Around the internet

Internett er full av fine ting i tillegg til alle de stygge. Det finnes trøst.

brumm

Får ikke til å linke videoene direkte til bloggen min, men gå inn her og skjekk ut de fantastiske videoene.

Reklame

Awsome!

http://gudhak.org/flash/old%20school%20daft.swf

Status

Sinnet jeg hadde i går har gått over, sånn delvis i hvertfall. I dag er bare nok en dag i kalenderen. Innser at jeg har eksamen neste uke, og jeg har aldeles ikke lest nok. Det gir meg en følelse av panikk. Jeg MÅ stå på denne eksamenen for å få gå videre. Hvis jeg ikke står, må jeg gå hele året om igjen, og det tror jeg ikke at jeg klarer. Har sånn angst at jeg ikke får til å lese. Hver gang jeg plukker opp en bok for å lese får jeg en følelse av det ikke nytter uansett, det er for mye å lese og jeg kommer ikke til å klare å lese nok uansett. Får vondt i magen og ordene begynner å flyte sammen i boka. Konsentrasjonen forsvinner ut vinduet, og jeg blir sittende å tenke på hvor jævlig det kommer til å bli når jeg stryker nok en gang. Helvette heller…Det er «bare» denne eksamenenen, et halvt år praksis og et halvt år bachelor skriving så er jeg ferdig utdanna og trenger ikke bekymre meg for skole igjen resten av livet. Det føles som en uoverkommelig barriære, men faen heller, jeg har jo klart skolegangen helt fram til nå. Selv om det har vært med et nødskrik, så har jeg tross alt kommet såpass langt. Jeg må klare dette, jeg må ta meg sammen.

Dagen preges også av ensomhet. Tenker en del på kjærlighet og kjæresterier. Kunne tenkt meg en mann, en som kunne tatt vare på meg. Problemet er jo at jeg må lære meg å ta vare på meg selv. Hadde vært så greit om jeg bare kunne hoppe over det og gå rett til å finne mannen i mitt liv. Akk og ve…

Satt på kafè i dag sammen med noen venner. De drakk øl og skulle ut på byen i kveld. Jeg klarte å holde meg unna alkoholen, selv om jeg hadde utrolig lyst på både en og to og tre øl. Jeg har lyst på en skikkelig fest! Men jeg stoler ikke nok på meg selv ennå til å drikke. Det er bare en uke siden forrige fylla førte meg rett på psykehuset. Kjennes ut som det er en måned siden.

Har lite energi, lite framtidshåp, lite tiltakslyst og er tung til sinns. Min gode gamle venn depresjon er tilbake. Har lyst til å sykemelde meg fra verden. Ikke ta stilling til noe, ikke gjøre noe. Bare sove.

Dagens positive ting: Jeg klarte å la være å drikke alkohol og jeg fikk låne 500kr hos ei venninne 🙂 Klapp på skuldra til meg.

Positive ting å se fram til: Å være ferdig med eksamen, uansett hvordan det går. Øya festivalen og Motorpsycho konsert!

Daddys girl

Jeg satt meg ned og skulle begynne å skrive ned historien om faren min. I en time satt jeg og skrev, ukritisk. Rablet ned alle historiene, de viktige hendelsene som har vært med på å forme meg til den jeg er. Jeg har gjort det mange ganger før, i et forsøk på å få utløp for følelsene mine.

I natt når jeg skulle gjøre det fikk jeg en åpenbaring som jeg burde fått for mange år siden, og en dør som har vært lukket inni meg i alle år, gled opp. De følelsene jeg sitter med nå er surrealistiske og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dem. Aller helst vil jeg bare lukke døren igjen så fort som overhode mulig og ty til selvskadingen for å få ting under kontroll igjen. Men ikke denne gangen.

Alltid når psykologer har spurt meg om sinne har jeg alltid sagt at jeg ikke blir sint, jeg blir bare lei meg. Det er først de siste årene jeg har innsett at det ikke er sant. Jeg blir sint, jeg blir forbanna og jeg mister kontrollen når jeg blir sint. Jeg blir så sint at det ikke er noen logikk i sinnet mitt, og det har ant meg at dypt inni meg fins det noe jeg er sint for, som jeg aldri har fått utløp for. En stor urett har blitt gjort mot meg, som jeg aldri har fått lov til å reagere på. Svaret har vært rett forran nesen min hele tiden, jeg har bare ikke latt meg selv se det.

Jeg er forbanna på faren min. For at han slo mamma, for at han ville drepe oss, fordi han har knust meg og henne psykisk utallige ganger, for all angsten han har påført meg, for de genene han gav meg (bipolar lidelse er arvelig). Så utrolig sint på han for alle de gangene han rakket ned på meg, personligheten min, utseendet mitt. Så sint for alle selvmordstruslene og forsøkene jeg har vært vitne til. Så sint!

Men jeg har aldri latt meg selv være sint på han, fordi jeg har blitt opplært til å tilgi han øyeblikkelig fordi han er syk. Jeg er opplært til å ikke bli sint. Jeg har aldri annerkjent at jeg er rasende på han. Jeg har kokt innvendig med et sinne i rundt 20 år. Tidvis har jeg rettet sinnet mot meg selv og andre, noe som har resultert i store ødeleggelser, og enda større grunn til å være sint. Jeg har spredd angst og sorg like mye som han har. Kanskje er det på tide at jeg prøver å skrive ned noe å sende det til faren min. Men igjen blir jeg sint, fordi han er sårbar, og jeg vet hvor vondt det er å høre at du i din sykdom har ødelagt andre. Gud, hvor jeg vet det! Jeg vil ikke gjøre han syk igjen, det fortjener han ikke, ingen fortjener det.

Jeg blir alltid så forvirret når jeg tenker på han, fordi det er så mye følelser, så mange historier, så utrolig mye som ligger mellom oss. Jeg blir trist, fortvilt, frustrert, sint og apatisk av hele temaet. Så jeg må bare prøve å fortsette å tenke og skrive for å få orden på alt. Mer om dette kommer nok om ikke så lenge.

Dårlig dag

I dag våkna jeg kl 20.45…jepp. Da hadde jeg sovet i 15 timer. Sto opp og så at sjefen min hadde sendt melding, og var litt irritert for at jeg ikke hadde kommet innom med sykemelding ennå. Så jeg tok bussen og gikk ett stykke i pøsregnet, så jeg ble våt inn til beinet.

På tur hjem skjekka jeg kontoen fordi jeg måtte på butikken. Der var det jaggu tomt. Så det ble bare kjøpt inn en middag. Vel hjemme igjen er katta sjuk i hodet og går bare rundt og mjauer. Jeg aner ikke hva han vil. Han har mat, drikke og reint do. Ikke vil han ha kos, og jeg har ikke energi til å leke med han. Han går meg på nervene.

Så snubler jeg innom finn.no og hybel.no for å se om jeg kan finne meg en plass å bo. Har bare en måned på meg, men det er ikke en jævla leilighet å finne som jeg kan ha råd til. Masse kollektiv, men keg kan ikke bo i kollektiv. Hvis jeg bor i kollektiv kommer jeg til å gå rundt med angst konstant, jeg haar erfart det tidligere. Så nå er jeg så nært å gråte som jeg har vært på ett år. Jeg er lei av alt. Det er mørkt og jævlig ute, noe som minner meg om at høsten ikke er langt unna. Så mye for positiv tenkning.

Forresten så er det i dag nøyaktig ett år siden jeg ble singel, og 3 år siden jeg møtte eksen min for første gang…

Til helvette med alt!

Å mestre selvskadingstrangen

Livet mitt har vært preget av selvskading siden jeg var i begynnelsen av tenårene. Det har vært en periode på 1 og et halvt år hvor jeg ikke skadet meg, og jeg vet at det er mulig å slutte helt. Nå har jeg vært inne i en periode med mye selvskading, men har bestemt meg for at nå skal jeg slutte. Jeg har derfor laget en liste over forskjellige strategier man kan bruke for å mestre selvskadingstankene. Noen av tipsene er fra mitt eget hode, andre er tips fra andre og noe har jeg funnet på det store internettet. Dette er like mye for meg selv som for alle andre der ute.

lister

• Skriv ned en liste over de tingene som motiverer deg til å slutte med selvskadingen. Noen velger å skrive det ned pådekorative kort eller post-it lapper som de kan henge på en korktavle eller lignende. Vær kreativ. Jeg har skrevet det ned på et ark.

• Skriv en liste over de negative konsekvensene av selvskading.

• Ha bilder av famile på veggen. Jeg synes det hjelper å ha bilder av familien min på veggen, fordi det minner meg på at de er glade i meg, og får vondt når jeg har det vondt.

• Lag deg et motiverings armbånd. Dette er et tips jeg fant på internett og selv har begynt å ta i bruk. Kjøp tråd og perler i forskjellige farger. Eksempel: 30 sorte perler for å representere hver dag i måneden. For hver dag du ikke skader deg selv legger du på en orange perle og tar bort en sort perle. Når du har klart en måned begynner du med et armbånd som er helt orange og setter på en gullperle for hver måned uten selvskading. Det finnes mange forskjellige måter å gjøre det på.
  

  Armbånd

«An orange ribbon or orange-and-white ribbon is an awareness ribbon for Self Injury Awareness Day (SIAD)

(March 1). SIAD promotes awareness and support of those people who self harm. They were formerly colored red, blue and black.»

• Dersom du ikke allerede er inne i psykiatrien eller har god kontakt med en fastlege om selvskadingen anbefaler jeg å forsøke å gjøre det. Det kan være vanskelig å starte opp en samtale med en lege om selvskading, men
  

  orange perler

  det er mye bedre å ha en fagperson du kan betro deg til. Dersom du ikke stoler på den legen du har, så skaff deg en ny! Du kan bytte fastlege 3 ganger i året, noe som kan gjøres her.

• Finn gode avledningsmanøvre. Hvilke ting er det som får deg til å tenke på noe annet? Det kan være å se på TV, strikke, ringe en venn, gå en tur eller hva som helst, så lenge det ikke omhandler smerte.

• For meg hjelper det  å skrive ned følelsene mine. Mental Helse har en internett-tjeneste som heter sidetmedord.no. Her kan du skrive ned hva som helst og sende inn. Det er taushetsbelagt og du får svar innen 3 dager. Et annet tips er å opprette en blogg eller skrive dagbok.

• Er du kreativ eller har en hobby av noe slag, så bruk den for det den er verdt. Gjør hjernen opptatt med noe annet, noe skapende. Ta bilder, sy, skrive, male, tegne osv. Få ut de negative tankene på en ny måte gjennom å være kreativ.

• Kast barberhøvelen. Det har jeg gjort. Du trenger ikke å gå rundt som en huleboer av den grunn du kan enten vokse leggene, noe jeg synes er veldig greit og lite smertefult, eller du kan kjøpe hårfjerningskrem. Veet har mange fine produkter, her er en oversikt.
  

  Hårfjerningsprodukter

• Dersom ingen av disse tingene hjelper prøv å hold en isbit i hånden til den smelter, riv i stykker papir og krøll det sammen, slå i en madrass eller pute. Ikke gi deg hen til selvskadingen.

Har du andre tips/strategier? Skriv en kommentar!

Tv-serie geek

Jeg er en TV serie geek. Det finnes ikke noe mer fantastisk enn å sette seg ned i sofaen med en tv-serie og gi seg hen til et nytt univers. Bekymre seg for noe annet enn sitt eget liv og forsvinne i andre liv og historier. Derfor har jeg laget et lite innlegg om 8 av mine favorittserier. Hva de handler om og hvorfor jeg liker dem. Dette er ment som en anbefalning til alle som leser dette.

Dexter

Dexter

Basert på Dexter bøkene skrefet av Jeff Lindsay. Handler om en sosiopat av en seriemorder, som dreper andre mordere. Hans adop

tivfar var poitimann og lærte han hvordan han skulle drepe andre mordere uten å bli tatt.

Jeg liker det fordi du heier på «den slemme». Han beskriver sin trang til å drepe som «the dark passenger», noe jeg kan kjenne meg igjen i. Serien har humor, selv om den er dyster og til tider morbid. Man får utrolig sympati for denne fyren. Michael C. Hall er en genial skuespiller som tar Dexterkarakteren fra bøkene til et nytt nivå.

ps. anbefaler bøkerne på det varmeste!

Dr. Gregory Hou

House

Han er sarkastisk, anti-sosial, pillenarkoman, kynisk og stoler ikke på noen. Hans mantra er «everybody lies.» Alikevel er han en lege, diagnostiker, som slipper unna med sine uortodokse tester og behandlingsopplegg.

Jeg liker serien fordi jeg er forelsket i karakterene. Særlig House. De siste sesongene har vist utrolig mye om hvordan det er å være pillenarkoman og ikke kunne ha et ordentlig forhold til noen. Noe jeg kjenner meg igjen i. Selv om jeg er sikker på at han ville hatet meg, skulle jeg ønske han var behandleren min! Eventuelt kjæresten min. Særlig de to siste sesongene har hatt et sterkt fokus på psykologien hans, og han ender opp med å bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg satt med tårer i øynene første episode av sesong 6, fordi det var så nært. I ❤ House!

Six Feet Under

Six Feet Under

Handler om en familie som driver et begravelsesbyrå (funeral home). De er fantastisk dysfunksjonelle, og alle karakterene er utrolig sterke. En av de jeg forelsket meg i er bipolare Billy. Det er en dyster serie, som man kan tenke seg, men med mye humor. Gjennom 6 sesonger blir man virkelig godt kjent med dem. Michael C. Hall spiller her en prippen, homofil begravelsesagent, noe som i seg selv er verdt å se serien.

Jeg liker den fordi den bruker mye tid på karakterenes forståelse av døden, som de naturlig nok preges av. Man kam filosofere seg igjennom episodene, eller man kan bare ta den for det TV dramaet det er. Igjenkjennelses faktoren er stor i flere av karakterene for min del, Brenda, Claire og Billy spesielt.

Greys Anatomy

Greys Anatomy

Skikkelig sykehus drama med masse intriger og romantikk. Hva mer kan en jente ønske seg? Vakre skuespillere og som oftest er historiene godt skrevet og produsert. Kanskje en av de mest vellykkede sykehusseriene?

Jeg liker det fordi noen ganger vil jeg bare gi meg hen til en annen verden. Virkelighetsflukt. Før gråt jeg under hver episode fordi jeg syns det var så rørende. Jeg kjenner ennå den tristheten, og den er litt forløsende, fordi det er ikke min tristhet, men kun fiksjon. Jeg liker og har stor sympati for karakterene. Ofte er episodene ganske så spennende også, så man får pulsen opp. Siste episode som ble sendt i USA gav meg nesten hjerteinfarkt!

Nurse Jackie

Nurse Jackie

Sykepleier Jackie lever et dobbeltliv. Hun er tobarnsmor og lykkelig gift. Hun er respektert sykepleier som alltid handler utifra pasientens beste. Hun er også pillenarkoman, og har et forhold med en kollega som ikke vet at hun er gift eller har barn. Ah, the drama.

Jeg liker serien for den deilige humoren og ironien. Edie Falco som spiller Jackie gjør en fantastisk jobb og er troverdig som få. Flott at det endelig kommer en serie som glorifiserer det å være sykepleier! Dette er dama du vil møte når du kommer inn for pumping eller selvskading!

Heroes

Heroes

Tilfeldige mennesker oppdager at de er i besittelse av superkrefter, og skjebnen bringer dem sammen for å bekjempe fiender som er ute etter å kontrollere dem, og i enkelte tilfeller drepe dem.

Jeg liker serien fordi karakterene har en fantastisk dybde, og fordi den tilbyr fullstendig virkelighetsflukt.I bunn og grunn handler den om den evige kampen mellom det gode og det onde. Mytologien er fantastisk, og serien er regisert slik at skjermen stadig fylles av vakre bilder.

FringeFringe

Fringe

Serien er en blanding av X-files og Lost. Faktisk er det samme fyren som har laget Lost som lager Fringe. Den har den klassiske oppskriften; en vakker kvinnelig FBI agent snubler over mystiske saker, hun får hjelp av en gal professor og han kjekke sønn. Sammen er de the fringe division. I serien utforskes alle paranormale temaer. Paralelle univers, tankelesning, samtaler med de døde, teleportering og all slags annen weird shit som du kan tenke deg.

Jeg liker det fordi det er en fantastisk virkelighetsflukt. Humoren treffer meg midt i hjertet, og kommer som regel fra den gale, men utrolig sympatiske professoren Walter Bishop. Sympatiske karakterer, og masse mystikk.

True Blood

True Blood

Vampyrene finnes, og de har kommet ut av skapet. Etter at japanske forskere oppfant syntatisk blod, trenger de ikke lengre å leve i skyggene. Hovedpersonen er Sookie Stackhouse og serien er basert på Charlaine Harris bøker om henne. Sookie er telepat og servitør i Bon Temps, en liten by i sørstatene. Hun forelsker seg i en vampyr, og etter dette kommer farene som perler på en snor.

Jeg elsker serien fordi jeg elsker bøkene, fordi Alexander Skarsgård (som spiller vampyren Erick Northman(sønnen til Stellan Skarsgård)) er utrolig vakker, faktisk drømmemannen min!!!! Karakterene er flotte, selv om de til tider blir overspilt.

Serien er etter min mening ikke like bra som bøkene, men på sin måte er den også fantastisk. Romantikk, sex, fare, mystikk, blod, gørr og gode historier. Nok en fantastisk virkelighetsflukt. Alexander Skarsgår blir også med videre i drømmene mine.

Jeg liker også

• Twin Peaks
• The IT Crowd
• Weeds
• Californication
• Mythbusters
• United States of Tara
• Black Books ❤ ( denne burde jeg skrevet mer om da den er definitivt en av de beste)

Men jeg orker ikke å skrive mer akkurat nå, så jeg linker heller titlene til IMDB.

Randomness, bilder

Tilfeldige bilder fra den siste tiden. Here goes:

jordbærsmoothie

framgang i puslespillet

3mm i venstre øre nå

Eksamensforberedelser i parken

This too shall pass

Favoritt glad-sangen min 🙂 Flotte, flotte videoen. Blir alltid så glad når jeg ser den og hører sangen. En av mine all time favoritter!

Seier!

Tjohei, i dag kom jeg meg opp klokken 11.30 og fikk dratt til legen 🙂 De prøvde å ta ut stingene, men sårene var ikke grodd ordentlig så de begynte bare å blø igjen. Sykepleieren var veldig hyggelig, og sa jeg skulle komme tilbake på fredag å ta ut resten av stingene.

Fastlegen min var selvfølgelig på ferie, men kom inn til en annen lege som jeg pleier å ha når hun er borte. Han er effektiviteten selv, så jeg fikk sykemelding og fornyet reseptene mine. Føles godt å ha fått gjort det som jeg har prøvd å gjøre i nesten en uke nå.

Etter at jeg var hos legen gikk jeg å la meg i en park og hørte på lydbok på iPoden min. Men det ble såpass varmt at nå er jeg hjemme for å ta en kald dusj og smøre meg inn med solkrem før jeg går ut igjen. Dagen er full av sol og varme, humøret er godt! Skal ta med kameraet ut å se om jeg får tatt noen bilder. Tjohei!