Emosjonell selvskading

Emosjonell selvskading er et begrep jeg selv har kommet opp med. Har prøvd å søke på det på internett, men det nærmeste jeg kommer er begrepet ikke-direkte selvskading. Det vil si risikoatferd.

«Ikke-direkte selvskading viser til et vidt spekter av kroppspraksiser som er destruktive for liv og helse, som røyking, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, risikoatferd og ødeleggende relasjoner.» (B Sommerfeldt   F Skårderud)

Jeg har kun i det siste innsett at jeg har drevet med en god del emosjonell selvskading. Det vil si at jeg har satt meg selv i visse situasjoner som har vært enten risikofylte eller svært emosjonelt belastende. Har prøvd å lese meg litt opp på det, men det finnes ikke så mye litteratur på området. Så hva mener jeg med mitt selvlanserte begrep? Jeg vil prøve å beskrive det med noen alt for virkelige eksempel fra mitt eget liv.

Eksempel 1

Jeg drikker meg full, alt for full. Så full at jeg ikke klarer å stå på beina, jeg må støtte meg. Det er en fremmed mann som snakker til meg på engelsk. Han vil bli med meg hjem. Jeg har allerede fått advarsel fra dørvakta og blitt nektet mer drikke i baren, så jeg tenker ikke noe mer over det. Kan ikke se ordentlig hvordan han ser ut, alt er bare tåke i synet mitt. På vei ut møter vi noen venner av meg, og jeg snubler, ler og blunker til dem. Han holder rundt armen min sånn at jeg klarer å stå. Når vi kommer i en mørk bakgate vil han at vi skal gjøre det der. Jeg ler og sier «Er du gal! Det går folk forbi her hele tiden.» Han åpner buksa si og prøver å dra meg nedover med makt. Jeg rister han av meg, snubler og ler. Ingen varsellampe går av i hodet mitt, eller gjør det det? «Bli med hjem til meg, så ordner det seg» snøvler jeg på engelsk. Det kommer noen forbi og det de ser er meg på kne og han med ryggen til. De begynner å le og rope stygge ting til meg, hvor mye jeg tar for et ligg. De behandler meg som ei hore. Jeg blir flau, han trekker opp buksa og drar meg opp. Vi begynner å gå hjemover til meg. Når vi er kommet halveis må vi gjennom en liten park bak en kirke. Jeg vet ikke om jeg faller eller om han spenner bein på meg, for jeg har ingen kontroll. Det eneste jeg vet er at jeg nå ligger på rygg i grusen. I det  jeg prøver å komme meg opp igjen er han på meg. Først ler jeg og sier, «det var da voldsomt så ivrig du var.» Han setter seg på brystet mitt og setter knærne sine på armene mine slik at jeg ikke får til å røre meg.

Han gjør ting med meg. Ting som gjør meg redd, ting som gjør at jeg ikke tør å kjempe i mot han eller rope på hjelp. Jeg vil ikke gå inn på detaljer. Da det hele var over gikk jeg rett til eksen min. Jeg hadde ingen rett til å blande han inn i det, men der og da var han den eneste trygge personen jeg kunne tenke på. Han fikk meg på sykehuset. Jeg snakket med politiet, men har ennå ikke formelt anmeldt saken.

Eksempel 2

Jeg sitter på gulvet i leiligheten og jeg stinker. Det er bare 3 dager siden jeg dusjet, men mye har skjedd. Jeg lukter av en annen kvinne, jeg lukter av en annen mann. Jeg lukter gammel fyll, svette, tobakk og angst. Men jeg må sloss for å gå i dusjen. For en eller annen del av meg liker denne lukten. Den minner meg på hvor ekkel jeg er, hvor lite verdt jeg er, minner meg om at jeg er menneskelig søppel. Flere ganger før dette har jeg hatt den samme følelsen med leiligheten min. Jeg vil ikke rydde eller vaske, fordi rotet minner meg om min egen udugelighet.

Eksempel 3

Jeg er kjæreste og samboer med en mann i 2 år som aldri sier han elsker meg. Ikke èn eneste gang. For hver dag han ikke sa «jeg elsker deg», så elsket jeg han enda høyere.

Eksempel 4

Jeg yppet på meg en guttegjeng på 10-15 stykker på bygdefest da jeg var yngre, uten at de hadde provosert meg noe særlig. Jeg hadde tidligere sett at de hadde sloss med noen andre og de var veldig anspente. Så jeg gikk bort og de rakket ned på mine kompiser og jeg rakket ned på morra deres for å si det kort. De sto rundt meg og lugga meg, kalte meg navn, tok på meg, dytta. Jeg ba om at de skulle grisebanke meg. De trakk kniv i samme øyeblikk som ei venninne dro meg ut av ringen de hadde dannet rundt meg. Jeg ble så forbanna at jeg slo hånda i veggen og brakk håndleddet.

Generell observasjon

Jeg har en tendens til å ville drikke når jeg vet jeg ikke burde. Misforstå meg rett: jeg kan drikke alkohol og ha en fin kveld sånn som alle andre. 90% av tiden er det sånn. Men de siste 10% har jeg drukket når jeg vet at jeg er for syk, og alle de gangene har jeg gjort vonde ting mot meg selv på ett eller annet nivå.

Er det noen andre som har lignende erfaringer? Jeg føler at jeg underbevist setter meg selv i farlige situasjoner når jeg er syk. Noe så banalt som å ikke se meg for når jeg går over veien (noe min lillebror måtte påpeke ovenfor meg etter en spasertur). Del gjerne om du har noen tanker rundt dette.

Til slutt vil jeg avslutte med noen velvalgte ord fra mitt favorittband Motorpsycho.

Plan #1 av Motorpsycho, tekst Bent Sæther
Queen bitch,slut child
I know you so well
you gave it all away,sister-
you gave it all away
but I know your eyes........

you’re just like me

Sick,filthy 
naked and abused
I’ve seen you all before
cos you gave it all away
you raped your own pride.....
      you put too much slack on your live wire
      saw too many thrills that killed your desire
      too many nights that paled your complexion
      and made you a «nigger» in their conception of life        
....just like me
you’re just like me

see that creep
couldn’t you just smash his face?
still don’t understand
what he’s doing in this place
I know I didn’t
when I was him
when I was him....

you’re just like me.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

5 responses to “Emosjonell selvskading

  1. Hei! Jeg fant bloggen din nylig. Sterk lesning, og jeg kjenner meg igjen i … en del. Som her. Særlig i forhold til drikking den siste tiden. Jeg har aldri drukket særlig før, eller, i den grad at man blir full – men oppdaget for ikke så lenge siden at det var ganske … jeg vet ikke – virkningsfullt? – i en dårlig periode. Og har hatt en teit tendens til det siden. Jeg kjenner også til dette med å ikke ville rydde, vakse eller dusje – for rot og skitt minner en liksom på udugelighet, som du skriver. Og blabla, nok om meg.

    Jeg synes det er trist du har det slik. Jeg synes det er trist du har gått igjennom ting du har opplevd i det siste. Som det du skriver om i nyere blogginnlegg. Håper alt blir bedre snart.

    • Hei 🙂 Så hyggelig at du legger igjen kommentar, og takk for positive tanker, det hjelper!

      Har snakket med en del mennesker etter jeg har skrevet dette innlegget, og deler av det kommer på trykk i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i desember. Det er tydelig noe flere kjenner seg igjen i, og derfor et interessant tema å skrive/diskutere.

      Dette med alkohol og rus generelt er skummelt, noe jeg har erfart the hard way. Mye på grunn av de psykiske diagnosene mine så er jeg mindre kritisk til rus, og konsekvensene av rus blir større. Det er et tankekors. Virkelighetsflukten rusen gir kan føles som balsam for sjelen, men det er et farlig spill.

      Har klart å holde meg unna alkohol i over 2 måneder nå 😀

  2. Tilbaketråkk: Om selvskading « Dystopisk Kaos

  3. Ikke all selvskading er synlig: http://liseliten.com/2009/11/17/ikke-all-selvskading-er-synlig/

    Mange som har det som deg, du er ikke alene ❤ Psykisk selvskading er vondt! Man er stygg med seg selv, eller man tar ikke vare på seg selv. Jeg har også dårlige erfaringer med alkohol + dårlig psyke. Noe jeg helst nå nylig har prøvd å ta hensyn til..

  4. Tja – veit ikke helt om det faller innunder samme kategori, men… Emosjonellt var det jo.

    For bortimot to år siden kom jeg meg ut av et forhold som mot slutten gjorde meg heller deppa, fordi han var alt anna enn interessert i meg – satt bare foran PCen og spilte WoW dagen lang. Ignorerte meg fullstendig store deler av tiden. Det forholdet burde vært avslutta drøyt et år tidligere, da han var utro mot meg, men jeg var for glad i’n / for glad i å hate meg sjøl til å gjøre noe med det der og da.

    Sjøl presterte jeg å innlede et seksuellt forhold (les: fuck-buddy-opplegg) med en kompis rett etter dette forholdet. Jeg visste veldig godt at han ikke var ute etter noe mer… og etter ei stund gjorde det meg litt forvirra, i og med måten han oppførte seg på – behandla meg nesten som en kjæreste, uten å være, eller ville være, det. Men men. Tok et par smårisky valg, med tanke på steder å ha seg på og litt sånn…

    Var fryktelig gøy.
    Sånn i ettertid har jeg vel mer eller mindre innsett at jeg muligens var i en litt småmanisk periode akkurat da. Jeg gjorde ting, planla ting, jeg normalt sett ikke ville ha begitt meg ut på.

    Og så røyker jeg, da.
    Heheh.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s