Tankespinn

I dag (i natt) skal vise seg å være en av de tidene det er vanskelig å prøve å slutte å skade seg selv. Når jeg prøver å tenke på hvor følelsen startet, hvor alt kommer fra, finner jeg ingen svar. Det er noe som har ligget i bunn og sakte men sikkert kommet opp mot overflaten.

Jeg føler meg dum, og teit. Alle de gode gamle tankene.

Finner ikke ord lengre. Vet ikke hvor de ble av, alle ordene. Beklager mye dårlig formulering. Masse tanker og liten evne til å formulere de ordentlig, så det blir kanskje litt mye random babbel.

Tenker på om jeg skal legge meg inn igjen. Men hva tjener jeg egentlig på det? Jeg vil være hjemme sammen med katten, jeg vil spise hva jeg vil, når jeg vil. Jeg vil ha tilgang til internett, og jeg vil lade mobilen og iPoden når faen jeg vil. Jeg vil stå på den jævla eksamenen! Jeg vil så forbanna mye, og noen ganger så lurer jeg på om det er vits i å kjempe alle slagene, for er ikke krigen allerede tapt? Jeg vil bare være bevistløs helt til ting på magiskt vis ordner seg. Sove helt til jeg en dag våkner opp lykkelig, full av håp og klar for livet. Våkne opp en dag og bare gå rett ut for å finne drømme-mannen. Det er vist viktig for meg, har jeg innsett det siste året. Dette med en mann, en kjærlighet. Skulle ønske det ikke var det, for det er forbanna slitsomt, og forbanna vondt.

Ok, det hele bunner i at jeg er redd, forbanna redd for at jeg aldri kommer til å bli noens bestevenn igjen. At jeg aldri igjen kommer til å bli noens kjæreste. At jeg aldri skal klare en utdannelse, at jeg aldri skal finne lykken. Jeg er redd for at det ikke finnes noen frelse, ingen framtid og ingen bedring. Og for å være forbanna ærlig så savner jeg kjærlighet-det å ha noen å elske, som elsker deg tilbake. Jeg har mistet håpet. Hvertfall for i dag. Kanskje dukker det opp igjen en annen dag.

Ikke noe mer babbel for i kveld. Nå skal jeg prøve neste teknikk, som er distraksjon, sette på en film på macen og se på den helt til jeg sovner.

Little angel, go away
Come again some other day
Devil has my ear today
I’ll never hear a word you say
He promised I would find a little
Solace and some peace of mind
Whatever, just as long as I don’t feel so
Desperate and ravenous
So weak and powerless

Weak and Powerless- A Perfect Circle

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag, Sykdom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s