Monthly Archives: august 2010

Bolig-schmolig

Visninga gikk greit, og leiligheta var veldig fin, men…

For det første skulle huseier ha 22 000 i depositum, og 7200 i husleie for en leilighet på 29 kvm. Det er helt hull i hodet spør du meg. For det andre virket huseier direkte frekk og lite sympatisk. Jeg ble oppringt nå og hun stilte masse personlige spørsmål og var brautende og uhøflig. Så jeg fikk en ekstremt dårlig magefølelse på hele leiligheta, og ved spørsmål om lavere depositum fnyste hun bare. Så jeg sa at jeg ikke lengre var interessert.

Hva er det som er galt med huseierne i denne byen? De er så kyniske og vil presse stakkars fattige studenter for hver en krone de har, uten noen slags form for sympati. Jeg blir kvalm.

NSO (Norsk Student Organisasjon) streber etter 20% dekning av studentboliger, noe som krever over 12 000 nye s´boliger på landsbasis. Da er 20% av dagens studemasse dekket. Regjeringen har bevilget 1000 nye studentboliger årlig på landsbasis. I tillegg er det forventet en økning på 33 000 flere studenter de kommende årene, på toppen av dagens studentmasse. Det sier seg selv at det ikke går opp. Har vært en del i media i det siste om studenter som sliter med å finne seg plass å bo. I Trondheim har de måttet opprette et tilbud hvor man kan få bo i en sal i en køyeseng for 180kr dagen de første studiemånedene. Samtidig har du hushaier i byen som tenker på hvordan de skal få lurt uvitende studenter inn i håpløse kontrakter, hårreisende leiepriser, og leiligheter fulle av helseskadelig muggsopp. Jeg sier det igjen: «Jeg blir kvalm!»

For sikkerhetsskyld er det ikke lov til å ha husdyr i studentboliger, og du må bo i kollektiv dersom du ikke har samboer eller familie. Dessuten står det 2000 studenter på venteliste bare i Trondheim. Så værsågod. Go fish!

1 kommentar

Filed under Politikk, Skole, Studentpolitikk

Skjer det noe i dag?

I dag skjer det kanskje noe i forhold til leilighet.

Jeg har vært så fortvilt at jeg har kastet ting i veggen og brølt til katta. Tårene har kommet fram og jeg har ligget søvnløs på grunn av dette i nærmere 2 måneder. Vært så fortvilt at jeg faktisk har trodd at jeg må bo på gata. Det har vært krisestemning og mer til.

I dag fant jeg en annonse med ledig leilighet rett over bakgården, i samme bygård. Den er noe dyrere, men jeg tror den er ganske så mye finere. Visning i dag kl 18. Kjære gud som jeg håper jeg får den. Hadde vært helt genialt å bare flytte rett over bakgården! Jeg skal ikke ta gledene på forskudd, men tror jeg har ganske gode sjanser siden jeg bor så nært, og den utleieren har sikkert hatt kontakt med min utleier, og dermed har jeg jo gode referanser derfra. Så jeg krysser fingre, tær og alt som er for at jeg skal få den. Er perfekt beliggenhet og da slipper jeg å tenke på å ordne med flyttebli og sånne ting. Værså, værså snill at det går!

Så har jeg også snakket med det advokatfirmaet som har kjøpt opp gården. De vil helst selge leilighetene hver for seg, men han skulle ringe meg i morgen med et tilbud. Han sa at han ikke ville kaste meg på gata, så vi skulle nok få til en løsning.

Så uansett så må det jo ordne seg snart. Ikke sant? Håper på leiligheten jeg skal på visning på i dag. Å gud som jeg håper! Kryss fingrene sammen med meg 🙂

1 kommentar

Filed under Hverdag

Dag 2

Klarte å forsove meg til skolen i dag, selv om jeg gikk å la meg i 16.00 tiden i går. Våknet kl 12.00 i formiddag og gikk dermed glipp av hele stressmestringskurset. Curses! Hadde veldig lyst å få med meg det.

Men nå er jeg ihvetfall på skolen, og har kurs om veiledning i praksis. Oh yeah.

Følelsen i dag er litt bedre. Mindre dommedags følelse, ingen alvorlig anst så langt. Så jeg satser på at dette går bra.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

G`natt

Gikk å la meg med en gang da jeg kom hjem, altså rundt 15.30 og våkna kl 00.15. Hadde den veldig flott drøm, drømte at jeg møtte Aleksander Skarsgård og vi ble forelska. Han var drømme-mannen og vi var lykkelige 🙂 For en gangs skyld var det ikke noe mareritt, men koselig pauseunderholdning.

Lurer du på hvem han er? Skjekk ut denne artikkelen fra dagbladet i dag.

Nå skal jeg se den siste True Blood episoden og prøve å sove noen timer til. Er helt utslitt etter denne dagen. Er ikke like negativ nå som jeg var da jeg kom hjem. Forhåpentligvis er det bare en tilvenningssak, og det blir lettere etterhver. La oss å håpe det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Internetthandel

Ok, så klarte jeg ikke å dy meg…Budsjettet er sprengt for lengst, og gudene vet når lånekassen klarer å få ut fingern og utbetale studielånet. Men skitt au, det var så billig, og de var så fine. Det er livsfarlig med internetthandel. Jeg kan sitte å shoppe under gørrkjedelige jussforelesninger (og samtidig blogge om det:P), ikke bra. Her er det jeg har bestilt på nettet i dag.

tunell

Bestilt i lilla

plug

Bestilt i lilla og chrystal

plugorg

scull

Disse var super-søte

blommor

Begrunnelsen for dette er at siden jeg har utvidet hullene i ørene har jeg ikke lengre noen øredobber jeg kan bruke, og jeg vil ha et variert utvalg, noe for en hver annledning. Jeg er jo tross alt jente 😉 Alle er i 8mm, det er der jeg har tenkt å stoppe. Er på 6mm på det ene øret og 5mm på det andre, så det blir snart! Gleder meg til de kommer i postkassa.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bilder, Detaljer om meg, Mote

Hold hodet over vannet

Jeg er ikke i særlig godt humør akkurat nå, noe dette innlegget bærer preg av. Jeg måtte bare få ut all usikkerheten og angsten ett sted, og dette er et ganske bra sted.

Denne dagen har vært berg og dalbane til tusen. Følelsene mine har vært i høyspenn og jeg har fektet unna to mindre angstanfall allerede. Nå har jeg angsten sittende dypt i magen, han har flyttet inn.

Klokken 14.00 begynte magen min å takke nei til dette. Det kjentes ut som en granat gikk av, i magesekken min, eventuelt at jeg uvitende hadde drukket en halvliter napalm. Magesyre-angrep med stor M. Det var flere ganger jeg var oppriktig redd for at jeg skulle prosjektilspy på hun som satt forran meg i forelesningssalen. Kom meg på toalettet og fikk opp litt magesyre og galle.

Så rett etter skolen gikk jeg på apoteket og handlet inn remedier, og deretter gikk jeg for å kjøpe mat. «Mat» er vel å ta litt hardt i. Det eneste jeg har spist de siste dagene har vært Nutrilettbarer og væskeinntaket har jeg prøvd å holde til smoothies eller juice for å få i meg næring. Etter å ha tatt varene ut av posen innser jeg at jeg er tilbake på et spor jeg ikke vil være på, men jeg husker ikke hvordan jeg snudde. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, det er bare i perioder at jeg ikke klarer å spise. Det handler ikke om å bli tynn, det handler om at jeg ikke klarer tanken på mat, jeg blir kvalm. Det nærmeste jeg kommer er Nutrilettbarer og biola/smoothies/juice. Det er da bedre enn ingenting. I andre perioder igjen har jeg tendenser til overspising, så hvis du ser på det store bildet går det vel opp i opp.

kosthold

Frokost, lunch, middag og kveldsmat

Dagens dårlige tanker: Trang til å kvele alle flisespikkerne i salen som vil terpe på «tenk om…» scenarioer. Angst, paranoia, pressende hodepine som om hodet mitt har blitt skrudd fast i en skrustikke.  Frykt, akutt depresjon og følelse av isolasjon. Motløs, trøtt…Mest lyst til å krype inn under dyna hjemme og bli der, helt til noen kommer og henter meg og tar meg med til psykehuset, hvor jeg der kommer til å ligge under dyna resten av livet. Gi opp, full resignasjon. Takk for i kveld.

Til min store skrekk oppdaget jeg i dag at flere av mine med-studenter i kullet har fått praksisplass på steder hvor jeg går/har gått til behandling. Steder hvor det finnes journaler og papirer med alt det mørkeste av det mørke grumset i psyken min. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram med det.  Jeg sa diskre til en av veilederne at jeg gikk til behandling på DPS og ønsket ikke at noen av mine med-studenter skulle lese i journalen min. Hun forsikret meg om at alt blir loggført, og dersom de leser min journal uten avtale med sin veileder er det grunn til å ikke få godkjent praksisen. Jeg kan umulig få dekket alle steder der mine journaler kan lekke ut. Vi er jo utplassert overalt. Det enkleste og beste er vel å si ifra til de jeg vet skal i praksis på disse stedene. Si at jeg går i behandling der og be dem om å ikke lese i mine papirer dersom de får de utdelt som en case studie. Jeg føler meg plutselig veldig naken, og veldig sårbar. Ikke krise-maksimer nå, krise-minimer.

Det er sikkert ikke bare meg som har «mørke hemmeligheter» i journalform på diverse steder spredt rundt i distriktet. Det er sikkert flere som leser gjennom listen i dag og får kaffen i halsen. Jeg nekter å tro at jeg er den eneste av 75 personer som er redd for at en av de andre skal finne noe gruff. Men fy flate for en ekkel følelse det er. Jeg prøver hardt å krise-minimere og ikke krise-maksimere dette.

Etter gjennomgang av det kommende året får jeg en synkende følelse i magen. Jeg kommer ikke til å klare det. Det er for mye press, for mye jeg må prestere. For mange dager jeg må holde oppe fasaden, for mange dager hvor jeg er nødt til å ha beinhard disiplin mot meg selv. Ser på datoene jeg har fått utdelt og begynner å planlegge. Planlegger når jeg kan bli syk, når jeg kan senke forsvaret ørlitegrann. Bite tennene sammen, holde pusten… Jeg kan ikke komme opp for å puste før i februar, og da kun bare i en uke eller to. Ellers må jeg holde meg oppe. Holde hodet over vannet. Møte opp hver dag, lese hjemme, produsere oppgaver og forberede meg på hjemmeeksamen og muntlig forsvar av den. Samtidig har jeg deltidsjobben å tenke på. Vær så snill, la meg bare klare dette året, så kan jeg få et sammenbrudd neste år. Kan vi ikke gjøre den avtalen kjære Delirium? Gi meg energien nå, så kan vi samle opp galskapen i ett år og vi kan slippe den løs sammen i juni 2011?

Jeg vil gi meg hen

Dagens gode tanker: Glede, spenning, forventningsfull, lettelse, full av energi, pågangsmot, tro på meg selv. Disse tankene var flyktige, men de var der. Hadde også et mindre shoppe sammenbrudd, som jeg kommer tilbake til senere i dag.

Jeg gleder meg til de nye erfaringene, å lære og se de tingene jeg skal se. Å bli et rikere menneske full av kunnskap og kompetanse. Det er innenfor min rekkevidde, og jeg skal klare det. Jeg nekter å gi opp, denne kampen må jeg kjempe meg igjennom. Koste hva det koste vil. Gode resultater vil uunngåelig komme dersom jeg klarer å holde disiplin med meg selv,virkelig vil.

Slagplanen:

  • Bygge opp et system av gode hjelpere rundt meg, profesjonelle hjelpere. Få en ordentlig behandler.
  • Få utredning på personlighetsforstyrrelse, søvnfase syndrom og mer kunnskap om PTSD og dissosiasjon.
  • Få orden på medisinene, følge legens råd om seponering.
  • Be om hjelp når jeg trenger det, ikke la det gå for langt. Ikke la det gå til barberblad og skalpel før jeg tør å be om hjelp.
  • Få skikk på søvnen min.
  • Ikke ta på meg ekstravakter på jobb. Penger er ikke alt, helsa er viktigst.
  • Vær åpen og ærlig med hjelperne jeg har til rådighet. Ingen kan hjelpe hvis de ikke vet hva som er galt.
  • Få orden på kostholdet.
  • Få en plass å bo.
  • Krise –MINIMER Word of the day!

Fortsatt denne forfærdelig håpløse frykten og følelsen av desperasjon. Følelsen av å ikke kunne holde hodet over vannet lengre.Om en uke må jeg sannsynligvis kaste alt jeg eier og bo på gata. Jeg klarer ikke å forholde meg til dette stort lengre.

Nå er jeg nødt til å medisinere meg bort til en annen planet, jeg må ha søvn og ro. Kanskje er det bedre når jeg våkner?

Nede på bunnen i det mørke hav
Sitter en liten djevel og gråter
Og vi synes alle synd på han
Til han begynner å le
Da først ser vi alvoret i det
Er det mørke skyer på himmelen
Som kommer seilende på vinden

Og solen skulle stått opp
Og varmet min kropp
Men den har allerede gått ned
Gått ned i havet et sted

Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg flyter
Hvordan føles det å bare sveve med
Jo takk du, så lenge jeg flyr
Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder…
Hodet over vannet

Vi hører det blafrer i flaggermusvinger
De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger
Det er til månen vi må forholde oss
Den er som sne, når den glitrer i vannet
Og mye skjer mellom fire vegger
Vi tenker, det er visst derfor vi er

Og solen skulle stått opp
Og varmet min kropp
Men den har allerede gått ned
Gått ned i havet et sted

Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg har tv
Hvordan føles det å bare sveve med
Jo takk du, så lenge jeg flyr
Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder…

Hold hodet over vannet

-Prepple Houmb & Morten Abel – Hodet Over Vannet

Grusom synth og gitarsolo parti på denne sangen, men ellers er den veldig fin. Spotify it!

Legg igjen en kommentar

Filed under Angst, Bilder, Detaljer om meg, Hverdag, Sykdom

Våkenatt og urolige bein revisited

Ah, dette innlegget ble vist ikke publisert i natt alikevel. Internettet mitt datt sikkert ut eller noe. Så her er det, noen timer etter det ble skrevet:

Noen ganger hater jeg nettene, andre ganger er natten min eneste venn.

Denne natten liker jeg ikke noe særlig. Jeg hadde tenkt å prøve å få sove, men det blir vist ikke noe av det. Jeg tok alle medisinene, til og med de beroligende, men søvnen vil ikke komme. Ironiskt nok leser jeg Sandman på sengen, men han ville vist ikke besøke meg i natt. Klokken er 03.22, fire timer til jeg må stå opp. Er det vits å prøve å sove nå? Tilbake til det evige dilemmaet: Hva blir værst? Å stå opp etter kun tre timers søvn, eller å ikke sove i det heletatt? Kunne ikke natten bare være over nå, så kunne jeg begynt dagen, fått hjulene i gang. Disse timene hvor jeg sitter alene i natten og ikke gjør annet enn å vente på dagen virker så meningsløse. Jeg er for sliten til å kunne gjøre noe fornuftig, men samtidig for våken til å kunne sove.  Jeg vil ha noe godt, noe søtt. Skal tro om jeg gidder å gå på 7/11 å kjøpe meg noe…Nei, det blir for dumt å gå ut for å kjøpe sjokolade klokken halv fire om natta. Ikke det at jeg har noe bedre å gjøre.

Jeg vil forresten takke Tine som ga meg tips om dette med å ha urolig bein når man skal sove. Det er utrolig nok et kjent fenomen og en diagnose som heter restless legs (urolige bein), og det klassifiseres som en søvnlidelse. Her er noen kjappe fakta:

  • Symptomene er krypende, stikkende og ubehaglige sansefornemmelse i bena. Særlig er området mellom kneet og ankelen utsatt. I alvorlige tilfelle kan symptomene også manifestere seg i armene.
  • Man føler en lettelse av symptomer ved bevegelse av bena.
  • Hele 14 prosent av den norske befolkning har lidelsen.
  • De fleste med urolige bein som søker medisinsk hjelp har slitt med søvnproblemer i lengre tid.
  • Mange pasienter med urolige ben har ofte rytmiske muskelsammentrekninger i bena om natten og er plaget av hyppig oppvåkning iløpet av natten.
  • Både jern og magnesium mangel kan være årsak til lidelsen
  • Noen medikamenter, blant dem antipsykotika, noen typer antidepressiva, SSRI og litium kan gi urolige ben som bivirkning.

Kilde: Lommelegen.no

Tips og triks: «Ved kribling i bein og armer (såkalt restless legs), og ved leggkramper, er et kjerringråd å spise fem (5) einerbær. De tygges eller svelges hele. Overskrid aldri denne doseringen. Personer med svakhet i nyrene skal ikke spise einerbær, og heller ikke gravide da disse stoffene kan være skadelige. » 🙂 Kilde

På diverse forumz på nettet er det flere som forteller at det hjelper å binde en ulltråd rundt ankelen for å lette symptomene, noe som får meg til å tvile på at denne diagnosen har en fysisk forklaring, men heller bunner i noe psykisk. Typisk…

Legg igjen en kommentar

Filed under Detaljer om meg, Søvn

Back to school

Ble vist ikke noe søvn på meg i natt…Lå i sengen i 3 timer uten å bli trøtt nok. Alle knappene i hjernen står på «off», men det er den siste knappen som lyser i grønt «on» som jeg ikke klarer å finne. Klarer ikke å få skrudd den også av sånn at jeg får sove. Så da ble det rise and shine klokka 05.00 i natt, da ga jeg opp og gikk i dusjen. Noen timer senere sitter jeg i forelesningssalen.

NOIA!

En sal full av mennesker, masse målbeviste, faglig sterke og snart ferdig utdannede sosionomer og barnevernspedagoger. Det er nok til å skremme en hver stakkar sjel som har sittet alene i leiligheten sin i månedsvis. Jeg kommer alltid først på morgenforelesninger når jeg ikke har sovet natten før. Sjokket da de andre begynte å renne inn døren var overveldende. Så mye lyd, så mange øyne. Ser de på meg? De ser på meg. Hvorfor seg de på meg? Har jeg noe i ansiktet? Synes de jeg har lagt på meg i ferien? Synes de håret mitt er stygt? Mistenker de mørket inni meg? Kan de se hva jeg er? Nei, nei, nå er det noiaen som snakker, de ser på deg fordi de ikke har sett deg på lenge og registrerer kun at du er tilstede. Ingen av de har tenkt å utfordre deg til en brofenbrenners-utviklingsmodell- duell ved solnedgang. De vil deg intet vondt, bit tennene sammen, smil til de som smiler til deg.

Så dukker de opp som perler på en snor. Mine trygge ansikter og faste holdepunkter i kaoset. Jentene som jeg hadde praksis med i vinter, og bodde sammen med i 2 måneder. De setter seg ned ved siden av meg, og alt løsner. Smilet er tilbake på munnen min, og det er ekte. Vi gjenforteller sommeren til hverandre, og det er ingen pinlige stillheter eller subtile hint om kommende undergang. Jeg har glemt at disse jentene finnes. De er en del av min omgangskrets, og de er med på å gjøre skoledagen mer levelig og mindre angstpreget.

Jeg er tilbake på skolebenken, etter noe som føles som 10 år. Dagen begynner med jussforelesning om personvern, noe som jo forsåvidt er veldig greit å kunne noe om, hadde det ikke vært for min forelesers omstendige måte å formulere seg på, og hennes tydelige hat ovenfor alt som heter sosiale medier. Så da er det forfærdelig lett for meg å snike meg innom Crazy Factory Jewlery og se på alle de flotte greiene de har til ørene mine. Fant siden gjennom bloggen til Lise 🙂 Skal bestille masse derfra når jeg får inn stor-stipendet, hoho, jeg gleder meg allerede til å få pakken.

Jeg er parat til å kjempe mot de resterende timene med koffein, nikotin, sukker og internett som mine våpen mot søvnen.

2 kommentarer

Filed under Detaljer om meg

Døgning?

Døgne eller ikke døgne, det er spørsmålet. Er det noe jeg virkelig hater med huet mitt så er det det forbanna maset med søvnen. I morgen jeg stå opp kl 07.00 og da melder det seg øyeblikkelig en del spørsmål.

  • Skal jeg ta medisinene og håpe på søvn?
  • Skal jeg ikke ta medisinene og håpe på søvn?
  • Skal jeg ikke ta medisinene og satse på å døgne?
  • Kommer jeg i det heletatt til å klare å stå opp hvis jeg tar medsinene?
  • Kommer jeg til å få sove hvis jeg tar medisinene?

I morgen må jeg være på skolen til i 08.00 tiden, og etter skolen skal jeg rett på visning. Så la oss si at jeg er hjemme i 18.00 tiden senest. Det betyr at jeg kan ta tidlig kveld i morgen og sove de 12 timene jeg trenger for å føle meg trygg på at jeg kommer meg opp på tirsdag. Det er nemlig ikke bare det at jeg ikke får sove som er problemet, problemet er også det at jeg har så store problemer med å stå opp når jeg først har sovnet. Selv om vekkerklokka står på er det ikke sikkert jeg hører den, jeg har ligget i vekkeklokkekiming i flere timer og sovet før. Som oftest tør jeg ikke å sove når jeg må opp tidlig, men med tanke på den nye livsstilen som begynner fra og med i morgen er det umulig for meg å ikke sove om nettene helt fra til 10. desember.

Sist jeg døgna, før jeg skulle ta bussen til Oslo, ble jeg jo skikkelig dårlig, så hva om jeg blir det i morgen også om jeg døgner. Så mye å holde styr på, så mye stress for noe så banalt som søvn. Jeg vil ha normal og god søvn, og jeg vil ha det nå.

I det siste har jeg vært plaga med en rar følelse i beina etter jeg har lagt meg. Vet at dette høres helt sprøtt ut, men det er akkurat som om jeg bevege de, som om de ikke har fått med seg at jeg har lagt meg og de vil ut på tur. Det er helt merkelig. Har hatt det sånn noen ganger tidligere også, det føles helt merkelig, jeg bare bevege de. Etter jeg har sovna våkner jeg mange ganger av at jeg sparker katta (som utrolig nok aldri lærer og legger seg ved beina mine hver natt) eller veggen. Sær følelse, noen som har opplevd noe lignende?

Så hva lander jeg på? Tror jeg skal prøve å legge meg uten å ta medisinene (beroligende) og se hvordan det går. Har ikke særlig store forhåpninger, men vi får se hva natten bringer. Har ikke hatt «normal» døgnrytme hele livet, og det siste året har vært særlig ille, så det blir en slitsom høst.

søvn

Googlet

4 kommentarer

Filed under Medisiner, Søvn, Uncategorized

Angst

Da har jeg konferert med min kjære eks-kjæreste som har sagt ja til å være gjesteblogger 🙂 Snille mannen. Han vil sannsynligvis iløpet av måneden (han har en tendens til å være treg, men skal prøve å få litt fortgang på han) ha klart å forfatte et innlegg om angst, noe han har alt for lang erfaring med. Resten får han eventuelt fortelle selv. Dette er bare en såkalt «teaser». Så stand-by for et innlegg om angst, og angstmestring folkens!

2 kommentarer

Filed under Uncategorized