Manic depression is touching my soul
I know what I want but I just don’t know
How to, go about gettin’ it
Feeling sweet feeling,
Drops from my fingers, fingers
Manic depression is catchin’ my soul
Woman so weary, the sweet cause in vain
You make love, you break love
It’s all the same
When it’s, when it’s over, mama
Music, sweet music
I wish I could caress, caress, caress
Manic depression is a frustrating mess
Well, I think I’ll go turn myself off,
And go on down
All the way down
Really ain’t no use in me hanging around
In your kinda scene
Music, sweet music
I wish I could caress, caress, caress
Manic depression is a frustrating mess
Nerve 
Well she’s walking through the clouds
With a circus mind that’s running round
Butterflies and zebras
And moonbeams and fairy tales
That’s all she ever thinks about
Riding with the wind.
When I’m sad, she comes to me
With a thousand smiles, she gives to me free
It’s alright she says it’s alright
Take anything you want from me,
Anything.
Fly on little wing,
Yeah yeah, yeah, little wing
Joda, den gode Hendrix fikk både sagt og spilt det – jeg har aldri opplevd en gitarist som til de grader spiller som om gitaren var en forlengelse av hans egen kropp og sjel. Det er helt magisk å se og høre noen av de gamle konsertopptakene, men samtidig trist å tenke på hvilken vanvittig begavelse som gikk fra oss så alt for tidlig.
Jeg har lest bloggen din en stund, men uten å kommentere – og nå syntes jeg det var på tide å gi meg til kjenne som leser. Det blir fort litt klamt å «sniklese» en såpass personlig blogg uten å kommentere synes jeg. Og så fikk jeg akutt hjemlengsel da du for et par dager siden la ut noen bilder fra byen der jeg vokste opp.*smiler*
Bortsett fra det, er jeg litt tom for ord, for det er en sterk og modig blogg/dagbok du skriver Nerve. Jeg vil bare ønske deg alt godt framover, og håper du gradvis kan få til å forlenge de «gode» periodene til de helt overskygger og fortrenger de «dårlige», med eller uten medisiner.
Det å være menneske innebærer alltid en viss grad av smerte og savn tror jeg, men samtidlig skal det hele være håndterbart. Det er ofte en vanskelig balansegang, men jeg håper og tror du kan finne den!
*klem*
(Så var jeg visst ikke helt tom for ord likevel..)
Tusen takk for det 🙂 glad for at du kommenterer også. lurer fælt noen ganger når jeg ser på statistikken hvem alle de «tause» leserne er 😉
Jimi var en flott fyr, han viste hva han gjorde. En sann poet og gudebegavet gitarist! Synd det gikk som det gikk med han.