Oppsummering; Oktober

Bra ting i Oktober:

• Fått meg nye venner, som til og med er naboene mine 🙂
• Holdt ut i praksisen, dog litt fravær.
• Skreiv meg ut fra DPS`en og bor hjemme.
• Klarer å være alene hjemme.
• Har fått trent en del
• Klarte å være ute på byen i noen timer

Nye ting jeg har gjort:

• Lært mye nytt i praksisen.
• Begynt på ny medisin som skal hjelpe mot angst og uro

Gode innkjøp:

• Ny parkas som er varm og god.
• Varm og god ulljakke
• Støvletter.

Dårlige ting i Oktober:

• Flere selvskadings episoder.
• Intox.
• Har nå gått opp 10 kilo på 2 md.

Ting å se fram til i November:

• Mamma kommer på besøk.
• Ny Harry Potter film på kino

Mål for November:

• Holde meg unna legevakta. IKKE MER SELVSKADING!
• Slutte helt på Efexor (det har vært en del forsinkelse i den avdelinga).
• Fortsette å bedre photoshop ferdighetene mine.

Reklame

Bilder fra den siste tiden

Halloween kostymet

Dagbok

Ny TV

Ny jakke

Ferdig puslespill

En time

Nå står jeg i det, i den timen jeg ga meg selv til å utsette avgjørelsen.

Jeg har vært ute på byen igjen i dag. Tenkte jeg skulle gi det en siste sjanse før jeg avskreiv det totalt. Var litt fraværende og dissosisierte masse på vors. Hadde tenkt å bare dra ut, si hei til en kompis og dra hjem igjen. Men da jeg kom til utestedet var det faktisk såpass koselig at jeg ble der noen timer, og takla det kjempefint. Hadde det direkte morsomt. En fyr jeg så vidt kjenner high fiva meg og kalte meg en freak, i ordets positive forstand. Ble sjekka opp av en tafatt fyr som jeg klarte å bare le av. Det gikk veldig fint i mange timer, men så kom det tilbake. Suget i magen, kaldsvetten og følelsen av nå går alt til helvette. Hadde heldigvis vært såpass frampå at jeg hadde med meg medisinene ut i tilfelle noe slikt skulle skje (ikke noe legen hadde vært fornøyd med, men pytt, pytt C`la vie). Akutt skadetrang, hva som helst, hoppe i elva.

Kompisen min så på meg at jeg sklei ut og spurte hvordan det gikk. Forklarte kjapt og fortalte han om den nye times regelen min. Jeg er nødt til å utsette avgjørelsen om selvdestruktivitet med minst en time. Noe som skal gi meg tid til å tenke og ikke bare hoppe på impulsene mine som jeg er veldig flink til. Så jeg gikk for å kjøpe meg snus, og deretter hjem. Nå er timen nesten gått og jeg føler ikke behov for å skade meg selv lengre. Det er ikke helt bra i topplokket, men jeg klarer å se det positive i at jeg klarte meg bra i flere timer, og at jeg håndterer impulsene greit til og med når jeg er full.

Nå skal jeg fjerne haloween sminken min (har kledd meg ut som death fra sandman bøkene, bilder kommer etterhvert), og gå til sengs relativt fornøyd og tilfreds.

Alkohol

Jeg lurer på om jeg er i ferd med å komme til den konklusjonen at alkohol ikke er gøy lengre. Jeg klarer ikke å være ute på byen. For mye lyd, for mye folk, for mye stress, for mye angst.

Nå er jeg kvalm, har vondt i hodet og er trøtt på en ubehagelig måte. Liker ikke.

Å leve med diagnosen bipolar

Veldig klisjefylt overskrift, beklager det, men det er det innlegget skal handle om. Hvordan jeg lever med diagnosen min, og hvordan jeg har observert andre leve med diagnosen.

Bare noen dager etter 18 års dagen min fikk jeg diagnosen bipolar type 2. Med den fikk jeg en resept på Lamictal (stemningsstabiliserende og epilepsi medisin). Jeg var ikke overrasket over diagnosen i det heletatt, jeg hadde ventet på den i noen år. Faren min hadde vært psykisk syk «i alle år» og fikk bipolar diagnosen noen år før meg. Jeg skjønte at jeg hadde det samme som han lenge før psykologene gjorde det. Så det å få diagnosen bipolar veltet ikke verdenen min, det var en naturlig del av det å bli 18 år og «voksen».

Nå har jeg levd med sykdommen i omlag 20 år, har kun vært bevist at jeg har den i 5 år, og det er de 5 årene hvor jeg har kunnet sette regler for livet mitt. Prøve og feile, for det er det livet handler om til syvende og sist. Prøving og feiling helt til du finner den «riktige stien» for deg. kall det hva du vil. Sti, regler, bud hva som helst.

Jeg har en del regler jeg prøver å leve etter for å ha så god livskvalitet som mulig med diagnosen min. For det er faktisk mulig å leve et godt liv med en kronisk psykisk diagnose, man er ikke dømt til undergang og evig mental smerte. Litt om mine regler:

1. Ha kontroll på søvn. Få nok søvn, ikke for mye, ikke for lite. Dette er kanskje den viktigste reglen for meg, fordi det er den jeg nesten aldri klarer å følge. Men jeg prøver så godt jeg kan å få 8 timers søvn på riktig tidspunk på døgnet.
2. Ha kontroll på mat. Ikke hopp over måltid fordi du ikke har lyst på mat, eller spis ekstra mye fordi du synes synd  på deg selv. Harde bud dette også. Jeg har jojo vekt og går stadig opp og ned i vekt på grunn av medisiner og hvordan jeg lever livet mitt.
3. Nettverk! Alfa og omega, ha venner, familie, bekjente, kollegaer, studievenner. Omgi deg med folk, ikke isoler deg og begynn å brenne broer. Det kommer du til å angre sårt på. Sykdommen har tatt mange venner fra meg, og jeg skulle ønske det ikke var slik.
4. Aldri snakk med vennene dine om at du vil ta livet av deg, tenker mye på døden eller slikt. Dette har vi profesjonelle fagfolk som kan ta seg av. Dine venner kommer garantert til å bli redde, bekymra og til slutt bli utbrent. Om så ring en hjelpetelefon eller legevakta, fastlege. Ikke legg ansvaret over på vennene dine. Det er ditt liv.
5. Skaff deg et godt «hjelper-nettverk» og ha gode kriseplaner. Få deg kontaktpersoner du stoler på. DPS, kommunale tjenester, PPT, PUT hva som helst med fancy forkortelser. For ikke å snakke om en god behandler og en god fastlege.
6. Ikke aksepter medisin som eneste utvei. Prøv å stå i det, lær deg å leve med det først. Dersom det blir for vanskelig kan du prøve. Det er et helvette å gjøre det omvendt.
7. Aktiviser deg selv. Finn en hobby, noe du liker å gjøre. Strikking, playstation, foto, maling what ever floats your boat.
8. Vær måteholden med alkohol. Helst hold deg unna, men litt morro må man jo ha det. Prøver å drikke så lite og så skjeldent som mulig, men jeg gir etter noen ganger fordi jeg har lyst der og da. Oftere og oftere angrer jeg dagen derpå.
9. Prøv å finn dine «triggere», de tingene som utløser smerten i deg og unngå det. For min del gjelder det enkelte sanger og filmer jeg må holde meg unna når jeg er deprimert fordi de bare graver meg enda lengre ned.

Dette er bare noen av de tingene jeg prøver å ha kontroll over og mestre hver dag. Det er ikke like lett å holde tunga beint i munnen bestandig. Det er lov å feile, du lærer av dine feil. Men det innebærer en ofte smertefull refleksjonsbit. Man må være klar for å innrømme en del ting om seg selv som kanskje ikke er så gøy, men det gjør deg kanskje sterkere og bedre rustet til neste omgang med karusellen. Det nytter ikke å vite at du gjør noe feil, hvis du alikevel fortsetter å gjøre den feilen. Du må også handle utifra de tingene du lærer i disse svingningene.

Håper dette ga ihvertfall litt klarhet 🙂

Lang dag

Det har vært en lang dag. Men heldigvis hadde den en fin avslutning, en stund var jeg sikker på at denne kvelden kom til å ende på legevakten.

Dro på besøk til ei jeg har blitt kjent med nå i praksisperioden. Vi går i samme klasse men har ikke snakket så mye sammen. Vi har alltid vist at vi har likt hverandre, men nå har vennskapet blitt bekreftet og vi har begynt å møtes på fritida 🙂 Det er veldig godt å få nye venner. Har vært i et sosialt vakum det siste året, og nå begynner jeg å klatre ut av hullet mitt og være sosial igjen. Danne nye vennskapsbånd og alt det. Så det ble jentekveld med ild i peisen og smågodt 🙂

Puslespill

Tror du faen ikke den jævla klisjeen med å mangle den siste brikken i puslespillet slo til! Faen altså! Har holdt på med puslespillet i 3 måneder, endelig ferdig, men neida, det mangler en brikke! ARG!

Denne dagen har løpt avgårde. Gikk slag i slag i praksis, dro på DPS`n og sa takk for meg, jeg skriver meg ut. Så nå er jeg endelig ute, offisielt og fullstendig. 2 måneder ganske nøyaktig, inne på psykiatrisk sykehus. Det er nok til å gjøre hvem som helst gal (høhø). Føles godt, og riktig. Tar ansvar for eget liv, slosskampene med meg selv er fortsatt der, men de er ikke like store og omfattende. Det er mer knuffing og dulting nå enn slossing. Make sense?

Vært på trening i 2 timer i dag også, så jeg har vært riktig så flink. 1 time styrketrening og 1 time yoga. Det var utrolig deilig. Yoga er fortsatt ganske sært og nytt for meg, men har bestemt meg for å gi det en sjanse og prøve flere ganger.

Kommer snart et bilde innlegg. Har vært utrolig dårlig på bilder i det siste. Jobber også med tema tipset fra Salander, så det kommer de nærmeste dagene også.

Nå er det leggetid for den flinke frøkena 🙂

Tema

Jeg har litt skrivespærre for tiden. Muligens fordi jeg begynner å bli litt bedre i hodet, og derfor ikke har så mye mørkt å skrive om.

Lurer derfor på om noen av dere som leser bloggen har noen ideer eller forslag til tema. Noe dere har lyst til å lese om eller spørsmål om et eller annet (helst noe dere tror jeg kan svare på da ;))

Så, skyt!

Søndag

Rolig søndag med puslespill, oppvask og tvtitting. Våknet alt for seint i dag 16.30. Må passe meg og ikke ramle utpå det dårlige søvnmønsteret mitt igjen. Blir nok hardt å stå opp i morgen, men jeg skal klare det.

I går dro jeg på besøk til venninna mi som jeg var innlagt med. Hun er skrevet ut nå. Vi drakk litt øl, skravlet og spiste vegetae curry som hun lagde, nam nam 🙂 godt med en ‘ordentlig’ lørdag hvor jeg er sosial og gjør ting. Føler meg trygg på å være hjemme nå og håper det varer.

Nå er det bare å lukke øynene og vente på at nozinanen skal kicke inn og gi meg søvn igjen. Klar for en ny dag og en ny uke i morgen.

Hverdagsliv

I går skulle det være foredrag på jobben. Det var alt jeg viste. Når det begynte viste det seg at det var foredrag om depresjon og personlighetsforstyrrelse. Så med andre ord midt i blinken for meg. Hun som holdt foredraget var utrolig flink, og jeg lærte masse nyttig.

Da jeg kom hjem fikk jeg besøk og det ble litt spilling på Playstation. Har begynt å spille Bad Company 2, og det er flotte greier kan jeg fortelle 🙂 Så resten av kvelden gikk med på det.

I dag sov jeg forholdsvis lenge, til i 13 tiden. Det er ikke så ille, men behandleren min mener jeg burde stå opp senest kl 09.00 i helgene for å holde døgnrytmen, det er ikke lett å holde. Føler at jeg har så innmari fortjent å sove lenge i helgene.

Prøvde å ta med den O´så modige katten min ut en tur i dag. Han er innekatt og aldeles ikke vant til å være ute. Vi kom oss ikke ut ytterdøra engang. Løftet han opp for å bære han ned trappene og da satte han klørne i meg, fikk fulstendig panikk og klorte seg opp på skuldra mi. Så jeg snudde og tenkte at vi får ta det en annen dag. Feigingen min.

Har vært på trening i dag! Lenge siden sist nå, og det kjentes på kroppen. Trente i en times tid, denne gangen hadde jeg med meg iPoden min så tiden gikk litt fortere. Så det mest spennende så langt i dag har vært trening, skiftet 3 (!) lyspærer som var gått og kjøpt ny LAN kabel sånn at jeg kan ha internett på macen samtidig som jeg kan spille online på Playstationen (nørd, yes I am).