Så var det ny runde igjen. Har aldri mistet kontrollen så grundig før. Aldri vært så mange ganger på legevakten på så kort tid, aldri sydd så mange sting. Føler meg bedre nå, har snakket lenge med den ene pleieren på dps etter jeg kom tilbake. Snakket lenge med legen på legevakta. Har fått sagt mye, har sagt at jeg må begynne å ta meg sammen, for jeg kan ikke leve sånn som dette stort lengre.
Legen på legevakta var utrolig snål, men jeg likte han kjempegodt. Jeg ble tatt ut av den vanlige legevaktkøen denne gangen fordi jeg jo allerede er innlagt på sykehuset, bare på psykiatrisk. Det var utrolig deilig å slippe det venterommet. Legen var utrolig frampå og spurte meg masse nyttige spørsmål. Han må være den mest positive og fantastiske legen jeg har møtt på så langt. Han brukte 1,5 time på å lappe meg sammen. Han tok seg godt tid til å snakke med meg og gjorde en god jobb med stingene. Han var også utrolig forsiktig med bedøvelsen. Iløpet av syingen kom det fram at han er aktiv basehopper!! Han hadde 4000 falskjermhopp og 800 basehopp bak seg. Da han fortalte det begynte jeg å le. «Hva er dette slags fyr dere har funnet til meg» spurte jeg pleierne, alle lo. Jeg følte meg menneskelig. Det føltes så utrolig godt å ha en lege som viste hva han gjorde. Jeg viste han sårene fra sist og han mente den forrige legen hadde gjort en sjokkerende dårlig jobb. Flere han sårene hadde gått opp i liminga og limet lå bare rundt kantene og gjorde vondt. Så han bedøvde den andre armen også, pirket ut lim og sydde de sårene også.
Vi snakket lenge om hvorfor jeg skadet meg, hva jeg tenkte og hva jeg følte. Han sa at han til en viss grad kunne forstå det og han sammenlignet det med basehoppingen. Når du står ved kanten og kjenner adrenalinet pumpe, og du vet at det er du, kun du som har kontroll over denne situasjonen. I mitt tilfelle blir det en «dobbel-rus». Først adrenalinet og følelsen av å endelig ha kontroll. Samtidig pøser kroppen ut endorfiner for å lette på smerten.
Han ville legge meg inn på frivillig tvang og ringte til vakthavende på psykehuset. De mente at jeg kom til å klare meg på dps fram til samtalen jeg skal ha med bahandleren min i morgen. Jeg var enig i det.
Takk til deg, kjære lege, som tok meg alvorlig og snakket med meg. Klarte å åpne meg sånn at jeg kunne fortelle deg hvor det gjorde vondt. Takk til deg som fikset meg og gjorde ting litt greiere. Takk for at du var menneskelig, rar og hyggelig.
Nerve 
Så utrolig bra, er så ille med de legene som omtrent kjefter på deg fordi du «stjeler» tiden deres. Selv har jeg nesten bare møtt flinke leger og sykepleier på legevakten i Oslo. En gang ble jeg tom spurt av psykiateren jeg snakket med der om hvordan jeg følte meg behandlet av det medisinske personalet. Hun fortalte at de jobbet med å bli flinkere til å møte selvskaderne. Det er jo bra! 🙂
Oi, det var jo kjempe bra at de var beviste på det og tok ansvar. Det er det flere sykehus og legevakter som burde gjøre.
Åh, det er så fint med sånne leger! Hadde også en kjempehyggelig lege sist jeg måtte sy og det utgjør en så massiv forskjell. Å bli tatt på alvor og lyttet til. Det betyr så mye. Det burde vært en selvfølge når man er lege, men jeg har vært borti flere som har manglet den empatien enn leger som har hatt den dessverre.
Ja det har så utrolig mye å si. Har vært borti leger g sykepleiere som så vidt gidder å se på meg når de skjønner at jeg har skadet meg selv. Var en gang en sykepleier som satt teip og bandage rett i sårene 😦
Men flagget til topps for den snåle basehopper legen 🙂
har forresten les meg igjennom bloggen din. du skrver flott, om skremmende ting. Har du forresten sett tvserien The United States of Tara?
Noen leger skulle man vært foruten, men så finnes det de som er så fantastiske. Hadde alle leger bare vært som han…
Håper kvelden din blir fin.
Klem til deg
Takk for det 🙂
Så sant, så sant. Han var virkelig one in a million!
Jeg kjenner flere basehoppere (er to-tre stykk på jobb) og de sier det samme. Han ene har ei venninne som er selvskader, og han sa det var nesten litt skummelt å høre på henne forklare hvorfor hu gjorde sånn – for det var HANS grunn til å drive med basehopping.
Han der legen virka dritbra.
Gode leger er godt å ha – blei rent forelska i han der vikarlegen jeg var hos i sommer. Han var snill, og han HØRTE på hva jeg sa, og han ville så gjerne hjelpe. Synd at henvisninga han skreiv for meg blei avslått. Jeg vet ikke om han veit det, men jeg tror kanskje han ville ha følt det litt kjipt hvis han gjorde det – han virka som en sånn person: Masse, masse empati og forståelse.
*klemmepå* 🙂
Rart det der med basehoppere. Han legen mente jo selvfølgelig at jeg burde begynne med det i stedet…jeg vet nå ikke. Må komme over høydeskrekken først. blir svimmel av å stå i gardintrapp :S