The mirror and the lie

Jeg har en «greie» med speil. Noen ganger er speil utrolig farlige for meg. Jeg ser meg selv og føler at den jeg ser ikke er meg, kun en illusjon, kun et ansikt i en drøm. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske. Da jeg var yngre hadde jeg lange perioder hvor jeg følte at jeg ikke var ekte. Den gang mente jeg at jeg var en hoveperson i en bok, og kun en del av fantasien til den som leste boken. Det var derfor alt føltes så uvirkelig og at jeg følte at jeg oppførte meg anneledes enn andre barn.

Da jeg ble eldre klarte jeg ikke å rasjonalisere følelsen og begynte å undertrykke den. I speilet ser jeg at jeg ikke er den jeg tror jeg er. Jeg ser en annen meg, 100 andre meg som på er lik og ulik meg på 100 forskjellige måter. Jeg ser noe i øynene mine. En stund kalte jeg det ondskapen, for enkelte ganger fikk jeg groteske bilder i hodet og et ekkelt smil om munnen som jeg ikke kjente igjen. Det var flere ganger jeg fikk sammenbrudd, ble livredd og enten knuste speilet eller gjemte det. En periode da jeg bodde sammen med eksen min måtte alle speil i huset dekkes til fordi jeg var så redd. Ting begynte å komme «ut av speilet», i den forstand at følelsen holdt seg like intens selv om jeg ikke så i speil. Før hadde speilet vært triggeren, men nå begynte det å komme uten triggere. Jeg fikk bilder i hodet og i perioder var det skygger i øyenkroken min konstant, en skikkelse som jeg aldri fikk til å se på helt ordentlig, han var kun i sidesynet.

Det kommer helst når jeg allerede er ganske ute å kjøre. Behandlere sier at det kommer av en blanding av dissosiasjon og muligens personlighetsforstyrrelse. De mener det ikke er en psykose fordi jeg klarer å tenkte rasjonelt til en viss grad. Jeg forstår at den må finnes en ordentlig «årsak», noe logiskt og forklarende, men det er vanskelig å holde hodet kaldt når det først oppstår slike tanker i hodet.

Lagde en bilde serie en gang som het «The Mirror and the lie» engang. De bildene gikk desverre tapt under en PC kollaps for noen år tilbake, men jeg tenkte på å gjenskape disse bildene. Problemet da er bare at jeg må utfordre speilet, og jeg vet ikke om jeg tørr det helt ennå.

Motorpsycho - The mirror and the lie
dance for me,ballerina of my dreams
I feel so lost,but I don't know why
hold me close,I'm afraid I will disappear
into the mirror and the lie

and I will promise to go on as long as you want me to
and I will dream along and help to make it real for you too

make me shine,you can change me in your eye
I have been there before
hide my bags and help me believe again
I can't take this anymore

and I will promise to go on as long as you want me to
and I will dream along and help to make it real for you too

give me words to catch your heart
golden chords to set my song apart
the key that keeps that door ajar
is hidden right beneath my lucky star

just a shiver and a sigh
left to the dice
the mirror and the lies
Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under Detaljer om meg, Psykisk Helse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s