Har tenkt en del på samtalen med behandleren min i dag. Hva var det som gjorde at jeg følte at det var en bra samtale? Er det noe jeg kan gjøre for at andre samtaler skal bli like bra?
Jeg turte å innrømme at jeg ser ting i sort/hvitt og tar kritikk dårlig fordi jeg tar alt personlig. Turte å innrømme at det som kan virke som småting for andre føles som krenkelser for meg. Og det fine var at han sa han kunne forstå det med tanke på hvor intenst jeg føler ting (sett i forhold til diagnoser). Han sa det var vanlig med både bipolar og borderline pasienter, og nå er jo jeg så heldig å være begge deler, så det er ikke rart at jeg har problemer med følelser.
Han forklarte også om dette med emosjonsregulering. De fleste klarer å bite tennene sammen når de blir sinte eller lei seg, det er skjeldnere at jeg klarer det. Jeg utagerer med selvskading og annen destruktiv atferd. Jeg griner ofte fordi ting går så hardt innpå meg. Jeg får raserianfall fordi jeg blir sintere, og er dårligere på å regulere sinnet og takle det på en konstruktiv måte. Når jeg blir sint lukkes øyne og ører. Har aldri sett på meg selv som en person med mye drama rundt meg, men kanskje har det vært det? Kanskje har jeg lukket øynene for det fordi jeg ser på det som en av mine dårlige egenskaper?
Jeg lot meg selv innrømme disse tingene og sette meg selv i ett dårlig lys. Fortalte om de dårlige egenskapene mine istede for å forsøke å dekke over dem som har vært mye av taktikken min tidligere.
Føler at jeg blir sett i et nytt lys nå som de har borderline knaggen å henge meg på også, et «riktigere» lys. For bipolar lidelse forklarer ikke alt.
Nyttig å vite:
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline)
wikipedia.no
«Borderline personlighetsforstyrrelse er det tidligere navnet på en personlighetsforstyrrelse som nå kalles emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det finnes to typer borderline personlighetsforstyrrelse. Det er den impulsive typen og borderline typen.
Kjennetegnet på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er intense og ustabile følelser, ofte med veldig mye sinne. En person som har denne forstyrrelsen går lett inn i intense og ustabile forhold, og har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet.
Mennesker med denne typen forstyrrelse har også en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å gjøre det. De kommer også lett i krangler med andre, og har store problemer med å kontrollere seg selv når de blir veldig frustrerte.»
Bipolar 2
wikipedia.no
Diagnosen baseres på personens selvrapporterte erfaringer og på observert adferd. Sykdomsepisodene er assosiert med ubehag og forstyrret atferd, samt økt risiko for selvmord, spesielt under depressive episoder. I noen tilfeller kan bipolar lidelse være en ødeleggende, langvarig lidelse, mens den hos noen har vært forbundet med kreativitet, å strekke seg etter mål og gode prestasjoner
Hypomani
Hypomani er generelt sett en mild til moderat grad for mani, preget av optimisme, raskere tale, mer aktivitet og nedsatt behov for søvn. Vanligvis hemmer ikke hypomani funksjonsnivået på samme måte som mani. Mange mennesker med hypomani er faktisk mer produktive enn vanlig. Noen mennesker blir mer kreative, mens andre utvviser dårlig dømmekraft og irritabilitet. Mange mennesker opplever en typisk hyperseksualitet. Disse personene har generelt økt energi, og en tendens til å være mer aktive enn normalt. De har imidlertid ikke vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Hypomani kan være vanskelig å diagnostisere fordi det kan fortone seg som lykke, selv om det medføre mye av den samme risikoen som ved mani.
Hypomani kan oppleves som noe godt av den personen som opplever tilstanden. Derfor vil personen ofte benekte at noe er galt selv når familie og venner som har lært å gjenkjenne humørsvingningene påpeker dette.
Depresjon
egn og symptomer på at en bipolar lidelse er i depressiv fase kan være vedvarende tristhet, skyldfølelse, isolasjon, eller håpløshet, forstyrrelser i søvn og apetitt, tretthet og nedsatt interesse for vanligvis hyggelige sysler, konsentrasjonsvansker, ensomhet, selvforakt, apati eller likegyldighet, depersonalisering, nedsatt interesse for seksuell aktivitet, sjenanse eller sosial angst, irritabilitet, smerter (med eller uten kjent årsak), manglende motivasjon, og selvmordstanker. [13] I alvorlige tilfeller kan enkelte bli psykotiske, en tilstand også kjent som alvorlig bipolar depresjon med psykotiske trekk.
Nerve 