Nå står jeg i det, i den timen jeg ga meg selv til å utsette avgjørelsen.
Jeg har vært ute på byen igjen i dag. Tenkte jeg skulle gi det en siste sjanse før jeg avskreiv det totalt. Var litt fraværende og dissosisierte masse på vors. Hadde tenkt å bare dra ut, si hei til en kompis og dra hjem igjen. Men da jeg kom til utestedet var det faktisk såpass koselig at jeg ble der noen timer, og takla det kjempefint. Hadde det direkte morsomt. En fyr jeg så vidt kjenner high fiva meg og kalte meg en freak, i ordets positive forstand. Ble sjekka opp av en tafatt fyr som jeg klarte å bare le av. Det gikk veldig fint i mange timer, men så kom det tilbake. Suget i magen, kaldsvetten og følelsen av nå går alt til helvette. Hadde heldigvis vært såpass frampå at jeg hadde med meg medisinene ut i tilfelle noe slikt skulle skje (ikke noe legen hadde vært fornøyd med, men pytt, pytt C`la vie). Akutt skadetrang, hva som helst, hoppe i elva.
Kompisen min så på meg at jeg sklei ut og spurte hvordan det gikk. Forklarte kjapt og fortalte han om den nye times regelen min. Jeg er nødt til å utsette avgjørelsen om selvdestruktivitet med minst en time. Noe som skal gi meg tid til å tenke og ikke bare hoppe på impulsene mine som jeg er veldig flink til. Så jeg gikk for å kjøpe meg snus, og deretter hjem. Nå er timen nesten gått og jeg føler ikke behov for å skade meg selv lengre. Det er ikke helt bra i topplokket, men jeg klarer å se det positive i at jeg klarte meg bra i flere timer, og at jeg håndterer impulsene greit til og med når jeg er full.
Nå skal jeg fjerne haloween sminken min (har kledd meg ut som death fra sandman bøkene, bilder kommer etterhvert), og gå til sengs relativt fornøyd og tilfreds.
Nerve 