Ekstremt trøtt i dag, mulig det er fordi jeg har begynt med ny medisin om kvelden for å roe meg ned. Klarte å forsove meg igjen, og det ble en del styr på grunn av det. Kjøpte noe godt på bakeriet til veilederen min som takk for at hun ikke var sur. Hun er kjempesøt 🙂

Sovna på sofaen etter å ha spist frokostblanding til middag for andre dag på rad. Pusen lå på magen min og sammen sov vi middagshvil i noen timer. Utrolig godt å ha han rundt meg igjen, gode pusen min.

Kjenner på noen impulser i dag, små blaff av skadetrang som varer i noen minutter. De setter en ekkel bismak på dagen, men ikke noe jeg ikke klarer å stå i mot. Har holdt meg skadefri i noen uker nå. Den siste «hendelsen» var intoxen og det begynner jo å bli noen uker siden. Tror blaffene i dag har kommet av at jeg ikke har sett venner på en stund, det har bare vært praksisen denne uka.

Ikke så mye å fortelle i dag egentlig. Hverdagen er tilbake og den første lettelsen ved å være hjemme er gått over nå handler det bare om å få igang gode rutiner sånn at jeg holder meg ute av psykiatrisk sykehus.

Reklame

I feel my luck could change

Jeg er fortsatt hjemme. Hadde samtale med behandler i dag, og vi ble enig om at jeg ikke skriver meg ut før utskrivelsesdatoen den 29. men har permisjon fram til da. Det betyr at før den 29. kan jeg komme tilbake dit når jeg vil, jeg har fortsatt rommet mitt med alle tingene mine. Det hørtes ut som en veldig grei deal og jeg skal ha ny samtale på tirsdag.

Møtte legen i dag og snakket om medisiner. Hun sa at jeg måtte vente og overvåke vektendringen min. Har som tidligere nevnt gått opp 10 kg på under 2 måneder, og det føles forbanna kjipt. Hun sa at det kunne stabilisere seg og vektøkningen kunne fortsette så og si i det uendelige. Jeg må bare vente å se. Det var ikke en fin beskjed, har allerede store problemer med å akseptere vektøkningen og når legen ikke tok det alvorlig stengte jeg døra. Jeg krysset armene og begynte å se ut av vinduet, koblet ut det hun sa. Klarte endelig å krangle meg til en alternativmedisin som skal ta den verste angsten, og som jeg kan stå på fast om kveldene. Det tok meg 2 måneder på psykiatrisk. Hun legen provoserte meg egentlig fordi hun var uenig med de andre behandlerne mine som har kjent meg over litt lengre tid. Hun ville gjøre masse idiotiske endringer som jeg prøvde å forklare henne at allerede enten var utprøvd eller avfeid. Har stått på utrolig mye forskjellig i mange forskjellige kombinasjoner, og nå vil jeg bare få orden på det!

Fikk forresten den nye telefonen jeg har bestilt i posten i dag. Sony Ericsson Xperia 10 mini pro red. Oh yes indeed, her leker vi ikke butikk! Er egentlig litt skuffa over den. Designet var så platt, men vi får se hvordan det går når jeg har vent meg til den.

Fikk hjem katten i dag og det var kjempedeilig 🙂 Er så glad i han! Han har gått rundt snust på alt i leiligheten og funnet tilbake til favorittplassene sine. ❤ Dexter <3.

Dex says relax

Føler meg i fin form, tenker fortsatt klart og har ikke hatt skadetrang i det heletatt på 2 dager! Hurra. Må selvfølgelig alltid passe meg for denne evinnelige hypomanien som lurer meg til å tro at jeg er frisk av og til, men akkurat nå nyter jeg bare å være hjemme i min leilighet sammen med katten min. Vi ser på tv, pusler puslespill, og koser oss. Depresjonen har i stor grad rent av kroppen min som tyktflytende tjære. Det har tatt lang tid, men nå begynner jeg å føle meg levende igjen.

Kvelden fikk en ekstra piff med fantastisk fyrverkeri rett utenfor vinduet mitt i kveld. Jeg og pusen så på det sammen og fant ut at nå starter vi på nytt. En skikkelig klisje og det føltes nesten litt som en scene i en film. Perfekt øyeblikk. Home sweet home.

(For de av dere som liker Radiohead og OK Computer så har de siste månedene vært som No suprises, og Electroengeneering, nå er det mer Lucky følelse. Jeg tenker ofte i musikk og sangtekster noe dere som leser kanskje har lagt merke til da jeg ofte legger ut tekster til sanger. De hjelper meg å beskrive hvordan jeg har det.)

Electroengeneering – Radiohead

I will stop, I will stop at nothing.
Say the right things when electioneering
I trust I can rely on your vote.

When I go forwards you go backwards
and somewhere we will meet.
When I go forwards you go backwards
and somewhere we will meet.
Ha ha ha

Riot shields, voodoo economics,
it’s just business, cattle prods and the I.M.F.
I trust I can rely on your vote.

When I go forwards you go backwards
and somewhere we will meet.
When I go forwards you go backwards
and somewhere we will meet.

No suprises – Radiohead

A heart that’s full up like a landfill,
a job that slowly kills you,
bruises that won’t heal.
You look so tired-unhappy,
bring down the government,
they don’t, they don’t speak for us.
I’ll take a quiet life,
a handshake of carbon monoxide,

with no alarms and no surprises,
no alarms and no surprises,
no alarms and no surprises,
Silence, silence.

This is my final fit,
my final bellyache

with no alarms and no surprises,
no alarms and no surprises,
no alarms and no surprises please.

Such a pretty house
and such a pretty garden.

No alarms and no surprises (get me outta here),
no alarms and no surprises (get me outta here),
no alarms and no surprises, please.

Lucky – Radiohead

I’m on a roll,
I’m on a roll this time.
I feel my luck could change.

Kill me sarah,
kill me again with love.
It’s gonna be a glorious day.

Pull me out of the aircrash,
pull me out of the lake,
’cause I’m your superhero.
We are standing on the edge.

The head of state
has called for me by name
but I don’t have time for him.
It’s gonna be a glorious day!
I feel my luck could change.

Pull me out of the aircrash,
pull me out of the Wake,
’cause I’m your superhero.
We are standing on the edge.

We are standing on the edge.

2. dag

Ser ut til at i dag skal bli første gang jeg har klart å være hjemme mer en èn natt sammenhengende. Dro fra DPS i går ettermiddag på perm og er fortsatt hjemme. Det føles så utrolig godt. Kjenner fortsatt sårbarheten i meg, men det er ikke like utrygt som det var for bare en uke siden. Føler meg sterkere og at jeg er «lengre unna» sykdommen. Som om grensene mellom den «friske» meg og den «syke» meg har blitt forsterket. Forsvaret er på plass og jeg klarer å holde unna sykdomsmonsteret mitt.

I dag har jeg hatt møte med kommunen og jeg skal få oppfølging i hjemmet 1 gang i uka. Det vil si at noen fra et team i kommunen skal komme på besøk til meg en ettermiddag i uka for å se at jeg holder det ryddig, tar medisiner, og er på utkikk etter noe i atferden min som kan være urovekkende. Er glad for å ha fått det for da har jeg flere som kan hjelpe meg med å holde styr på meg selv. Det går litt fort i svingene av og til…

Fikk også ny TV i posten i dag! Min kjære bestefar fant en som var så billig at han kjøpte den i nord-norge der han bor, og sendte den i posten til meg 😀 Så nå har jeg endelig flatskjerm TV. Den er ikke så stor «bare» 22″, men det holder for meg, og tar ekstremt mye mindre plass enn den digre kassa jeg hadde tidligere. Har fått tatt oppvask som har stått siden før jeg ble lagt inn, vaska gulv og tørka støv. Føler at jeg har flytta inn hjemme på nytt. Finnes ikke lyst i meg til å dra tilbake til DPS, så kanskje jeg utvider permisjonen hvis kvelden og morgendagen går greit. Skal ha samtale med behandler i morgen, så jeg får diskutere det med han.

Noe jeg ikke har nevnt før er at jeg har en lillesøster. Hun ble 1 år i dag, og jeg har ennå ikke møtt henne. Faren min bor i utlandet, og hun bor sammen med han og den nye kona hans. Fikk tilsendt masse bilder av henne i dag, og hun er bare så utrolig nydelig. Gleder meg til å få møtt henne for første gang nå i jula, til å bli kjent med henne. Hun er jo tross alt noe av det nærmeste jeg har av familie, en søster. Skal selvfølgelig også møte faren min igjen for første gang på 3 år, så det blir nok koselig og litt nervepirrende i starten.

Jaja, mye positivt i dag for engangs skyld. Føler meg sterkere og klar for å begynne å leve igjen! Har kommet meg ut av instutisjonståka (i hvertfall for en stund) og er klar for å være meg igjen!

Behandling og diagnoser

Har tenkt en del på samtalen med behandleren min i dag. Hva var det som gjorde at jeg følte at det var en bra samtale? Er det noe jeg kan gjøre for at andre samtaler skal bli like bra?

Jeg turte å innrømme at jeg ser ting i sort/hvitt og tar kritikk dårlig fordi jeg tar alt personlig. Turte å innrømme at det som kan virke som småting for andre føles som krenkelser for meg. Og det fine var at han sa han kunne forstå det med tanke på hvor intenst jeg føler ting (sett i forhold til diagnoser). Han sa det var vanlig med både bipolar og borderline pasienter, og nå er jo jeg så heldig å være begge deler, så det er ikke rart at jeg har problemer med følelser.

Han forklarte også om dette med emosjonsregulering. De fleste klarer å bite tennene sammen når de blir sinte eller lei seg, det er skjeldnere at jeg klarer det. Jeg utagerer med selvskading og annen destruktiv atferd. Jeg griner ofte fordi ting går så hardt innpå meg. Jeg får raserianfall fordi jeg blir sintere, og er dårligere på å regulere sinnet og takle det på en konstruktiv måte. Når jeg blir sint lukkes øyne og ører. Har aldri sett på meg selv som en person med mye drama rundt meg, men kanskje har det vært det? Kanskje har jeg lukket øynene for det fordi jeg ser på det som en av mine dårlige egenskaper?

Jeg lot meg selv innrømme disse tingene og sette meg selv i ett dårlig lys. Fortalte om de dårlige egenskapene mine istede for å forsøke å dekke over dem som har vært mye av taktikken min tidligere.

Føler at jeg blir sett i et nytt lys nå som de har borderline knaggen å henge meg på også, et «riktigere» lys. For bipolar lidelse forklarer ikke alt.

Nyttig å vite:

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline)

wikipedia.no

«Borderline personlighetsforstyrrelse er det tidligere navnet på en personlighetsforstyrrelse som nå kalles emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det finnes to typer borderline personlighetsforstyrrelse. Det er den impulsive typen og borderline typen.

Kjennetegnet på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er intense og ustabile følelser, ofte med veldig mye sinne. En person som har denne forstyrrelsen går lett inn i intense og ustabile forhold, og har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet.

Mennesker med denne typen forstyrrelse har også en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å gjøre det. De kommer også lett i krangler med andre, og har store problemer med å kontrollere seg selv når de blir veldig frustrerte.»

Bipolar 2

wikipedia.no

Diagnosen baseres på personens selvrapporterte erfaringer og på observert adferd. Sykdomsepisodene er assosiert med ubehag og forstyrret atferd, samt økt risiko for selvmord, spesielt under depressive episoder. I noen tilfeller kan bipolar lidelse være en ødeleggende, langvarig lidelse, mens den hos noen har vært forbundet med kreativitet, å strekke seg etter mål og gode prestasjoner

Hypomani

Hypomani er generelt sett en mild til moderat grad for mani, preget av optimisme, raskere tale, mer aktivitet og nedsatt behov for søvn. Vanligvis hemmer ikke hypomani funksjonsnivået på samme måte som mani. Mange mennesker med hypomani er faktisk mer produktive enn vanlig. Noen mennesker blir mer kreative, mens andre utvviser dårlig dømmekraft og irritabilitet. Mange mennesker opplever en typisk hyperseksualitet. Disse personene har generelt økt energi, og en tendens til å være mer aktive enn normalt. De har imidlertid ikke vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Hypomani kan være vanskelig å diagnostisere fordi det kan fortone seg som lykke, selv om det medføre mye av den samme risikoen som ved mani.

Hypomani kan oppleves som noe godt av den personen som opplever tilstanden. Derfor vil personen ofte benekte at noe er galt selv når familie og venner som har lært å gjenkjenne humørsvingningene påpeker dette.

Depresjon

egn og symptomer på at en bipolar lidelse er i depressiv fase kan være vedvarende tristhet, skyldfølelse, isolasjon, eller håpløshet, forstyrrelser i søvn og apetitt, tretthet og nedsatt interesse for vanligvis hyggelige sysler, konsentrasjonsvansker, ensomhet, selvforakt, apati eller likegyldighet, depersonalisering, nedsatt interesse for seksuell aktivitet, sjenanse eller sosial angst, irritabilitet, smerter (med eller uten kjent årsak), manglende motivasjon, og selvmordstanker. [13] I alvorlige tilfeller kan enkelte bli psykotiske, en tilstand også kjent som alvorlig bipolar depresjon med psykotiske trekk.

Mandag-schmandag

Er så utrolig trøtt og sliten i dag. I mårrest lå jeg i en time med 3 forskjellige alarmer som gikk av annenhvert minutt, jeg lå i en time før jeg klarte å komme meg ut av senga. Kom bare bittelitt for seint i dag.

Hadde samtale med behandleren min som jeg liker bare bedre og bedre. Han sa han var ganske sikker på at jeg har emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse (aka. borderline), og hvis jeg forsto han riktig skal vi begynne utredningen neste time, altså på Onsdag denne uken mine damer og herrer! Han fortalte litt hvorfor han trodde jeg hadde det, hvilke symptomer som passet og slikt. Var egentlig ganske interessant og jeg måtte si meg enig med mannen.

Han hadde også lest teksten min «Sex som emosjonell selvskading» og sa at det var en kjempeflott artikkel «rå, usminket og ærlig på en god måte!». Han lurte på om han kunne sende den videre til en kollega som jobbet mye med selvskading, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Syntes det var godt å få skryt av han og det var godt at han likte teksten.

Hadde jo i «lekse» å skrive ned hvorfor jeg skader meg og hvorfor jeg burde slutte å skade meg. Det endte opp med to ganske lange lister. Så hjemmelekse til neste gang igjen er å velge ut de to viktigste på hver sin side. Der tror jeg nok at jeg må tenke og sortere.

Liker denne behandleren så godt, og selvfølgelig kan jeg ikke ha han videre etter innleggelsen fordi han skal slutte 😦 Buhu. Han tar virkelig tak i ting og får meg til å tenke på andre måter, gjøre innrømmelsene mine litt mer «ufarlige». Han er en flink psykolog, kanskje den beste jeg har møtt så langt.

Nå sitter jeg hjemme og har permisjon. Skal være hjemme i to dager. Har vært på Panduro og kjøpt meg utstyr til makramè så jeg kan ha litt ekstra å pusle med. Har jo fått tak i Battlefield 2 og Portal til Playstation, pluss at jeg ikke er ferdig med puslespillet mitt heller, så jeg har da nok å henge fingrene i!

Blablabla. Orker ikke skrive mer nå, kanskje senere. Er trøtt og vil helst gå å legge  meg, men det var litt i tidligste laget

The mirror and the lie

Jeg har en «greie» med speil. Noen ganger er speil utrolig farlige for meg. Jeg ser meg selv og føler at den jeg ser ikke er meg, kun en illusjon, kun et ansikt i en drøm. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske. Da jeg var yngre hadde jeg lange perioder hvor jeg følte at jeg ikke var ekte. Den gang mente jeg at jeg var en hoveperson i en bok, og kun en del av fantasien til den som leste boken. Det var derfor alt føltes så uvirkelig og at jeg følte at jeg oppførte meg anneledes enn andre barn.

Da jeg ble eldre klarte jeg ikke å rasjonalisere følelsen og begynte å undertrykke den. I speilet ser jeg at jeg ikke er den jeg tror jeg er. Jeg ser en annen meg, 100 andre meg som på er lik og ulik meg på 100 forskjellige måter. Jeg ser noe i øynene mine. En stund kalte jeg det ondskapen, for enkelte ganger fikk jeg groteske bilder i hodet og et ekkelt smil om munnen som jeg ikke kjente igjen. Det var flere ganger jeg fikk sammenbrudd, ble livredd og enten knuste speilet eller gjemte det. En periode da jeg bodde sammen med eksen min måtte alle speil i huset dekkes til fordi jeg var så redd. Ting begynte å komme «ut av speilet», i den forstand at følelsen holdt seg like intens selv om jeg ikke så i speil. Før hadde speilet vært triggeren, men nå begynte det å komme uten triggere. Jeg fikk bilder i hodet og i perioder var det skygger i øyenkroken min konstant, en skikkelse som jeg aldri fikk til å se på helt ordentlig, han var kun i sidesynet.

Det kommer helst når jeg allerede er ganske ute å kjøre. Behandlere sier at det kommer av en blanding av dissosiasjon og muligens personlighetsforstyrrelse. De mener det ikke er en psykose fordi jeg klarer å tenkte rasjonelt til en viss grad. Jeg forstår at den må finnes en ordentlig «årsak», noe logiskt og forklarende, men det er vanskelig å holde hodet kaldt når det først oppstår slike tanker i hodet.

Lagde en bilde serie en gang som het «The Mirror and the lie» engang. De bildene gikk desverre tapt under en PC kollaps for noen år tilbake, men jeg tenkte på å gjenskape disse bildene. Problemet da er bare at jeg må utfordre speilet, og jeg vet ikke om jeg tørr det helt ennå.

Motorpsycho - The mirror and the lie
dance for me,ballerina of my dreams
I feel so lost,but I don't know why
hold me close,I'm afraid I will disappear
into the mirror and the lie

and I will promise to go on as long as you want me to
and I will dream along and help to make it real for you too

make me shine,you can change me in your eye
I have been there before
hide my bags and help me believe again
I can't take this anymore

and I will promise to go on as long as you want me to
and I will dream along and help to make it real for you too

give me words to catch your heart
golden chords to set my song apart
the key that keeps that door ajar
is hidden right beneath my lucky star

just a shiver and a sigh
left to the dice
the mirror and the lies
			

Søndag

Nok en gang tilbake på DPS`en etter en flott permisjon. Hadde en kjempekoselig kveld i går sammen med venninna mi. Vi drakk litt øl og vin, spilte gitar og sang. Utrolig godt å være ute å gjøre «normale» ting, godt å ikke sitte på instutisjon, spise pizza og se på TV på en lørdagskveld for en gangs skyld 🙂

Nå sitter jeg på rommet og hører på Motorpsychos «It`s a love cult». Det var den første plata jeg kjøpte meg med dem, så den er litt spesiell. Den er overhode ikke representativ for de andre platene. Utrolig lenge siden jeg har hørt på den, men husker fortsatt alle tekstene 🙂 Så jeg sitter her og småsynger mens jeg tester ut nye tutorials på Photoshop. Jeg koser meg, og har en bra kveld (to dager på rad? Er det mulig?).

Møtte ei av de jeg har praksis sammen med på kafè i dag. Vi har gjennom de siste ukene funnet ut at vi har ganske mye til felles. Så i dag bestemte jeg meg for å ta et aktivt skritt mot å bygge nettverk og få meg flere venner. Vi satt på kafè i en times tid, så ble jeg med henne hjem for å se hvordan hun hadde det, og hun ble med meg hjem for å se hvordan jeg hadde det. Vi er nemlig tilfeldigvis naboer! Hun er kul og flott, så jeg håper og tror at det kan bli et flott vennskap 🙂

Ukarakteristis mye positivitet i dag, men det er bra 🙂

Påvirket?

Dette innlegget er skrevet i påvirket tilstand. Har drukket 5 enheter alkohol, det er ikke til å legge skjul på at jeg er full. Har ikke rørt alkohol på 2 måneder. I dag dro jeg på besøk til en venninne av meg som jeg ikke har sett på utrolig lenge. Det var kjempekoselig. Både hun og kjæresten er nydelige mennesker, og det var utrolig godt å møte dem igjen. Godt å komme ut av psykiatri boblen. Har bare hattt kontakt med folk som er innenfor «systemet» de siste måneden. I kveld har jeg bare koset meg og pratet masse tull, sunget gamle og gode sanger og hatt det gøy. Kjente på formen at jeg ikke klarte å bli med dem ut på byen, så jeg tok taxi hjem når de dro ut. Det var en god avgjørelse, er ikke frisk ennå, på langt nær. Fikk et lite avbrekk og det var deilig. Føler meg varm og lun av alkoholen og kveldens samtaler. Det er best å gi seg når man er på topp. Vil ikke ramle ut i melankolien som raskt blir om til destruktivitet. Puster rolig og skal gå å legge meg nå medd en god følelse i magen. Det er ikke til å legge skjul på at alkoholrusen tilbyr en virkelighetsfluk, en illusjon som er god når man kjenner sine grenser. Benytter meg av den og sier god natt

Styggdag

Som mitt tidligere innlegg kanskje antydet, så har jeg ikke hatt den beste dagen. Noen dager klarer jeg bare ikke å rasjonalisere nok, få de i kontakt med virkeligheten. Har dissosiert masse i dag, ramlet ut av verdenen og sklidd inn i mitt eget hode. Der er det mye skummelt.

Jeg burde hatt en mye bedre dag. Fikk masse skryt av veilederen min, som jeg virkelig burde ta til meg, men alt jeg hørte var at hun klaget over fraværet mitt og at jeg kommer for sent. Hun var krass og sa at hvis jeg ikke tok meg sammen kunne hun ikke godkjenne praksisen min. Hun sa at det var for dumt at jeg skulle stryke på grunn av fravær, fordi jeg var så utrolig flink, jeg hadde faget under huden. At jeg hadde en egen følelse for sosialt arbeid. Jeg vet at jeg burde huske bedre de positive tingene hun sa enn de negative. Det er faen meg så vidt jeg registrerte de positive tingene, for jeg var så fokusert på det med fraværet og forsentkommingen. Så jeg var på gråten nesten gjennom hele samtalen på 1 time. Satt og straffet meg selv psykisk. «Dum! Ubrukelig! Stygg! Feit! Useriøs! Skuffende! Sviker!»

Da jeg kom inn på rommet mitt på dps`en i ettermiddag, satte jeg meg ned og stirret i gulvet i en times tid. Så begynte jeg å gråte. Jeg gråt fordi jeg er stygg, feit, ekkel, fucked up, ensom og alene. Mest gråt jeg fordi jeg er stygg. Så banalt kan det altså være. Ba om å få veie meg i dag (som den idioten jeg er) og kunne konstatere at jeg har gått opp 10 kilo siden jeg ble innlagt på akuttposten for nesten 2 måneder siden. Sannsynligvis er det Seroquelen sin feil…Nei, det er min feil.

Så det er en drittdag, jeg er ekkel og stygg, noe det ikke kan gjøres noe med. Jeg er dømt til elendighet og er generelt ett søpplette menneske. Hurra for selvtilitten min og framtidshåpet mitt.

Quotes

Bad, fucking, day. Orker ikke å skrive noe selv helt ennå, så jeg leger ut noen sitater. Obs! De kan virke triggende.

What makes you cut? Cry…from you body, not you eye. Take your anger, channel your rage, and cut a new life. Your choise. (facetheissue.com)

You`re too fat, too short, too ugly, too stupid, no fun. If youre nagged by these thoughts youre not alone, everyone has them. «Youre a loser». But not everyone belives them. «Loser, loser, loser, loser!». Self-esteem is an inside job, there will always be someone taller, smarter, thinner, prettier and  funnier. Don`t compare, everyone is good at something. If you don`t learn to controll the nag, she will controll you. It`s your choise.(facetheissue.com)

Ever feel sad, or cry for no reason at all. Getting out of bed feels overwhelming. A dark cloud follows you wherever you go. If so, you may be suffering from depression. It`s more common than you know. Only life doesn`t have to be dark. You have to be willing to reach through the cloud, work through the void, and get help. Your choise. (facetheissue.com)

“For me being depressed means you can spend all day in bed, and still not get a good night’s rest.”

«I know what it’s like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in but you can’t. How you hurt yourself on the outside to try to kill the thing on the inside.» (Girl, Interrupted)

Susanna: I didn’t try to kill myself.
Dr. Potts: What were you trying to do?
Susanna: I was trying to make the shit stop. » (Girl, Interrupted)

---

Susanna: [reading from a book] «Borderline Personality Disorder. An instability of self-image, relationships and mood… uncertain about goals, impulsive in activities that are self-damaging, such as casual sex.

Lisa: I like that.

Susanna: «Social contrariness and a generally pessimistic attitude are often observed.»

[pauses]
Susanna: Well that’s me.
Lisa: That’s everybody.» (Girl, Interrupted)

«Tell me that you don’t take that blade and drag it across your skin and pray for the courage to press down» (Girl, Interrupted)

«If only my life could be more like the movies. I want an angel to swoop down to me like he does to Jimmy Stewart in «It’s a Wonderful Life» and talk me out of suicide. I’ve always waited for that one moment of truth to set me free and change my life forever. but he won’t come. It doesn’t happen that way.» (Prozac Nation)