Bipolar Bitch

Bildet er inspirert av et bilde Liseliten har på bloggen sin

Reklame

Subterranean Homesick Blues

I det siste har jeg hatt utrolig hjemlengsel, vil hjem til mamma og resten av familien. De bor 80 mil unna, så det er ikke bare å sette seg på bussen å dra hjem på søndagsmiddag. Innså at jeg begynte å bli litt små deprimert av at jeg ikke skulle feire jul sammen med dem, og ikke besøke dem heller før jul. Så i går bestilte jeg flybilletter og reiser neste fredag, blir i 9 dager 🙂 Det blir utrolig bra, og jeg tror jeg kommer til å ha veldig godt av det.

Kommer hjem til Trondheim den 19. og den 20. drar jeg til Thailand. Det blir nok veldig koselig og fint det også, men det blir liksom ikke det samme. Men, uansett, jeg er glad for at jeg får en tur hjem til mamma før jeg drar nedover 🙂

I dag har jeg skrevet ferdig oppgaven som hører til praksisen. Det ble 18 sider til sammen. Føles godt å være ferdig med den og bare kan slappe av nå de siste to ukene.

Har også vært på shoppings i dag (fikk lenge etterlengtede penger i går). Min gode venninne A har vært med meg og funnet en BH i riktig størrelse. Jeg innser at jeg har fullstendig misforstått konseptet BH. Jeg hadde 80 B, og trodde det var sånn det skulle være, neida, nå har jeg en som passer meg og det er i størrelse 95 D…Yes, som sagt, jeg har misforstått konseptet BH. Det skal også nevnes at jeg gikk opp 12 kilo på 2 måneder etter jeg begynte opptrapping av medisiner, så det har jo litt med det å gjøre. Har aldri hatt så store pupper før, og synes det er litt morsomt 🙂

Har også vært hos frisøren og freshet opp sveisen min. Har undercut på hele venstresida av hodet og nakkekort resten, så det krever litt vedlikehold. Fikk shoppa en bukse og en fin flanell-ish skjorte. Pluss litt ekstra male/tegne utstyr 🙂

Glad laks er jeg.

Mer tegning/maling

Hjertetråder

Jeg har det ikke godt inni meg…Vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg holdt på å skade meg selv i går. Hadde bestemt meg for å gjøre det tidlig på kvelden og hadde alle planer klar. Men jeg gjorde det ikke. Jeg tenkte konsekvenser og utsatte det noen minutter, så enda noen minutter, helt til jeg innså at trøttheten og utmattelsen i kroppen min var større enn ønsket om å skade meg selv. Så jeg kledde av meg, la meg i sengen og gråt til jeg sovna. Jeg var full også så gråten kom lett og var befriende. Det er en stund siden jeg har grått så inderlig.

Mentalt bilde:

Når man møter nye mennesker sender hjertene våre ut tråder som føler seg fram hos den andre. Liker vi de samme artistene, har vi de samme hobbyene eller synspunktene kobles trådene sammen. Når man blir enda bedre kjent og begynner å bli glade i folk skapes ytterlige nye tråder. Sterke tråder, hjerte til hjerte. De er dypt rotfestet i hjertet og jo bedre man liker et menneske, jo flere tråder blir det. Noen ganger blir de så sterke som rep.

Så hva skjer når trådene begynner å ryke? Det kan være noe som blir sagt feil, en krangel eller å bli såret av handlinger. Mange små ting kan tære på styrken. Trådene mellom hjertene ryker, av og til blir de til og med rykket ut ved roten…Det gjør vondt, forbanna vondt. Noen ganger må man til og med rykke trådene ut selv, for alt har bare blitt en stor vas av tråder.

Hjertetråder

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre lengre. En stor del av meg vil tilbake til psykehuset nå. Bare lukke øynene og gjemme meg under dyna der for en stund. Føler at jeg har fortjent det nå, siden jeg har vært så flink så lenge. Har vært skadefri siden 03. oktober, og har vært utskrevet fra psykehuset i en måned. Det føles så fjernt og langt unna. Jeg vil tilbake til tryggheten jeg føler på psykehuset, for akkurat nå føler jeg meg ikke trygg hjemme alene med meg selv.

Samtidig har jeg fighteren i meg som nekter å gi opp noe som helst. Som slår hånda i bordet og sier «Nå må du faen meg skjerpe deg! Ta rattet og styr ditt eget liv!». Jeg har bare 2 uker igjen av praksisen, da har jeg klart det. Stått i mot presset fra psyken min, presset meg til det ytterste av min kapasitet og kommet meg igjennom det. Jeg har sloss mot sykdommen som aldri før, og sykdommen har sloss tilbake som aldri før. Jeg vil ikke synke inn i sykdommen igjen og bli svak. Jeg vil være sterk.

Det er så mange ting som raser gjennom hodet mitt nå i kveld. Minner om sykdom og syke ting jeg har gjort. Intoxene, følelsen man har når man våkner på sykehuset, nedverdigelsene man utsetter seg selv for. Smerten man påfører seg selv, både fysisk og psykisk. Smerten man påfører andre, selv om man ikke vil annet enn å være snill og god mot de man er glad i, så blir alt man sier og gjør feil. For det er sykdommen som har kontroll på tankene og ordene dine. Du kan ikke vinne, du er låst fast, besatt.

Må begynne å rette opp hodet igjen for nå er det bare kaos. Hvis jeg ikke føler meg noe bedre i morgen skal jeg ringe til oppfølgerne mine i kommunen og få de til å komme på besøk. Kanskje hjelper det å snakke med dem.

Btw, Har prøvd meg på litt tegning og maling i det siste:

Hav av musikk

Akvarell

 

Ny dag

I dag har jeg vært hos psykologen min. Var ikke helt i humør til å snakke så mye, så det ble mye taushet og baling for å finne ordene som ikke var der. Spurte om å få lese epikrisen fra forrige intox. Det var ganske ekkelt. I følge papirene ble jeg funnet utenfor peppes pizza, og var vanskelig å få kontakt med. Jeg kunne ikke gjøre rede for meg selv eller noen verdens ting. Jeg hadde fått oksygen, og en del medisiner for å vekke meg. Var vel i en slags koma slik jeg forsto papirene, men at medisinene de ga meg hadde vekket meg til en viss grad.

Vet ikke hvorfor jeg alltid insisterer på å lese sånne papirer. En grunn er nok at jeg ikke husker hva som har skjedd og jeg vil fylle de blanke hullene i minnet. En annen grunn er at jeg vil vite hvor ille det var, vet ikke om det er en god grunn, men jeg vil nå vite det.

Fortalte også at jeg har hatt en del selvskadingstanker i det siste, men at jeg har holdt meg unna,noe han var fornøyd med.

Eller har det vært en helt vanlig dag. Jobb, trening, middag, vaska klær, så skal jeg se Top Gear og sove.

Slitsom dag

I dag måtte jeg ringe legen igjen. Er ferdig med 14 dagers kuren min for magen og har gått 3 dager uten tabeletter. I går kom smerten tilbake. Så nå må jeg på gastroskopi. Forklarte til legen min at jeg ikke så for meg at jeg kom til å klare det uten narkose på grunn av mine erfaringer med å bli pumpet etter intox. Hun hadde forståelse for dette og skulle forespørre sykehuset om de kunne gjøre det med narkose. Sa klart i fra at dersom jeg ikke fikk narkose, så ville jeg heller droppe hele undersøkelsen. Kjenner eg får skikkelig angst av å tenke på å gjøre det våken. Heldigvis har jeg en ganske forståelsesfull lege. Måtte innom legekontoret og hente ny resept på de tabelettene jeg har hatt. De er faen meg dyre, kostet 300 kr for 100 tabeletter, ikke noe for studentbudsjettet mitt. Dersom jeg drar på gastroskopi får jeg de på blåresept og da går de på frikort…

Har heller ikke fått sykepengene som jobben min skylder meg, og nå er det likefør jeg klikker. Ligger nesten en måned på etterskudd med husleie, noe som gnager konstant. har prøvd å ringe NAV, men ingen hell i å få tak i saksbehandleren min. Er jeg overrasket? Nei.

Har vært utrolig slapp og trøtt i det siste. Føles som jeg nettopp har stått opp hele tiden. I går sovna jeg kl 16 da jeg kom hjem fra jobb. Våkna kl 21.30 og sovna igjen kl. 23 og måtte dra meg opp kl. 09.00. Djises. Fortalte også det til legen i dag, og hun mente at når jeg fikk tabeletter for stoffskifte og vitaminmangelen så skulle jeg bli kvikkere. Har måttet tvinge meg selv til å være litt våken i dag, men nå er det nok, nå går jeg å legger meg!

Drive – Incubus

Sometimes, I feel the fear of uncertainty stinging clear
And I can’t help but ask myself how much I let the fear
Take the wheel and steer
It’s driven me before
And it seems to have a vague, haunting mass appeal
But lately I’m beginning to find that I
Should be the one behind the wheel

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
With open arms and open eyes yeah

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
I’ll be there

So if I decide to waiver my chance to be one of the hive
Will I choose water over wine and hold my own and drive?
It’s driven me before
And it seems to be the way that everyone else gets around
But lately I’m beginning to find that
When I drive myself my light is found

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
With open arms and open eyes yeah

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
I’ll be there

Would you choose water over wine
Hold the wheel and drive

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
With open arms and open eyes yeah

Whatever tomorrow brings, I’ll be there
I’ll be there

Tanker

Faen altså. Jeg skulle egentlig ut på byen i kveld. Er finpynta med ordna hår og fin sminke. Blei ikke noe av, fikk vondt i hodet og nakken. Så kommer jeg hjem og vakumet oppstår i hjernen min. Helt fraværende står jeg med saksen i håndet og stirrer i speilet.

Jeg gjorde ingen ting, men jeg har lyst. Så jævlig lyst. Men jeg skal kjempe i mot. Jeg vil ikke, men jeg vil. Jeg må fortsette å være frisk og tilfreds slik jeg har vært i noen uker nå. Jeg nekter å gi slipp på sånn som det har vært. Vil ikke tilbake, ikke nå, allerede. Har jo så vidt fått lov å puste.

Nye pynte-ting

Har kjøpt en del pynteting til leiligheten min i det siste. Lysestaker, blomster og div. Her er bilder av det. Bynner å få det skikkelig koselig.

God dag

I dag har vært en god dag. Fikk gjort gode og lure ting på en bra måte i praksisen min. Har taushetsplikt, så jeg får ikke sagt så mye mer enn det.

Etter jobb dro jeg på butikken og kjøpte litt mat og en orkidè av alle ting. Den var så fin og billig, så nå blir mitt nye prosjekt å prøve å holde liv i den.

Rydda litt før oppfølgnings teamet i kommunen kom på besøk. Fikk møtt hun som er primærkontakten min i dag og ei til. De var veldig hyggelige og tror det blir et bra samarbeid. Vi skal fortsette med avtalen at de kommer hjem til meg en gang i uka. Prata litt om hva de skal se etter, hvordan jeg er når jeg er syk, hvilke varselsignaler og kriseplaner jeg har.

Etter de hadde dratt heiv jeg meg i dusjen og dro ned til en venninne for å pynte meg. Vi har feiret bursdag til en felles venninne. Vi staset oss opp i finklær, sminke og ordnet håret. Vi så skikkelig voksne og fornuftige ut hele gjengen 🙂 Så drakk vi et glass champagne for å feire venninna og så gikk vi ut og spiste på resturant. Som det barnet jeg er bestilte jeg solo til maten, og ikke vin som alle de andre gjorde. Syntes jeg var flink. Maten jeg fikk var en enorm skuffelse, fikk hår i maten! Så venninna mi klagde for meg, og jeg fikk en ny pluss 30kr avslag og gratis chips. Men alle de andre var fornøyde med maten sin, så det var en suksess.

Kjente meg trøtt, avslappet og tilfreds med å sitte rundt et bord med hyggelige mennesker jeg har masse til felles med. Skikkelig fellesskapsfølelse. Godt 🙂

Nå er jeg trøtt og sliten. Ryggen verker og jeg kommer sannsynligvis til å sovne momentant.