Jeg er lei av å tenke. Å analysere, vurdere og gruble ihjel ting. Hodet mitt går på overdrive og små detaljer som sannsynligvis ikke har noen betydning blir store saker som må analyseres. Jeg kommer aldri til noen konklusjon heller, og de konklusjonene jeg kommer til er negative og det aner meg at det er vrangtanker.
Orker ikke, vil ha virkelighetsflukt. Så i kveld rømmer jeg inn i playstationen selv om jeg kanskje burde ha tenkt litt mer og kommet fram til slutninger jeg kan leve med.
Veldig meta dette her, men ikke alt gjør seg ute i det offentlige på blogg.
Nerve 
Huffda? 😦
*klem*