Faen altså. Jeg skulle egentlig ut på byen i kveld. Er finpynta med ordna hår og fin sminke. Blei ikke noe av, fikk vondt i hodet og nakken. Så kommer jeg hjem og vakumet oppstår i hjernen min. Helt fraværende står jeg med saksen i håndet og stirrer i speilet.
Jeg gjorde ingen ting, men jeg har lyst. Så jævlig lyst. Men jeg skal kjempe i mot. Jeg vil ikke, men jeg vil. Jeg må fortsette å være frisk og tilfreds slik jeg har vært i noen uker nå. Jeg nekter å gi slipp på sånn som det har vært. Vil ikke tilbake, ikke nå, allerede. Har jo så vidt fått lov å puste.
Nerve 
Kjenner meg igjen der. Både innfall til å klippe håret uten noen som helst klippekunnskap, som Dystopia sikter til, og innfall hvor saksen ender opp med å bli brukt til andre ting…
Det jeg liker minst, er at det skjer så plutselig, den negative energien bare buldrer opp, uten at jeg trodde det var noe på gang. Det er som om alle har forsvunnet, og jeg er helt alene i verden. En tomhetsfølelse som gjør meg forvirret og fullstendig maktesløs egentlig. Vet ikke om noen vet hva jeg mener, men det er i alle fall sånn det er, uten at jeg skal begynne å utbrodere det noe videre.
Var vel mer destruktive tanker enn å klippe håret jeg hadde 😉 men jeg har vært der noen ganger også, blitt litt skamklipping.
Kjenner meg igjen i det du skriver om den negative energien. Den bare ligger og bygger seg opp helt til man nesten sitrer av den. Utrolig ubehagelig. Man kan ikke sette fingren på hva det er som er galt heller, det er mer en stemning enn en konkret følelse. Driver å lærer meg å beheerske dette og finne andre strategier ut enn selvskadingen
Så det er ikke bare jeg som får «må klippe tjafsene på huet NÅ»-innfall, altså… (Nå tipper jeg at det var noe sånt du sikta til her, men – jeg kan jo ta feil.) Slike innfall har resultert i digre hanekammer, dreads, undercuts, og lignende.
Håper du kommer deg gjennom det. Og at du får en god natts søvn,og at morgendagen ser lysere ut igjen 🙂
Takk for det 🙂