Monthly Archives: desember 2010

Oppsummering, Desember

Tiden går så fort, synes jeg lager disse oppsummeringene hele tiden. Tiden går.

Bra ting i Desember:

  • Hengt masse med de nye vennene mine :)
  • Fikk godkjent praksisperioden min og fikk en fin attest!
  • Klarer meg fortsatt godt hjemme.
  • Vært hjemme hos mamma og familien
  • Besøk hos pappa i Thailand
  • Har vært skadefri siden 03.okt! 91 dager!
  • Julebord med praksisplassen
  • Ferie og avslapping uten den store angsten

Gode innkjøp:

  • Dag DVD, TV serie med Atle Antonsen. Syntes serien var helt genial

Dårlige ting i Desember

  • Selvskadingstanker
  • Influensa
  • Litt tendenser til depresjon

Ting å se fram til i Januar:

  • Har time hos tattoo-mannen
  • Begynne på skolen igjen og starte hverdagen
  • Januarsalget 😉

Mål for Jaunuar:

  • Holde den gode trenden med 0 selvskadingsepisoder.
  • Klare skolen
  • Fortsette å bedre kreativiteten, maling, tegning og photoshop.
  • Begynne å aktivt lese pensum. Bachelor skriving er rett rundt hjørnet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Oppsummering

Happy fucking new year

Så klokka er 23.00 ish. Jeg har lagt meg. Klarer ikke melankolien og tristheten. Ingen feiring her, merker hvor vondt det er å rives vekk fra alt av tradisjoner. Føler meg også håpløst singel og ensom i dag. Huff, jeg er trasi i dag. Best å bare sovne og bli ferdig med hele nyttårsfeiringen.

Kommer tilbake med mer positive betraktninger iløpet av en ukes tid eller noe.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

30.des

Dårlig humør i dag…fuck.

Har vært i Thailand i ei uke og ikke gjort en dritt. Bare sittet inne og sett på TV/i veggen i ei uke. Det er sånt jeg blir syk av. Det er ingen steder å dra fordi pappa bor på landsbygda og de har ikke bil. Begynner å bli alvorlig rastløs. Føles som jeg har reist rundt halve kloden bare for å sitte i en sofa. Har riktignok fått bli kjent med lillesøstra mi og det er jo koselig. Det virker ikke som pappa er noe glad for at jeg er her. Vet ikke om det er riktig, mend et føles sånn. Han er nå litt rar, det har han alltid vært. Han liker ikke å gå ut eller være sammen med andre mennesker. Men jeg får bare følelsen av at det er et problem for han at jeg er her. Det er en forbanna vond følelse når jeg har reist rundt halve jorda  for å se han. Det er og vondt å se at han ikke har framme et eneste bilde av meg.

Vi har det jo litt koselig og ser på dokumentarer og filmer på kveldene. Men vi snakker ikke ordentlig sammen, eller opplever noe sammen. Det er ingen bonding mellom oss. Bare tomhet. Føler meg ikke nå bra i dag altså. Føler meg avvist og lite verdt. Dette har vært en tragisk jul. Har mest lyst til å gråte i dag

Legg igjen en kommentar

Filed under Depresjon

2010; a space odyssey

My God! It`s full of stars! Det var i hvertfall sånn det så ut nyttårsaften 2009.

Nå er det snart nyttårsaften 2010 og jeg er i Thailand. Her er en liten oppsummering av året som har vært for min del. Blogg-karriæren min startet først i August, så det vil være en del nye ting som er viktig å trekke fram.

Jeg har alltid vært flink til å se på fortiden med melankoli og tristhet. Det er lettere det enn å se framover på framtiden med optimisme og håp.

Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle tilbringe 2 måneder på psykiatrisk sykehus, knust, nedbrutt og ødelagt. Det jeg hadde planlagt var å reise til Afrika, oppleve masse nytt, jobbe, ha praksis og komme over depresjonen. Jeg fikk det meste av dette, men depresjonen og angsten var med på å prege opplevelsene. Alikevel finnes det øyeblikk fra 2010 som har vært nær perfeksjon.

De beste opplevelsene

  • Å se Victoria Falls i Zambia.
  • Motorpsycho konserten på Øya festivalen.
  • Å få godkjent praksisen.
  • Å mestre det å bo hjemme igjen etter innleggelsen.
  • Safari i Botswana.
  • Å møte lillesøstra mi for første gang, og se pappa igjen.
  • Å oppleve Thailand
  • Å oppleve Zambia (var der i 2 måneder).

Dårlige opplevelser

  • Hypomanien i vår
  • Depresjonen i høst
  • Alle selvskadingsepisodene
  • Intoxen, og det som følger med det.
  • Avmaktsfølelsen ved å være psykisk syk, det å ikke ha kontroll.
  • Ensomhetsfølelse
  • Å miste venner

 

 

 

 

 

 

 

Ønsker for 2011

  • Holde meg stabil.
  • Legge vonde minner og hendelser bak meg.
  • Kanskje finne meg en kjæreste.
  • Fullføre utdannelsen min.
  • Få meg jobb.
  • Få nye venner.
  • Leve livet, ikke isolere meg.
  • Kjøpe leilighet.
  • Være tilfreds med den jeg er, få bedre selvtilitt.
  • 0 nye arr, 0 selvskadingsepisoder.
  • Bedre økonomien min
  • Gå ned i vekt

Ting å se fram til

  • Å være ferdig utdannet.
  • Skal tatoovere meg på nyåret.
  • Finne en ny og fin plass å bo.
  • Få meg jobb.

Jeg har mange ting å se fram til dette året, og det ligger ann til å bli et av de mest spennende årene på lenge. Håper bare jeg klarer å holde meg sånn nogenlunde frisk, og ikke blir alt for syk. Sykdommen har preget livet mitt så alt for mye det siste året, og jeg håper så inderlig at det ikke blir tilfellet i 2011.

Håper alle dere som leser bloggen også får et fint nytt år. Håper det blir et fint og flott år med massevis av muligheter!

2 kommentarer

Filed under Hverdag, Oppsummering, Psykiatrisk sykehus, Psykisk Helse

Psykisk helse

Nabodama hengte seg her for to dager siden. Nå er hele gården hennes full av enorme blomsterdekorasjoner og buddistmunker som messer og synger, godt hjulpet av et massivt høytalerannlegg. Det er ganske creepy å kjøre forbi der.

Alle viste at hun var «litt gal», eller «ding-dong» som thaiene sier. Det er ekstremt tabubelagt å ha psykiske problemer her. Du blir sett på som gal og utilregnelig. Både kona til pappa og pappa sliter psykisk, men det er det ingen som vet. Kona hans sliter mye med depresjon og angst, hun hadde ingen å snakke med om dette før hun møtte han. Psykehusene er er vel hva man kan kalle en salig blanding mellom et slakteri og fengsel. Ikke et sted hvor man drar for å få hjelp. Dersom man går til en lege for å fortelle om problemene lyver de og sier at det kommer til å gå over snart, eller at alt håp er ute og du er gal.

Vi har det ikke perfekt hjemme i Norge, men fy søren, vi lever i paradis sammenlignet med forholdene her. Vi kan faktisk stole på legene våre, stole på at de vet hva de gjør og at vi kan få hjelp. Det finnes kompetente folk, i det minste.

Synes det var trist at hun nabodama hengte seg, lurer på om hun hadde hatt det bedre i livet sitt om hun hadde fått hjelp, om hun hadde hatt tilgang til de samme instansene som meg. Man kan jo selvfølgelig ikke tenke sånn, for det er alt for mange ute i verden som trenger hjelp, men ikke får det. Men et tankekors er det uansett.

Da jeg skulle stå opp for å gå på do i natt var jeg sikker på at jeg så henne henge utenfor soveromsvinduet. Holdt på å hyle så jeg vekte hele huset, men jeg klarte å svelge hylet og bare legge meg igjen. Turte ikke gå på do, selv om det sikkert bare var skygger og synsbedrag det jeg så.

Legg igjen en kommentar

Filed under Psykisk Helse

Thailand

Lenge siden forrige innlegg nå, har vært uten internett en stund.

Er i Thailand på besøk hos faren min. Det er koselig, litt vemodig og litt rart. Han har ingen bilder av meg på veggen, ingenting i hele huset som skal tilsi at han har en datter hjemme i Norge, eller at han er norsk for den del.

Han snakket litt med meg om hvorfor han er så dårlig på å holde kontakt. Vi snakker omtrent aldri på telefon, men utveksler kanskje en mail i måneden, max. Han sier det er fordi det gjør vondt å holde kontakt, at det er trist å bli minnet på at han bor så langt unna og ikke kan se meg så ofte som han skulle ønske. Men samtidig sier han at han ikke har noen grunn til å flytte til Norge igjen. Så mye for det savnet…Han vil prate om arrene mine, maser, spør og graver. Jeg blir sint og sier jeg ikke vil snakke om det, noe han takler dårlig og blir sur. Han har, etter min mening, ingen rett til å plutselig leke pappa når han ikke viser interesse når vi ikke er sammen. Det er vanskelig å vite hva jeg skal føle og hvordan jeg skal reagere. Har 20 års sinne som jeg har undertrykt ovenfor denne mannen.

Så jeg gjør det jeg gjør best og alltid har gjort, nemlig å distansere meg fra alle følelser og forsøker å gjemme det bort. Out of sight, out of mind.

Har ikke gjort så veldig mye spennende så langt. Var så heldig å få influensa dagen etter jeg kom hit, så jeg har ligget inne med feber og ekkel hoste i flere dager. Føler meg litt bedre nå, ingen feber i hvertfall.

Bor ute på landsbygda her. Ingen turister, ingen kjøpesenter, minimal vestlig innflytelse. Landskapet er risåker på risåker, kokostrær, banatrær og mangotrær. Er på innlandet, så det blir ingen bading, dessverre. Kontrastene er store. Tanta til kona til pappa bor i et skur som også fungerer som butikk ved veikanten. Hele familien hennes bor her i en klynge med hus og skur. Pappa og kona bor i et nytt lite hus med stor flatskjerm TV, superraskt internett og alle ”nødvendigheter” de kan tenke seg.

De kommer ikke til å flytte til Norge, jeg skjønner hvorfor og aksepterer det. Synes bare det er synd at jeg ikke får være så stor del av lillesøstera mi sitt liv som jeg skulle ønske

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

God Jul

Endelig framme i Thailand. Varmt…sykt varmt, men koselig. Mer om Thailand senere, vil bare ønske alle lesere en riktig god jul. Håper dere får koselige og avslappende dager framover.

1 kommentar

Filed under Hverdag

Stuck in transit

Våkna kl. 09.00 i dag med verdens værste hodepine. Nakken var stiv som en stokk og øynene tålte ikke lys. Så da var det bare å sove noen timer til. Da jeg våkna på nytt i 12 tida var hodepinen litt bedre, men jeg nok 4 ibux for å bli kvitt den helt. Så bar det på flyplassen (altså 2 min gange fra hotellet). Der konstaterte jeg milelang kø og gikk tilbake til hotellet for å prøve å ringe reisebyrået. Der satt jeg i 40 min telefonkø, som resulterte i beskjeden «du må ordne det på flyplassen». Gikk tilbake og fikk bekreftet reise 23.des med ankomst tidlig på morgenen lokal tid 24.des i Bangkok.

Så var det krøll med hotellet og rekvisisjonen dit, så jeg måtte enda to turer til flyplassen for å snakke med flyselskapet. Var ferdig med hele runden i 15.00 tida. Da dro jeg på besøk til onkelen min som jeg var hos i sommer. Der fikk jeg servert god mat og godt selskap. Tanta mi er veldig direkte og hun vet litt om sykdommen min, så hun spurte hvordan det hadde gått. Det var skikkelig ubehagelig å fortelle at jeg hadde vært innlagt i 2 måneder i høst. Hun snakka mye om at jeg måtte trene, være ute i naturen, meditere og ha et godt nettverk rundt meg. Alle disse tingene er forsåvidt sanne og jeg prøver jo å gjøre dem, men jeg følte meg bare utrolig blottlagt. Jeg er utrolig dårlig på å lyve, så jeg svarer på alle spørsmålene hun stiller. Huff..Men bortsett fra det var det veldig koselig.

Nå ligger jeg nybadet i kingsizesengen min på hotellet. Deilig. Føler meg faktisk avslappet og rolig i kroppen, merkelig nok. Har klart å gjøre det beste ut av situasjonen, og ser positivt på hele greia.

Avslutte nå eller? Ja.

1 kommentar

Filed under Hverdag

Snø = DRITT

Nå er jeg skjekka inn på Radisson SAS Blue på Gardermoen. Her skal jeg bli i 3 dager…TRE dager! Hele verden står stille fordi det snør i Europa, alle reiser er booka fordi hele verden skal booke om turen via Bangkok. Sutre, sutre, syte, klage…

Nå ligger jeg i kingsize senga som er ufattelig myk og deilig. Jeg har tatt meg et varmt og langt bad i badekaret mens jeg drakk cola og spiste Troika. Gikk ned og fikk en god pastamiddag.

I morgen skal jeg møte onkelen min, tror jeg, med mindre det skjer noe på billett fronten. Skal ringe til reisebyrået i morgen og be om de kan se om noen har avbestilt i siste liten. Sjansen er liten, men jeg må nå hvertfall prøve.

Vondt i nakken og hode, stressrelatert. Vondt i beina og rygget etter å bokstaveligtal ha stått i kø i 5 timer for å få booka om billetten! Sov ikke noe i går natt så jeg er søvndeprivert så det holder. Vil ha ro og hvile, NÅH!

Men når all sutringen og sytingen er sagt, så har jeg jo faktisk vært utrolig heldig som i det heletatt fikk booket om billetten. Jeg har vært heldig som har fått bo på hotell, til og med et fint og flott ett, og slipper å sove på marmorgulvet på Gardermoen. Jeg har familie i nærheten, så jeg slipper å være helt mutters alene disse dagene. Det tror jeg fort jeg kunne blitt litt gal av.

Så for å oppsummere; drittdag, suttre, vondt, sliten, men prøver hardt å gjøre noe mot min natur, nemlig å se på de positive sidene ved det hele.

Too be continued…

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Stuck

Ser ut som jeg blir stuck på gardermoen på ubestemt tid…ingen vet noen ting som helst så jeg sitter bare og venter. Begynner å bli sinnsykt trøtt nå, alt for mange timer siden sist jeg sov.

Med mindre ting ordner seg her iløpet av en time er jeg fucked. Stuck fuck!

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag