Thailand

Lenge siden forrige innlegg nå, har vært uten internett en stund.

Er i Thailand på besøk hos faren min. Det er koselig, litt vemodig og litt rart. Han har ingen bilder av meg på veggen, ingenting i hele huset som skal tilsi at han har en datter hjemme i Norge, eller at han er norsk for den del.

Han snakket litt med meg om hvorfor han er så dårlig på å holde kontakt. Vi snakker omtrent aldri på telefon, men utveksler kanskje en mail i måneden, max. Han sier det er fordi det gjør vondt å holde kontakt, at det er trist å bli minnet på at han bor så langt unna og ikke kan se meg så ofte som han skulle ønske. Men samtidig sier han at han ikke har noen grunn til å flytte til Norge igjen. Så mye for det savnet…Han vil prate om arrene mine, maser, spør og graver. Jeg blir sint og sier jeg ikke vil snakke om det, noe han takler dårlig og blir sur. Han har, etter min mening, ingen rett til å plutselig leke pappa når han ikke viser interesse når vi ikke er sammen. Det er vanskelig å vite hva jeg skal føle og hvordan jeg skal reagere. Har 20 års sinne som jeg har undertrykt ovenfor denne mannen.

Så jeg gjør det jeg gjør best og alltid har gjort, nemlig å distansere meg fra alle følelser og forsøker å gjemme det bort. Out of sight, out of mind.

Har ikke gjort så veldig mye spennende så langt. Var så heldig å få influensa dagen etter jeg kom hit, så jeg har ligget inne med feber og ekkel hoste i flere dager. Føler meg litt bedre nå, ingen feber i hvertfall.

Bor ute på landsbygda her. Ingen turister, ingen kjøpesenter, minimal vestlig innflytelse. Landskapet er risåker på risåker, kokostrær, banatrær og mangotrær. Er på innlandet, så det blir ingen bading, dessverre. Kontrastene er store. Tanta til kona til pappa bor i et skur som også fungerer som butikk ved veikanten. Hele familien hennes bor her i en klynge med hus og skur. Pappa og kona bor i et nytt lite hus med stor flatskjerm TV, superraskt internett og alle ”nødvendigheter” de kan tenke seg.

De kommer ikke til å flytte til Norge, jeg skjønner hvorfor og aksepterer det. Synes bare det er synd at jeg ikke får være så stor del av lillesøstera mi sitt liv som jeg skulle ønske

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s