Borderline bitch?

Fredag var jeg hos legen. Fortalte henne at jeg trodde jeg var i en dårlig fase nå, og at jeg var redd for å bli enda dårligere. Hun var ikke enig. Hun mente at det jeg opplever nå er etterreaksjoner etter juleferien min hos pappa. Som hun sa «Det å møte faren sin etter 3 år er som å stikke hånda i et vepsebol, og det er en konsekvens du må ta hvis du ønsker å ha kontakt med han». Jeg tror jeg er uenig med henne, men jeg er ikke helt sikker. Vet ikke hva som er normalt og ikke, det er vanskelig. Så legen mente jeg måtte bruke tid på å akseptere at dette ikke er en del av sykdommen min, men en del av et vanlig følelsesregister.

Jeg er uenig fordi jeg synes ikke det handler så mye om pappa og juleferien. Det handler mer om meg og den jeg er. Føler ikke at de ytre påvirkningene har så stor påvirkning, litt har det jo selvfølgelig. Det handler mer om dårlig selvtilitt, selvhat og angst.

I dag møtte jeg en kompis jeg ikke har sett på en stund på kafè. Vi satt og prata litt, og jeg fortalte han at jeg har fått en ny diagnose, nemlig borderline diagnosen. Responsen hans var «Å det er jo den manipulerende-bitch-diagnosen», eller noe i den dur. Så jeg spurte han om han syntes jeg er manipulerende «Ja, absolutt, men jeg er glad i deg for det» var svaret jeg fikk. Magen min knytte seg og jeg fikk tårer i øynene. Til svar sa jeg «Ja…jeg vil jo ikke være sånn. Jeg legger ikke merke til at jeg er sånn en gang. Jeg vil være snill og hyggelig…»

Kjenner på de samme følelsene fra depresjonen jeg hadde i høst, de samme tankene om hvor lite verdt jeg er. Hvor forfærdelig jeg er mot mennesker rundt meg, folk jeg er utrolig glad i, uten å i det hele tatt legge merke til det selv. Kjenner på den samme angsten, vil ikke være sammen med andre mennesker i frykt for å såre dem, eller være slem. Har mistet så mange, jeg klarer ikke å miste flere. Makter ikke det nederlaget igjen. Forstår virkelig ikke hva det er jeg gjør som er galt, forstår ikke hva det er jeg gjør feil. Har alltid trodd om meg selv at jeg var en snill og hyggelig person. En som behandlet vennene sine på en fin og god måte, som var empatisk og god mot andre mennesker. Igjen får jeg tilbakemelding på at dette ikke er fakta.

Turte ikke spørre han mer om hva han mente, eller hvilke andre dårlige kvaliteter jeg hadde. Det gjorde allerede for vondt. Vil ikke være den jeg er, men forstår ikke hvordan jeg skal være. Føler meg forvirra, maktesløs og utrolig trist. Jeg er min egen værste fiende.

Reklame