Meds

Var hos lege og psykolog i går, og de ahr nå bestemt seg for at jeg får bytte medisiner. De tok hintet forrige uke da jeg trua med å stoppe medisinene selv uten nedtrapping. Litt diskutering står igjen for deres del, men jeg får begynne på ny medisin neste Onsdag. Da skal jeg trappe ned de jeg går på nå og trappe opp de nye. De har nevnt ett alternativ; Abilify. Noen som har erfaringer med denne medisinen?

Så forhåpentligvis går jeg i bunaden min til skoleavslutningen i sommer. Forstår ikke hvorfor de ikke har tatt meg alvorlig før. jeg har gått opp 25 kg på et halvt år, de har sett utviklingen lenge, og de har sett at det ikke kommer til å stoppe med det første. Alikevel har de valgt å late som ingenting og vente på at jeg har nådd min maksgrense for hva jeg tåler psykisk. Det gjør noe med selvtilitten din å måtte gå på medisiner. Da jeg tok en opptelling før jul tok jeg rundt 100 tabeletter i uka. Nå er det tallet heldigvis blitt lavere, men ikke med mye. Det gjør i hvertfall noe med selvtilitten din når du veier 100 kg på grunn av medisinene…

Det er ikke lett å akseptere det, men jeg har akseptert at jeg sannsynligvis må gå på medisiner resten av livet. Da synes jeg i hvertfall at de som skal behandle meg kan vise meg litt respekt ved å la meg få bestemme hvilke bivirkninger som ikke er akseptable. Jeg vet av erfaring at medisiner kan hjelpe, og de kan være gode hjelpere. Har også erfaring med å føle meg værre av medisiner, man må finne sin egen balansegang og toleransegrense. Uansett så er det ikke til å komme unna at det føles som et nederlag, et lite stikk i selvbildet at jeg er avhengig av medisiner for å være et godt menneske, for å være god mot meg selv.

Bildet er hentet fra imgfave.com

Reklame

2 kommentarer

Filed under Bilder, Medisiner, Psykisk Helse

2 responses to “Meds

  1. Carla

    De jeg vet om som har gått på abilify, har blitt ganske rastløse og urolige av det. Men det kommer vel kanskje an på dosen. Og så kan jo folk reagere ulikt på medisiner.

    Du er sikkert klar over det, men det er ganske mange eksempler på personer som har fått høre at de måtte gå på medisiner resten av livet, som likevel har klart å bli friske og trappe helt ned på medisinene. Til slutt. Du har kanskje hørt om Arnhild Lauveng? Ikke at jeg kjenner din situasjon, men ville bare si at leger har tatt feil før…

    Kom egentlig innom bloggen din for å si at jeg har lagt igjen en kommentar til innlegget ditt på psykiskbloggen!

    • Har hørt om Lauveng ja, tror jeg har sett et intervju eller en dokumentar om henne.

      Kanskje en dag blir jeg stabil nok til å slutte på medisinene. Men siden 14 års alderen har jeg vært avhengig av de for å fungere. Har hatt perioder der jeg har forsøkt å slutte, noe som alltid har gått til helvette. Men jeg skal ikke se for mørkt på det, man vet aldri når ting snur. Så kanskje en dag trenger jeg ikke medisiner, det hadde vært fint 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s