I kveld kom pusen min hjem fra en utvidet juleferie hjemme hos foreldrene mine. Måtte ha katten der over jul siden jeg reiste bort for å besøke faren min i utlandet. Men nå er han endelig kommet hjem og det føles godt 🙂 Deilig å ha noen å snakke med, kose med og til å holde meg med selskap. Hjerteknuseren min ❤
Hjalp på humøret å få hjem katten, har vært utrolig rar i hodet i det siste. Ok, det var en dårlig beskrivelse. Det føles mer som om jeg det er en følelse som vokser inni meg. Det bygger seg mer og mer opp. Som en pipelyd som begynner svakt men øker og øker på i et voldsomt cresendo. Tilslutt må det få et punktum.
Vanskelig å si hva utfallet av disse tankene og følelsene blir. Får ventilert meg litt hver gang jeg ler eller distraherer meg på andre måter, så hvis jeg bare holder ut til Mandagen er jeg fornøyd. Da skal jeg til behandleren min igjen, og jeg håper han har noe fornuftig å si. Akkurat nå føles det som veien tilbake til «galskapen» er utrolig kort. Selvskadingstankene er utrolig nok ganske greie å forholde seg til, det er ingen overveldene trang, selv om de vanskelige følelsene er der igjen. Tror det er et tegn på at jeg har gjort/gjør noe riktig.
Har forresten også begynt på et prosjekt som heter «Learning to love you more». Det begynte som et kunstprosjekt hvor det ble delt ut oppgaver man skulle gjøre. Skrive ned noe, gjøre noe, eller lage noe og deretter sende det inn. I 2009 ble det avsluttet og en bok ble gitt ut. Fenomenet har derimot fortsatt på internett og folk rundt omkring i verden gjør fortsatt oppgavene. Jeg har ikke tenkt å gjøre alle, men noen som jeg synes virker interessante. Har kjøpt meg ei skrivebok hvor jeg skal skrive ned og lime inn bilder og stash 🙂
Nerve 