Come as you are

Føler meg dum, føler meg farlig. Føler at alt er nyttesløst, føler at jeg må stå på.

Føler meg deprimert fordi jeg ikke har lyst til å stå opp av sengen, så jeg blir liggende til langt utpå ettermiddagen. Til musklene og leddene i kroppen verker og kroppen tvinger meg til å stå opp. Etter det oppstår vakumet; hva nå? Jeg har masse jeg skulle ha gjort, men ingenting å gjøre. Kiker opp på banneret jeg har laget meg, det henger over speilet mitt og utbasunerer «Let it go, this too shall pass». Jada, jeg vet det. Vet at det vil komme perioder igjen hvor alt virker bekymringsfritt, men hva gjør jeg inntil da? Og når den tid kommer vet jeg at det vil komme perioder med hypomanier og depresjoner igjen. Det er en evig runddans.

Føler meg rett og slett utstabil. Det vipper opp og ned hver dag, og jeg gjør mitt beste for å komme i likevekt. Følelsen vokser, og jeg kan ikke definere den. Det er en stor, skummel, slem ting som vokser i hjertet, magen og hodet mitt. Til tider er det paralyserende. Jeg har ikke 100 % kontroll over den jeg er, og det gjør meg sint og redd.

Reklame