Får ikke sove. Vil ikke prøve engang. Kroppen er urolig og jeg vrir meg i sengen. Kaldsvetten sitter i hender og på fotbladene mine slik den har gjort konstant de siste ukene. Det er noe som ikke stemmer. Noe er galt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å fikse det.
Lite hjelp er det å få fra de profesjonelle også. Det må bare gå sin gang tydeligvis, så får vi håpe på at jeg ikke bli selvdestruktiv igjen. Skal til lege på fredag, håper hun har noe fornuftig å si, noe jeg tviler på.
Kjenner tendenser i kroppen. Tilbøyeligheten til å bare gi etter og flyte videre med strømmen. Men jeg har liksom aldri tid til å bli syk. Det er alltid noe som holder meg igjen og får meg til å sette på bremsene. Det er vel en bra ting, men det føles slitsomt for tiden. Ikke det at jeg gjør så utrolig mye. Jeg sovner seint og står opp seint. Hvis jeg har en god dag leser jeg kanskje noen sider i pensum og er sosial. Hvis jeg har en dårlig dag sitter jeg inne på internett og ser på TV serier hele dagen. Igjen har spørsmålet «Hva slags liv er dette?» begynt å poppe opp i hodet mitt.
Nerve 