Monthly Archives: februar 2011

Opp?

Kjenner på litt farlige følelser i dag. Følelser jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal klassifisere. Bra eller dårlig?

Jeg har lyst til å drite i behandlingen, jeg føler meg ok. Jeg trenger ikke å bli dratt ned i gammelt grums og dårlige ting en gang i uka. Dessuten vet jeg ikke om jeg trenger det engang, det er jo ikke så ille. Har ikke alvorlige flashbacks, og pappa er nok en gang bare en skygge i grumsete vann.

Har lyst til å le å ha det gøy. Har lyst til å drikke meg full hver dag, og le til jeg får vondt i kjeven. Har lyst å gjøre sprø spontane ting. Ta vakre bilder, ha sex, se skjønnheten i livet.

Men jeg får ikke sove for tiden. Måtte ta ekstra stor dose sovemedisin i går, og det hjalp så vidt. Er jeg på vei opp mon tro? Det hadde vært utrolig deilig. Kjenner sitringen i kroppen min, forventningsfull. Tror ikke jeg er oppe nå, men jeg tror at hvis jeg ikke er forsiktig framover, så kan det gå up, up and beyond. Greia er bare det at jeg har ikke lyst å passe meg, jeg vil ha rusen min.

3 kommentarer

Filed under Hverdag

Lithium

Elsket denne sangen da jeg var 15 år, den er like fantastisk i dag. Fra vår bipolare venn, Kurt.

2 kommentarer

Filed under Video

Painting the night unreal

Dagens sang; Painting the night unreal – Motorpsycho

Er i et merkelig humør i dag. Tok de nye sovemedisinene mine for første gang i går, og de funka gitt. Ble slått helt ut og våkna av meg selv kl. 10.00 i dag. Det føltes utrolig godt. Så jeg var i godt humør og dro på skolen, forelesningen var sånn passe, men var fornøyd med meg selv som faktisk kom meg på forelesning (noe jeg ikke har gjort på 2 uker).

Etter skolen dro jeg på visning på en forfærdelig hybel, og etter det fikk jeg totalnoia. Klarte ikke å slutte å tenke på den ustabile bosituasjonen min i de neste månedene. Flippa totalt ut og begynte å grine. Så ringte mammaen min og trøsta meg litt. Etter det har jeg bare gått i en slags tåke. Har så mye å bekymre meg for og akkurat i dag lot jeg alt synke over meg, noe som ikke er helt bra. Mange andre ting begynte å komme etter meg og tilslutt satt jeg der med alle bekymringer i verden i hodet.

Jeg kan ikke gjøre noe som helst med noen av disse bekymringene i dag. Har sendt mail på enda flere hybler og sett på jobbannonser. Det er ikke mer å gjøre, ingen vits i å frike ut. Men jeg klarer ikke å slappe av. Derfor har jeg tatt medisiner tidlig og regner med (håper) å være i dyp søvn om en times tid.

Må prøve å ikke krisemaksimere så mye, det ordner seg til slutt. Jeg kommer ikke til å ende opp med å bo på gata, og jeg kommer ikke til å ende opp på psykehuset igjen hvis jeg tar meg sammen. Livet mitt henger bare i et vakum for tiden og det er mye som må avklares før jeg kan gå videre. Usikkerhet og slikt er ikke bra for sykdommen min. Eller det vil si; sykdommen min elsker usikkerhet, det er da den virkelig blusser opp. Så jeg må tøyle meg selv og ta det rolig. Ingen avgjørelser jeg tar er ureversible. Tror det blir Oslo til sommeren. Funker ikke det kan jeg alltids flytte tilbake til Trondheim eller dra nordover til mamma. Don`t panic.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Framtid

Jeg stresser over framtiden. Hva skjuler seg bak neste sving? For det første må jeg finne meg en plass å bo fra 01.April, helst en plass hvor jeg ikke trenger å betale depositum, og hvor det er lov med katt. Det er vanskelig å finne. Særlig siden jeg vil bo alene, men er nå såpass desperat at jeg sender mail på stortsett det meste jeg finner på finn.no og hybel.no.

Så kommer vi til neste ledd i tanketoget, nemlig det faktum at jeg er ferdig utdanna til sommeren. Hva i all verden skal jeg gjøre da? Har lyst til å flytte til Oslo, fordi jeg har flere venner der, og jeg har alt for mange brente broer i Trondheim. Samtidig er det dritskummelt å skulle flytte. Ikke bare blir det ny by, med nye rutiner og ny hverdag. Det blir også en ganske omfattende prosess i forhold til behandling og fastlege. Før jeg i det heletatt kan begynne å tenke på å flytte til Oslo må jeg ha en jobb der. Sist jeg var hos legen begynte hun å snakke om uføre prosenter, at jeg kan være delvis ufør, så jeg trenger NAV kontakter også. Skal jeg flytte til Oslo hadde det jo også vært greit med en plass å bo.

Vil bare slå meg til ro, slå rot. Vil flytte inn et sted hvor jeg skal bo lenge sånn at jeg kan begynne å ha et ordentlig hjem. Har levd nomadelivet hele livet mitt. Har flyttet så mange ganger at jeg har mista tellinga. Det er hvertfall over 20 ganger. Vil ha ro, en jobb og et hjem. Trygge rammer.

Så det kommer kanskje ikke som et sjokk at klokken nå er rundt 03.00 på natten og jeg får ikke sove fordi jeg stresser. Fuck! Får ikke gjort noe fra eller til i natt uansett. Har sendt mailer og skrevet ned frustrasjonene mine (og tatt en chillpill) Kanskje får jeg sove nå?

2 kommentarer

Filed under Hverdag

Medisinmøte

Da var medisinmøtet overstått, og jeg er fornøyd. Psykiateren som har ansvaret for medisineringen min nå virket faktisk som et fornuftig menneske. Hun mente det var hårreisende at jeg gikk på de medisinene jeg går på. Hun sa at det var forfærdelig at en så ung jente fikk foreskrevet Nozinan om kvelden, og hun lurte på om jeg i det heletatt fikk til å gjøre noe før kl. 12. Jeg måtte le, jeg fortalte henne at jeg som regel ikke fikk til å stå opp før langt ut på dagen, og dersom jeg absolutt MÅ opp tidlig er jeg som støpt i betong.

Så Nozinan er kuttet ut, det skal bare brukes ved krise. Seponering på Seroquelen er satt i gang, offisielt, og jeg er ferdig med den om 3-4 uker. Den store overraskelsen kom i at de ville mer enn doble dosen min med Orifiril, og at det skal være den eneste medisinen jeg tar (foruten sovemedisin). Den så jeg ikke komme, men fair enough, jeg er villig til å prøve.

Psykiateren mente det var best å gjøre det sånn, så kunne vi heller bygge på med antidepresiva eller antipsykotika hvis det skulle bli nødvendig. Hun påpekte også at det har vær 8 forskjellige leger som har endret medisinopplegget mitt de siste 2 årene, så det er ikke rart det er fucket opp. Nå forholder jeg meg kun til fastlegen og psykiateren på DPS.

Håper dette funker, og at jeg blir kvitt Seroquelen uten problem. Høye doser av Orifiril kunne vist i enkelte tilfeller føre til cyster på eggstokker og livmor, så jeg er nødt til å undersøke det regelmessig. Men bortsett fra det er det få bivirkninger.

Krysser fingrene for at dette skal gå bra og være til det beste 🙂

1 kommentar

Filed under Hverdag, Medisiner, Psykisk Helse, Sykdom

It`s a lazy day

Har klart å snu døgnrytmen min oppned nok en gang. Sovner i 6-7 tiden om morgenen og våkner rundt 16-17 en gang. Hater det, dagene blir bortkastet. I morgen skal jeg ha medisinmøte kl 12.30, så da må jeg komme meg opp i en litt mer menneskelig tid.

Er spent på møtet i morgen, hve de kommer til å finne ut. Desverre er jeg jo blakk som ei kirkerotte, så jeg har neppe råd til å begynne med nye medisiner før neste uke. Alltid utsettelser.

Gruer meg litt til helga, da jeg ikke har en eneste plan. Må finne på noe lurt så jeg ikke råtner bort i leiligheta. Kanskje jeg skal gjøre en innsats for å begynne å lese pensum…Tror det er lurt.

Lite nytt i min verden for tiden, bortsett fra at jeg har farget håret mørkt igjen. Var møkklei av å være blond 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Natt

Jeg ligger i sengen og tar nok et trekk av mentolsigaretten. Det knitrer i tobakken. Det er lenge siden jeg har ligget slik. Vinduet stå på fult gap, og jeg hører lydene av byen utenfor mens jeg lukker øynene og lar røyken fylle lungene. Klarer ikke å krystallisere fram en klar tanke, alt er bare løse tanker som flyter rundt i et enormt basseng, som er min bevissthet. De store spørsmålene i livet kverner rundt, og de små. Hvem er jeg? Hva vil framtiden bringe? Har jeg nok penger så jeg klarer meg? Hvilken sang har jeg lyst til å høre på? Når vil våren komme? Jeg blåser ut røyken og ser i taket.

Det er meg, og kun meg her i dette rommet. Hjertet mitt er bredfult av følelser for mennesker som har gjort meg både godt og vondt. Hjertetråder som strekker seg langt forbi disse fire veggene jeg er omgitt av.

Melankolien tar tak i meg og jeg fylles av dens bittersøte ettersmak. Hva er vitsen? Hva er egentlig kjærlighet? Hvor langt kan man gå? Minner og håp for framtiden blandes sammen, og trettheten brer seg i kroppen. Verdenen er for stor og for kompleks til at et menneske skulle kunne forstå den. I halvmørket lukker jeg øynene og sier farvell til det vonde som har vært, og ønsker framtiden velkommen med åpne armer. Som jeg har sagt ofte i det siste; det er på tide å gi slipp og gå videre.

Legg igjen en kommentar

Filed under Historier

Oppsummering, Januar

Litt seint, men har hatt litt stillstand i hjernen for tida. Sløv uten dop

Bra ting i Januar:

  • Hatt det koselig med venner
  • Fikk gjennomført prosjektperioden på skolen, og skrevet 30 sider med rapporter.
  • Klarer meg fortsatt godt hjemme.
  • Fortsatt skadefri
  • Fått meg ny tattoo 🙂

Gode innkjøp:

  • Tattooen min

Dårlige ting i Januar

  • Fortsatt random selvskadingstanker.
  • Hatt en del følelser i forhold til min far som jeg har måttet jobbe en del med.

Ting å se fram til i Februar:

  • Mindre intenst opplegg på skolen = mer fritid
  • Begynt på jobb  igjen

Mål for Februar:

  • Holde den gode trenden med 0 selvskadingsepisoder
  • Prøve å få tilbake døgnrytmen
  • Fortsette å bedre kreativiteten, maling, tegning og photoshop.
  • Begynne å aktivt lese pensum. Bachelor skriving er rett rundt hjørnet.

4 kommentarer

Filed under Oppsummering

29th

29th Bulletin – Motorpsycho

Back here again.
Totally drained.
Painfully sober again.

It sure feels unreal, when your under the wheel.
But far, stranger still.
When every bone aches and moanes, to once more be back under there.

Its really not fair.
Its to much to bear.
Over the edge.

Not just bad, but wierd and sad.
and to goddamn fucked up, to understand.

Bursting with beautiful emptiness.
Speachless and babbling, just one big mess.
Self obsessed.
Imature.
And insecure.

Its a a sordid affair.
Wrong and unfair.
Just leave me alone.

Beautiful, beautiful empiness.
Speachless and babbling, just one big mess.
Self obsessed
Imature.
And insecure…

Lei av å være ensom og alene…

1 kommentar

Filed under Hverdag

Tilbake i jobb

I dag har jeg min første dag tilbake i jobb etter å ha vært sykemeldt siden slutten av Juli. Er i aktiv sykemelding, så jeg kommer og går når jeg vil, og jeg har ikke så mye ansvar. Skal ha det slik denne helgen og om 2 uker, for så å begynne i vanlig jobb. Har bare en 20% stilling, men når jeg er friskmeldt pleier jeg å ta på meg såpass mye ekstravakter at det er mer en 50% stilling.

Sitter på jobben nå og tar en kaffe pause. Føles deilig å være tilbake. Jobben har vært en stor del av livet mitt, og har på en måte vært en del av puslespillet som har manglet. Føles trygt å være tilbake, ikke skremmende, men beroligende. Alt går bra til slutt 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag