I know the pices fit

I know the pices fit, cause I watched them tumble down.

Tool – Schism

Så var jeg her igjen, samme rommet til og med. Akuttposten, selv om situasjonen min ikke er direkte akutt. Men som legen sa, så er det like før den blir det. Derfor ble det innleggelse.

Våknet kl 02 i natt og fikk ikke sove igjen. Har vært våken siden da. Da klokken endelig nærmet seg kontortid dro jeg til legen. Kom dit 0750 og tok blodprøve. Fikk beskjed om å sette meg ned å vente, siden jeg ikke hadde time. Klarte ikke å konsentrere meg om å lese, så jeg satt og så i veggen fram til kl 0945. Men heldigvis har jeg flott fastlege som tar seg tid til pasientene sine, og da jeg endelig kom inn tok hun seg god tid.

Vi snakket om at jeg har vært deprimert en stund og at det bare ser ut til å bli værre. Dette i tillegg til usikker bosituasjon, usikker framtid, julen hos pappa og søvnproblemene mine med mer, gjør det lite trygt å være meg. Jeg var helt enig med henne i det og følte meg letta over at noen endelig tok meg alvorlig. Så hun spurte om jeg syntes det var aktuelt med innleggelse, og jeg sa ja. Noen minutter senere var det i boks.

Da jeg kom på Østmarka var det enda mer venting før jeg fikk snakke med vakthavende og fikk tatt inntakssamtale. Synes alltid det er ubehagelig. De spør så utrolig direkte om veldig private og vonde ting. Ingen snikk snakk, her skal det gåes rett på sak for å finne ut hva du har behov for av sikkerhetsrutiner. Fikk utgang med følge i dag, men får fri utgang i morgen.

Skal bli her på akuttposten hvertfall i dag og prøve å slappe av, noe jeg finner ekstremt vanskelig. I morgen skal det avgjøres litt nærmere om jeg skal bli her eller føres over til dpsen. Jeg har mest lyst til å bli på akutt, det er her jeg føler meg tryggest, men vi får se i morgen.

Reklame