Motorpsycho @ Byscenen, dag 2

Hehe, ja, dette har vært en impulsens dag.

Hadde store problemer med å komme meg opp i dag. Var så utroli gåen etter konserten, men hadde avtale på et treffsted for psykisk syke sammen med ei fra personalet. Så jeg dro meg opp av sengen og vi stakk opp dit. Var greit nok der, så jeg meldte meg på et «glasskurs» hvor man lærer å lage glassfat, så skal jeg kanskje begynne på malekurs der også. Mens vi satt der og drakk kaffe fikk jeg det for meg at jeg måtte komme meg på Motorpsycho konserten i kveld også. Følte meg så utrolig bra i går, og det var så utrolig deilig å være på konsert.

Så da jeg kom tilbake til psykehuset begynte jeg å tråle internettet etter billetter. Det var umulig. Konserten hadde vært utsolgt i ukesvis. Så jeg la inn en forespørsel om billetter på alle slags forum jeg kom på. Både på facebook og på Motorpsycho sine hjemmesider. Kl. 18.30 fikk jeg sms fra ei hyggelig jente som ville selge meg billetten sin 🙂

Så da ble det konsert igjen gitt. Det var like fantastisk i dag også, selv om det var to helt forskjellige konserter. Det var mer publikum og bedre stemning i dag. Låtvalget var anneledes også, noe som var veldig fint for min del. Det eneste drawbacket var at jeg var utrolig sliten og hadde vondt i beina. Men jeg smilte og sang med alikevel på første rad.

Da konserten var over så jeg til min overaskelse en kompis jeg ikke har sett på flere år som har flytta fra byen. Det var kjempekoselig å treffe han igjen så jeg ble med han og kjæresten og tok en øl.

Nå er jeg hjemme av alle steder. Har tatt permisjon til Søndags formiddag. Veldig merkelig å være her. Hadde ikke sett for meg at jeg skulle sove en natt til her siden jeg skal flytte om bare noen uker og er innlagt. Godt å ligge i egen seng med ordentlig pute! De har drittputer på psykehuset. Hadde ikke sett for meg at jeg skulle plutselig få det greit igjen, så alt er litt rart. Vi får se om det varer eller om det bare er Motorpsychorus.

Nå er jeg trøtt, sliten og har mest lyst til å sove. Fred ut.

Reklame