Helg

I dag kom det en hyggelig dame som ville gi Dexter, katten min, et nytt hjem. Hun bor på en gård sammen med to små gutter og hun er dyrlege. Det kunne ikke blitt et mer perfekt hjem for han. Men jeg er lei meg alikevel. Håper og tror han vil få det bedre der, men det er vondt alikevel. Føler at jeg har sviktet bestevennen min og bare gitt han bort, men det var ingen annen løsning. Klarte å holde maska til den hyggelige dama hadde dratt, men knakk sammen i gråt etterpå.

Er tilbake på DPSen nå og snart er det lørdagspizza. Hele Østmarka spiser pizza på lørdager.

Satt barnevakt igjen i går kveld og overnattet der i natt. Hadde det kjempekoselig med ungene og hadde trivelige samtaler med foreldrene i morgest. Foreldrene er som onkel og tante for meg fordi jeg har kjent dem så lenge jeg har levd. Kona er bestevenninna til mamma og de vokste opp sammen. Det var de som reddet oss den kvelden pappa truet med å drepe meg å mamma for så mange år siden. Jeg husker nesten ingen ting fra den kvelden, men jeg har et klart minne av å bli bært fra bilen til sengen av mannen. Husker at jeg endelig følte meg trygg da. Så det føles godt å kunne gjøre litt småting for dem innimellom.

Har fått bestilt billetter hjem til mamma og nå, så jeg reiser om en uke. Blir koselig å være sammen med familie igjen, men jeg kommer ikke bort fra suget jeg har i magen om at livet mitt går til helvette. Føles ikke godt å måtte flytte hjem til mamma igjen i en alder av (snart) 23 år. Katten er borte, leiligheten er borte, jeg er innlagt på psykiatrisk, jeg er langtidssykemeldt og kan se fram til å bli delvis uføretrygdet til sommeren…Negativ i dag. Skal prøve å være litt mer positiv i morgen.

Reklame