Framtid og fortid

Denne dagen har vært utrolig rar. Begynte å gråte av sesongavslutningen på Californication fordi det passet så utrolig godt til hvordan jeg følte meg.

«You can`t always get what you want, but if you try sometimes, you just might find, you get what you need.» – Rolling Stones

Håper det er sånn det er, og det føles litt sånn i dag. Føler at jeg har fått bearbeidet noe inne i meg, et punktum eller muligens et komma har blitt satt i livshistorien min. Lenge gikk jeg rundt å følte at alt var tapt, levde i fortida. Alt jeg ønsket var å få tilbake det som var borte. Det har vel vært hovedproblemet mitt de siste årene. Men i dag fikk jeg for første gang følelsen av at det kanskje det er en mening med alt. Kanskje er det håp om at ting skal ordne seg. At det som skjer, det skjer for en grunn.

Jeg har prøvd å ta kontroll over mitt eget liv, men det har vist seg å være vanskelig. Kanskje fordi jeg har vært så besatt av å få tilbake det gamle livet. Den smerten jeg har gått gjennom de siste månedene har vært med på å skape ny grobunn for noe nytt. Jeg har prøvd å stake ut en ny vei.

Litt kryptisk alt dette, men sånn må det bare bli noen ganger. Hovedsaken er at jeg har en god følelse. Jeg har fått closure rundt en del følelser og tanker som jeg har jobbet med lenge. Ting forandrer seg ikke på dagen, noe jeg av og til har litt problemer med å akseptere. Har som mål at ting skal være bedre til sommeren, at da skal saker og ting begynne å falle på plass. Noe falt på plass i dag i hvertfall, en slags følelse av at det kan gå bra. At all min lykke ikke ligger i fortiden, men også i framtiden. En framtid som jeg ikke engang kan forestille meg hvordan er, og det er litt godt det også 🙂

Reklame