You can`t always get what you want

«You can`t always get what you want, but if you try sometimes, you just might find you get what you need» – Rolling Stones

Fikk aldeles ikke sove i natt, tankene kverna og kverna. Så jeg satte meg ned og så på Robin Williams stand-up noe som var hysteriskt morsomt. Sovna ikke før i 4 tida i natt. Siden jeg har avtale om vekking kl 08.30 kom en av pleierne inn for å vekke meg da. Jeg sa at det var uaktuelt for meg å stå opp, jeg følte meg helt ødelagt. Har generelt sovet dårlig de siste ukene, særlig siden jeg ble innlagt. De vil nemlig ikke gi meg sovemedisiner, fordi jeg har gått så mye på det mener de jeg har godt av å ikke bruke det for en periode. Men nå har jeg fått dem til å skrive meg på det igjen, orker ikke mere søvnløshet og sliten kropp.

Dagen i dag har jeg tilbragt på samme måte som alle de andre. Forran macen ved vinduet. Innimellom har jeg vært ute å spist litt, sett på nyhetene om hva som foregår i Japan og sett på været. Har fin utsikt på rommet mitt nemlig, ser utover Trondheimsfjorden.

Psykisk så er det lite forandring i hvordan jeg føler meg. Alt føles håpløst og jeg vil bare forsvinne her inne på psykehuset og aldri gå ut i verden igjen. Orker ikke, vil ikke. Er så sliten hele tida og jeg har blitt utrolig sjenert og akward rundt andre mennesker. Ikke likt meg i det heletatt. Det er en sorg i meg som jeg ikke kommer over. Jobber i terapien med å lære meg at fortid er fortid, man kan ikke gjøre noe med den. Men jeg går konstant å kverner på fortida og alle feilene jeg har gjort. Det er så utrolig mye jeg ville gjort anneledes. Når jeg prøver å se framover ser jeg bare slit og problemer.

Har enda ikke fått meg ny plass å bo, og jeg må flytte om to uker. Fant en kjempefin leilighet jeg sendte mail på og fikk svar som var ganske merkelig. Litt seinere da jeg gikk på hybel.no viste det seg at annonsen var et svindel forsøk. Dritt! Jeg har ikke tid til sånt. Vil ikke dra hjem til mamma og bo der…

Er utrolig lei nå. Lei av mitt eget hode.

Reklame

MLIA

Føler meg ganske aleina for tida. Det har kanskje noe med at jeg er innlagt på psykiatrisk sykehus å gjøre…Personalet maser på meg fordi jeg ikke vil være ute i «miljøet». Føler meg teit som ikke får til å ta del i samtaler og prøver å gjøre meg så usynlig som mulig. Føler meg stygg og ekkel og føler at folk ser stygt på meg for det.

Så jeg sitter på rommet og ser film på macen. De siste dagene har jeg sett Inception, Shutter Island, Kick Ass og Easy A. Syntes alle de filmene var gode. Hvis du har et filmtips blir jeg glad 🙂 Noen av mine favoritt filmer er:

• Fight Club
• Girl Interrupted
• Fear and Loathing in Las Vegas
• High Fidelity
• Prozac Nation
• American Beauty
• Alle Pixar filmene

…og mange flere, dette er bare de jeg kom på on the top of my head.

Var på visning i dag. Tror nok ikke det blir den leiligheten. Orker ikke å dele bad med en alenemor og ikke ha ordentlig skille mellom hennes del og min del. Så jeg fortsetter å leite. Faen så vanskelig altså!

MLIA

Bipolar depresjon

Det er vel trygt å si at jeg er deprimert for tiden. Eller som de profesjonelle sier så er jeg inne i en moderat bipolar depresjon. Har ikke lyst til å gjøre noe om dagene, så jeg sitter i stolen ved vinduet med macen på fanget og ser film.

Tok opp dette med ECT behandling til behandleren min i dag. Han sa at i hans erfaring var det mest brukt hos pasienter som var deprimert over lang tid og ikke responderte godt på medisiner, så han var usikker på om jeg var en kandidat. Mitt motargument var at jeg har brukt medisiner siden jeg var 14 uten å ha funnet noen god match, og svinger ofte. Han skulle ta det opp med teamet sitt og jeg skal også snakke med behandleren på avdelinga om dette så han får vurdert det. Så vi får se da hva de kommer fram til. Jeg har lest en del om det på nettet i det siste og blir bare mer og mer sikker på at dette er noe jeg ihvertfall burde prøve.

Jeg har nå også blitt påmeldt noe som heter BRAIN (Bipolar Research and Innovation network). Det innebærer at jeg skal forskes på. Blodprøver, intervjuer og hjernescanninger. Får mer informasjon iløpet av noen dager.

DPS

Da var jeg på plass på DPSn. Endelig fått ordentlig internett sånn at jeg slipper å bruke mobilen, noe som  er litt viktig for meg 🙂

Ble vekt i dag kl 09.00 av en dritstressa og småfrekk pleier som ville ha meg avgårde til inntakssamtale. Hun fikk det til å høres ut som jeg hadde to sekunder på å stå opp å pakke, så jeg spratt opp av sengen og stressa som faen før jeg så på klokka og innså at det enda var en time igjen.

Inntakssamtlalen gikk greit, får oppfølging av min faste behandler her på DPSn og en behandler på avdelingen. Tror det blir greit. Gleder meg til å se min faste behandler igjen, godt med kjente og trygge ansikt. Har tenkt å spørre han om jeg kan få ECT behandling. Føler at det er flaut å spørre om det, av en eller annen grunn. Men jeg har nå ihvertfall lyst til å prøve det.

Psykisk føler jeg meg fortsatt sliten og gåen. Har ikke energi til så mye. Tomhetsfølelse, skyldfølelse, skam og tristhet er vel stikkordene her. Men jeg jobber med saken. Skal i hvertfall begynne å jobbe med det.

Ny avdeling

Fikk absolutt ikke sove i natt, så jeg fikk pleierne til å ringe lege som kunne gi meg en sovetabelett. Skippa frokosten og sov til halv 10. Deretter var det samtale hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle flyttes til en annen avdeling for helgen, og har fått plass på DPSn på mandag.

Er på den nye avdelinga nå, og det er mye finere her. Dørene er åpne, alt er nyere og ser ikke så slitt ut og jeg har fått enerom. Forbedring altså. Så her skal jeg altså være på oppbevaring i helga. Tror det blir greit. Gleder meg ikke til DPS på Mandag, men må man så må man. Vil ha behandling og ikke oppbevaring.

Stille

Kjenner på kropp og sjel at jeg har forholdt meg i ro i noen dager. Føles som alt i livet mitt står stille. Gjør ikke annet enn å sitte/ligge i senga og tenke. Er lei av å være meg. Lei av bekymringer, lei av å være deprimert. Det blir ikke gjort noe konkret heller for å bedre situasjonen, og det frustrerer meg. Behandleren min på avdelinga hadde ikke tid å prate med meg i dag, så jeg vet ikke noe mer om hva som skjer framover heller.

Vet ikke om jeg vil på DPSen heller. Vil bli bra, men tror ikke det å være innlagt hjelper meg så veldig mye. Akkurat nå vil jeg helst skrive meg ut, men jeg er litt redd for at det skal bli uutholdelig å være hjemme. Lei, lei, lei.

Grublerier

I dag hadde jeg time hos den faste behandleren min på DPS. Det gikk greit, var ganske sliten og trøtt da jeg kom dit, men han fikk meg til å snakke. Vet ikke hvordan han gjør det, men han fikk meg i hvertfall til å sette ord på en del av bekymringene mine og hva jeg grubler på. Vi fant blandt annet ut at det ikke er et alternativ at jeg flytter inn i et kolektiv med fremmede folk. Kan ikke bo et sted hvor jeg må være på vakt hele tiden.

Så hadde jeg avtale med en av behandlerne på avdelinga og fikk avklart litt greier. Skal være her på akuttposten til fredag og blir sannsynligvis overført til DPSen da eller på mandag. Sannsynligvis for et to ukers opphold, men vi får se. Sist jeg var der ble jeg så sint på personalet at jeg var mye hjemme på permisjon.

Driver å innser at jeg sannsynligvis må flytte hjem til mamma for en periode, til jeg finner ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. Problemet er bare at hun bor nordpå, sånn at det blir et helvettes stress med alt annet i livet mitt. Har ingen venner der oppe heller. Men akkurat nå ser det ut til å være mitt eneste valg. Har 1 måned på å finne en grei leilighet, hvor jeg kan bo alene, til rundt 5000kr hvor jeg ikke trenger å betale depositum. Og helst må det være lov å ha katt der og. Sannsynligvis må jeg flytte derfra når jeg eventuelt får meg jobb et eller annet sted i landet…Faen. Mye stress og bekymringer.

I know the pices fit

I know the pices fit, cause I watched them tumble down.

Tool – Schism

Så var jeg her igjen, samme rommet til og med. Akuttposten, selv om situasjonen min ikke er direkte akutt. Men som legen sa, så er det like før den blir det. Derfor ble det innleggelse.

Våknet kl 02 i natt og fikk ikke sove igjen. Har vært våken siden da. Da klokken endelig nærmet seg kontortid dro jeg til legen. Kom dit 0750 og tok blodprøve. Fikk beskjed om å sette meg ned å vente, siden jeg ikke hadde time. Klarte ikke å konsentrere meg om å lese, så jeg satt og så i veggen fram til kl 0945. Men heldigvis har jeg flott fastlege som tar seg tid til pasientene sine, og da jeg endelig kom inn tok hun seg god tid.

Vi snakket om at jeg har vært deprimert en stund og at det bare ser ut til å bli værre. Dette i tillegg til usikker bosituasjon, usikker framtid, julen hos pappa og søvnproblemene mine med mer, gjør det lite trygt å være meg. Jeg var helt enig med henne i det og følte meg letta over at noen endelig tok meg alvorlig. Så hun spurte om jeg syntes det var aktuelt med innleggelse, og jeg sa ja. Noen minutter senere var det i boks.

Da jeg kom på Østmarka var det enda mer venting før jeg fikk snakke med vakthavende og fikk tatt inntakssamtale. Synes alltid det er ubehagelig. De spør så utrolig direkte om veldig private og vonde ting. Ingen snikk snakk, her skal det gåes rett på sak for å finne ut hva du har behov for av sikkerhetsrutiner. Fikk utgang med følge i dag, men får fri utgang i morgen.

Skal bli her på akuttposten hvertfall i dag og prøve å slappe av, noe jeg finner ekstremt vanskelig. I morgen skal det avgjøres litt nærmere om jeg skal bli her eller føres over til dpsen. Jeg har mest lyst til å bli på akutt, det er her jeg føler meg tryggest, men vi får se i morgen.

Innleggelse

Dagens legebesøk resulterte i innleggelse. Er bare hjemme nå for å hente et par ting før jeg stikker inn på psykehuset for en ny runde med sjelelig behandling. Håper det blir bra, tror det blir bra.

Våken

Søvnen min er alvorlig fucked opp for tiden. Får ikke til å sove mer enn noen timer i gangen, noe som er utrolig frustrerende. I går våknet jeg i 4 tiden og fikk ikke sove igjen før i 08-09 tiden. I natt våknet jeg kl 02 og har enda ikke fått sovet igjen. Tar sovetabeletter før jeg legger meg og de funker tydeligvis der og da. Prøvde å ta en sovetabelett da jeg våknet i natt, men det hjalp ikke. Får liksom ikke gjort så mye om dagen når man er såpass trøtt og sliten.

Vil ha tilbake en god døgnrytme. Å sovne i 24.00 tiden og stå opp i 09-10.00 tiden hadde vært perfekt. Ofte er problemet mitt at jeg ikke vil stå opp fordi jeg ikke vil deale med livet mitt og dagen som ligger forran meg. Men hvis jeg sover for lenge blir jeg deprimert.

Skal til legen om 3 timer, så det er ikke noe vits i å prøve å sove før det tror jeg. Har surfa på internettet og hørt på lydbok i noen timer nå. Skulle ønske klokka begynte å gå litt kjappere sånn at jeg fikk kommet meg til legen. Kjedelig å ligge å vente.