For en stressdag. Var en stund redd for at jeg skulle bikke over og bli hypoman. Sov 4 timer i natt, ikke snakk om at jeg fikk sove selv om jeg hadde tatt både Vival og Zopiklone.
Fikk utlevert eksamen i dag. Oppgaven virker grei, så dette skal jeg klare. Lettelse å bare få den utlevert og ferdig med det. Har allerede begynt å notere ned en del stikkord og idèer, så jeg har trua på dette.
Da jeg kom på skolen i morgest lurte jeg en stund på om jeg hadde havna i gettoen ved en feil, for det så faen ikke ut der. Vann og oppsmuldrede takplater over alt. Viste seg at det var en varmtvannsgreie som hadde fått en lekasje og lagd vannskader på 4 etasjer med kontorer og forelesningssaler. Greit jeg ikke skal ha en eneste forelesning til der kjenner jeg. Vannskader lukter forjævlig.
Etter det var det å forte seg hjem og vente på flyttefolka. De kom og tok med seg pikkpakket mitt på 1,5 time mens jeg svinsa rundt og vaska. Var utrolig deilig å slippe å bære noe som helst, men det svir vel litt når jeg får regninga.
Etter det var det to intense timer med vasking for å få leiligheta shina til husverten skulle komme å overta nøklene og se at alt så bra ut.
Rakk til og med en tur på kafè med ei venninne fra videregående som jeg ikke har sett på år og dag. Pluss en liten tur innom A for å si hade. Det var litt trist, men jeg kommer tilbake snart…
Etter jeg hadde gått fra A hadde jeg liksom avsluttet alt og begynte å føle meg rar. En blanding av angst, dissosiering og hypomani som kicka inn tror jeg. Blei ihvertfall utrolig rar i både kropp og sjel. Musikken jeg hørte på iPoden min fikk meg nesten til å frike ut og jeg var på nippet til å begynne å brøle ut Motorpsycho sanger på bussen. Klarte å holde meg, men trampa takten og trommet med hendene som en gal, samtidig som det føltes som hele universet åpnet seg under føttene mine.
Heldigvis har det stortsett gått over nå. Kjenner litt på det ennå, fremmedfølelse i kroppen. Som om jeg ikke er meg og dette ikke er mitt liv. Som om jeg bare ser på hva som skjer. Skal man tro psykologene har det vel noe med å gjøre at jeg ikke takler følelsene mine og bare skyver de unna til det passer bedre å deale med dem. Stressdag = ingen tid til å takle følelser. Er redd for å frike totalt ut på toget, enten med grining, angst eller dissosiering så jeg har med medisiner for å roe meg hvis det skulle bli for ille.
Håper alt roer seg helt når jeg kommer hjem. Da kan jeg slappe litt mer av. Det værste er faktisk over nå. Herfra kan det bare gå oppover.
Dagens musikktips Starmelt/Lovelight – Motorpsycho (selvfølgelig:))
Nerve 