Klaustrofobi

Dagens sang: Little Cabin Song – Sharkey

Føler at jeg har ingenting her hjemme å gjøre når situasjonen er som den er. Føler at jeg burde komme meg tilbake til Trondheim så fort som faen.

Stefaren min sa i dag «Ikke misforstå meg, men jeg tror at jo tidligere du drar, jo bedre. Både for deg selv og for oss.» Det han mente var at jeg er voksen og trenger å ha et eget liv, egne venner og være i den byen hvor jeg trives best. Pluss at vi i familien går hverandre på nervene over tid.

Dette hører jeg: «Kom deg bort herfra, vi vil ikke ha deg her mer. Vi har nok å bekymre oss over, om vi ikke skal være nødt til å bekymre oss for deg også. Du er bare en byrde for familien og du er irriterende.»

Klarer ikke å ta det opp, fordi jeg vet hvordan det kommer til å ende. Han blir sur fordi jeg har mistolket han, mamma blir sint fordi han har sagt det og jeg kommer ikke noe lengre.

Mamma, stefaren min og lillebroren min drar på hytta på Fredags ettermiddag, jeg skal ikke komme etter før Lørdags ettermiddag fordi jeg endelig skal på synstest. Det betyr at jeg får leiligheten for meg selv hele fredagen. Planen er å kjøpe en flaske rødvin, eller kanskje portvin? «I`ll get the port out, and I`ll drink to all the hopes that I once had, before I go to bed to dream on».

Snakka lenge med stefaren min i dag, vi kjørte nemlig til og fra hytta for å bære ned matvarer til påska. Det var en fin biltur og vi fikk snakka mye om ting vi aldri har snakka om før. Han spurte blandt annet veldig åpent om sykdommen min og selvskadingen og viste interesse for å lære om det. Før har han virket veldig distansert fra hele greia. Så jeg fortalte nå hvordan det var, med eksempler som han kunne forstå, og han sa han forsto bedre. Ga han også en bipolar «flyer» jeg hadde liggende i veska mi som han kan lese hvis han vil vite mer. Håper han gjør det, vil at både han og mamma skal vite mer sånn at de kan hjelpe meg. Det har ikke vært så mye interesse på det området før.

Er bare gjennomsyra av tristhet i dag. De siste dagene har vært forfærdelige og tårene ligger i øyekroken hele tiden. Skulle ønske jeg kunne skrive her hva det er som foregår, for å få lufta tankene og følelsene mine. Men jeg skriver jo min egen dagbok i tillegg og snakker med nære venner for å få lufta ut litt.

Prøvde å gå igjennom økonomien min i dag…SMERTE. Hvis jeg er heldig får jeg utbetalt rundt 12 000 pluss 2000 i besteforeldrebidrag og da får jeg såvidt dekt alle inkassokravene og regningene. Balle! Jeg hater penger! Jeg hater penger så intenst at jeg har ikke ord!

Jeg vil bare at alt skal bli bra for alle!

Reklame