Lille speil på veggen der…

Speil…I grunnen ikke noe voldsomt tema, eller? Joda, i min verden er det et voldsomt tema, hvertfall til tider. Jeg er redd for speil.

I gode perioder kan jeg se meg i speilet når jeg sminker meg, tolerere speil rundt meg. Men jeg er nervøs. I virkelig dårlige perioder må jeg dekke til speilene. Jeg er livredd. Akkurat hva jeg er så redd for er jeg ikke sikker på. Det eneste jeg vet er at det er skummelt med speil. Prata med en venninne om det tidligere i dag. Hun fortalte om et spesielt vindu hjemme i huset hvor hun vokste opp, som hun alltid var redd for. Jeg fortalte at jeg hadde det på samme måten med speil. Det er som jeg er redd for at det er noe på andre siden som kan se meg, men som jeg ikke kan se. Samtidig er jeg redd for å se det som er i speilet. Noen ganger, når jeg har vært veldig syk har jeg sett glimt av skygger.

I gode, greie faser klarer jeg å rasjonalisere. Det er ingenting der, det er bare fantasi, det er i værste fall hallusinasjoner. Men det gjør ikke frykten eller angsten noe mindre. Det er fortsatt like skummelt. Selv om jeg vet at det ikke er ekte.

Jeg har hatt en del angst siden jeg flytta inn i den nye leiligheta. Jeg klarer ikke å trives så godt her. Det er en kjellerleilighet på 25 kvm. Det er utrolig trangt, mørkt og upraktisk. I tillegg må jeg gjennom badet for å komme meg mellom stua og soverommet, noe som betyr at jeg må forbi speilet. Det er en liten detalj som plager meg. Unngår å se i det, haster bare forbi. Har alltid vært litt husredd, men det har blitt værre i denne leiligheta. Det er så mange rare lyder. Folk som går forbi vinduene mine, rørene lager helt sinnsyke lyder når vannet renner i noen av de andre leilighetene og noen ganger høres det ut som hele huset er i ferd med å falle fra hverandre. Jeg føler meg rett og slett ikke trygg her. Jeg skvetter og hopper i taket av den minste lyd. Jeg trives ikke her. Det virker umulig å få det til å bli koselig. Jeg har rett og slett for mye ting, og for liten plass. Det er trangt og jævlig.

Prøver å minne meg selv på at det kun er midlertidig. Det er alt jeg har råd til på nåværende tidspunkt, og banken vil ikke gi meg lån før jeg har en stabil inntekt. Det er og tross alt bedre enn å være i Nord-Norge hos foreldrene mine. De har nok å deale med for tiden, om ikke jeg skal gå å surmule i gangene. Det er bare midlertidig.

I morgen skal jeg prøve å gjøre noe for å få det til å bli litt triveligere her. Printe ut noen bilder til å ha på veggen, organisere litt.

Reklame

4 kommentarer

Filed under Hverdag

4 responses to “Lille speil på veggen der…

  1. Ai – sånt er aldri moro. 😦
    Er det mulig å dempe lyden litt i veggene? Finne et fint teppe ellernoe å ha på veggen(e) som bråker mest for å døyve lyden i dem?

    • tror det er ganske håpløst. Men jeg får bare bite sammen tennene og forhåpentligvis kommer jeg meg ut herfra fort. Har dog fått pynta veggene med litt bilder i dag. Det hjalp litt på humøret 🙂

  2. Sol

    Bor du i nærheten av sprengingsarbeid? Jeg bor på Persaunet og føler huset faller sammen to ganger om dagen pga vibrasjonene fra tunnelsprengningene på Strindheim O_o

    Speil kan være dritskummelt. Jeg nekter å stå foran og si de klassiske «Bloody Mary», «Candyman» og lignende, fordi jeg er redd for at noen faktisk kommer ut av speilet hvis jeg gjør det.

    • Bor ikke i nærheten av sprengningsarbeid nei. Lyden kommer fra inni veggene på huset. Tror det må være gamle rør eller noe. Uansett creepy.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s