Ferien, så langt

Jada, nå har jeg fått pakka om og organisert, så nå har jeg tid til å skrive et litt lengre og grundig innlegg.

Har altså hatt 2 flotte uker på Kreta sammen med mamma, lillebror, et vennepar av mamma som er «onkel» og «tante» for meg, og deres to barn. Man skulle kanskje tro at det ble kjedelig for ei jente i begynnelsen av 20 åra, men det har faktisk vært kjempefint. Har stortsett ligget i sola/skyggen og lest bøker. Kan med en gang komme med 3 anbefalinger: Neil Gaiman – American Gods, Neil Gaiman – Neverwere og Carlos Ruiz Safon – Engelens spill. Har lest 6 bøker på 2 uker og det har jeg gjort med god samvittighet nå som jeg ikke trenger å tenke på pensum lengre 🙂

Det absolutte høydepunktet var at jeg endelig motet meg opp til å bli dratt etter båt i fallskjerm! Jeg har høydeskrekk og er livredd for alt som har med fallskjermer og høyde å gjøre, men jeg har alltid hatt lyst til å prøve, så nå klarte jeg å mote meg opp. Det var helt fantastisk. Fikk på meg masse seler og redningsvest g ble kobla på en fallskjerm mens jeg sto på en plattform på land. Hadde et tau som gikk til båden klipset fast rundt livet. Båten begynte å kjøre i en helsikkes fart og etter ca 20 sekunder fikk jeg beskjed om å løpe. Jeg løp 10 meter før jeg plutselig ikke kjente bakken under føttene, men et stort sug i magen og jeg svevde opp i luften. Hele turen tok vel 10-15 minutter, men det var helt supert. I starten var jeg litt redd da jeg så hvor høyt oppe jeg faktisk var og at det bare var noen stropper som hold meg oppe. Men etterhvert klarte jeg å nyte utsikten og følelsen av å fly. Den var så befriende! Skal legge opp bilde når jeg får lasta alt inn på macen.

Har virkelig klart å slappe av og legge alt av bekymringer bak meg. På kveldene gikk vi ut for å spise og deretter tok vi noen øl på verandaen og prata. Noen dager satt vi bare og lo, andre dager var samtalene litt mer alvorlige. En av de første dagene drakk vi oss litt fulle, jeg ble nok fullest. Har aldri vært skikkelig berusa sammen med mamma, så det var litt rart. Presterte å komme med en del pinlige uttalelser, men det får bare være. Ble selvfølgelig litt snakk om meg og sykdommen min, og jeg svarte i ville vekk. «Onkel» og «Tante» har kjent meg hele livet og de kjente også pappa, det var de vi rømte til da vi stakk av fra han. Det var de som fikk oss på krisesenteret, så det ble litt prat om den gangen også. Jeg klarte meg veldig fint, tror jeg begynner å få litt kontroll på de minnene. Har ikke følt meg alene en eneste gang på disse to ukene. Har vært sammen med folk jeg er glade i og som er glade i meg. Riktig nok er de enten på mamma sin alder eller på lillebror sin alder, men kjærlighet er kjærlighet og det føles godt uansett. Det har vært en kjærkommen vitamininnsprøytning i en hverdag hvor jeg er så mye alene.

Nå skal jeg til mamma i noen dager før jeg tar flyet videre til Finnmark og pappa. Det gruer jeg meg litt til. Gleder meg til å se onklene mine og besteforeldrene mine. Men det er ikke uten risiko at jeg drar til pappa, så vi får se.

1 kommentar

Filed under Hverdag

One response to “Ferien, så langt

  1. E

    Er kjempeglad for at du har kost deg. Fallskjermflying høres gøy ut!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s