Samtalen

I dag, eller det vil si i natt, fikk jeg endelig tatt den samtalen jeg ville ha med onkelen min. I hvertfall deler av den. Vet ikke hvorfor det har vært så viktig for meg, men det er bare det. Han trenger ikke å svare noe spesielt, jeg vil bare at han skal vite hvordan jeg har det og hvem jeg er. Har jo ikke møtt han på 5 år, så det føltes godt å få fortalt om livet mitt til noen som ikke vet så mye om de nyere tingene.

Vi har kjørt bil og prata i 3 timer. Kjørt rundt i ring, fram og tilbake i den bittelille bygda. Ingenting bedre å gjøre på en lørdagskveld. Det meste av samtalen var morsom og vi prata om fester og gale ting vi hadde gjort i fylla. Typisk prat. Men jeg fikk og fortalt om hvordan jeg har vært syk, om selvskadingen, om intoxene, om innleggelsene, om kjærligheten (litt ihvertfall) og om livet generelt. Vi snakka også ganske mye om den familien vi begge har vokst opp i. Vi snakka om det minnet som har brent seg fast i hukommelsen min, et minne hvor han også har sin rolle. Om hvordan vi begge har blitt formet på godt og vondt av oppveksten/ungdommen vår.

Det føltes så forbanna godt at jeg har ikke ord. Satt og skalv i perioder fordi jeg var så anspent og ikke viste helt hvordan jeg skulle ordlegge meg. Fikk tross alt skumma gjennom alle de værste tingene i livet på 3 timer. Nå føler jeg meg fortsatt litt skjelven, har rippa opp i masse vondt som jeg ikke har tenkt på på en stund. Men det er bra, godt at ihvertfall noen i familien kan kjenne meg som den jeg egentlig er. For absolutt alle andre i familien spiller jeg en rolle, tar på meg maska og later som ting går bra, skjuler ting. Jeg vil ikke at de skal vite det. Men med han er det anneledes. Og det er godt å få tilbakemelding også, jeg skal ikke legge skjul på det. Det er godt å høre han si at han bryr seg om meg. Vi har ikke så flinke til å uttrykke sånne følelser her i familien, så det er ikke ofte man får høre det. Jeg har jo den stemmen i hodet som konstant forteller meg hvilken dritt jeg er, hvor lite verdt jeg er, hvor stor plage jeg er fra andre. Så det er godt når noen sier det motsatte.

Det var vel det jeg ville fortelle i denne omgang.

Legg igjen en kommentar

Filed under Detaljer om meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s