Flytte igjen?

Begynner å bli ganske urolig i kroppen nå. Er bare 1 uke til jeg skal reise hjem til Trondheim. Trodde aldri det var noe jeg skulle komme til å grue meg til. Men det gjør jeg altså, får lyst til å gråte bare ved tanken. Livet mitt begynner å føles som et fengsel. Jeg sitter fast i Trondheim, uten jobb, fattig som ei kirkerotte og ingen tro på framtiden. Når jeg kommer tilbake må jeg begynne å stresse med å finne jobb. NAV har pålagt meg arbeid med bistand, noe jeg ser på som et kollosalt nederlag og jeg får lyst til å grine av det. Har bare lyst til å leve livet og klare meg selv. Er så lei av å bli dratt avgårde i opp og nedturer at jeg har ikke ord. Har bare lyst til å gråte og hyle, men klarer ikke det engang.

Kanskje burde jeg flytte nordover. Nærmere familien, men jeg er redd for at de skal gjøre meg gal. Kanskje jeg burde flytte til Harstad. Det er midt mellom Mamma og Pappa, pluss at jeg har ei venninne der…Hm…Nei, jeg vet ikke. Som jeg har sagt før, så blir man jo innhentet av hverdagen uansett hvor man flytter. Jeg kommer ikke til å automatisk få det bedre ved å flytte. Det kan til og med bli værre. Trondheim er jo en relativt stor by med mange gode tilbud. Alternativene er jo mindre byer. Det er så mye både på pluss og minus sidene. Det jeg er mest redd for er å bare bli sittende helt alene. Noe jeg allerede gjor i en stor grad i Trondheim.

Baaaah. Vanskelig å ta avgjørelser!

Reklame

2 kommentarer

Filed under Hverdag

2 responses to “Flytte igjen?

  1. Tusen takk for oppmuntrende ord 🙂 Alltid hyggelig når nye lesere kommer til og legger igjen så hyggelige kommentarer 🙂

  2. karolineri

    Søkte etter bilder her på WP og datt innom bloggen din. Jeg har også vært gjennom arbeid med bistand og følte også det var et nederlag først. Men jeg fikk en positiv opplevelse med respekt og mulighet for å påvirke livet videre. Det er mange ulike årsaker til at en må gjennom dette og like mange ulike mennesker. Tenk litt over hvordan du ønsker livet ditt skal være i fremtiden og fortell dem om det. De lytter om du forteller, de er bare mennesker med en litt annen jobb. De blir kjeftet på en del så kanskje de har piggene ute, men smil så går det over. Dette er et verktøy for å komme videre, og jeg erfarte at dersom jeg var positivt innstilt var også Nav veldig medgjørlige. De skal egentlig bare finne ut om og eventuellt hvor mye du klarer jobbe. Kanskje det går bra med litt trening eller tilrettelegging? De ser på hva du trenger. Dessuten, det er mye lettere å finne ny jobb når man allerede har en. Dette er ikke noen nederlag overhodet. Hvem som helst kan bli syk eller trenge en hjelpende hånd for å komme tilbake til livet.
    Etter hva jeg har fått inntrykk av deg gjennom bloggen din har jeg tro på deg. Dette går bra skal du se. -Lykke til! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s