Bodø State of Mind

For en time siden lå jeg i sengen og skrev et dypt fortvilet innlegg. Det var mørkt og jævlig. Jeg gråt og var på nippet til å falle for fristelsen og gjøre noe dumt. Har var så utrolig fortvilet i det siste på grunn av NAV og på grunn av hele situasjonen i Trondheim, det føltes som jeg hadde nådd et kokepunkt.

Men jeg klarte å holde meg i skinnet og ta den fornuftige utveien. Gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg sto opp fra sengen, tørket tårene og gikk inn til Pappa. La meg på sofaen hans. Han skjønte med en gang at noe var galt. Så han spurte hva som var problemet og jeg begynte å fortelle og gråte. Han gjorde en god jobb som Pappa. Gav gode råd og var fornuftens røst. Det er sjeldent jeg ser han sånn. Kanskje fordi jeg skjeldent git han sjansen.

Uansett, så etter mye fram og tilbake kommer vi fram til at det beste for meg er å flytte til Bodø. Her er grunnene:

  • Jeg trenger hjelp i hverdagen, må bare innse at jeg ikke klarer meg helt alene og fikse alt på en gang.
  • Mamma, lillebror, stefar og besteforeldrene mine bor der.
  • Jeg har ikke økonomi til å fortsette å bo i Trondheim.
  • Jeg har et så lite kontaktnettverk i Trondheim og mange vonde minner.
  • Klarer meg ikke alene lengre.
  • Jeg kan komme til Finnmark på besøk oftere.
  • Kanskje få råd til bil etterhvert.

Så slagplanen er å få NAV til å bli enig med meg og gi meg flyttestønad, hvis det finnes fortsatt. Deretter er det snakk om å bli overført til behandling i Bodø. Så må jeg få sagt opp leiligheten i Trondheim, forhåpentligvis få en ordning på det, og finne meg en fin leilighet i Bodø til en fornuftig pris.

Skal ringe Mamma i morgen og fortelle det til henne. Tror hun blir litt letta, men samtidig litt bekymra. Hun er redd for at jeg skal bli sittende inne alene i Bodø. Men det er jo det som skjer i Trondheim. I Bodø har jeg ihvertfall muligheten til å dra på besøk til familie eller på hytta.

Det kommer til å gjøre vondt å reise fra alt som er kjent og kjært, men jeg tror det er det eneste valget jeg har for å bli et fungerende menneske. Det føles som en god avgjørelse, selv om jeg vet det kommer til å bli tøft.

1 kommentar

Filed under bipolar, Depresjon

One response to “Bodø State of Mind

  1. Sol

    Gratulerer med avgjørelsen 🙂 Er sikkert lurt å starte på nytt! *klemme*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s