Er fortsatt i Finnmark, men ballen har begynt å rulle i forhold til flytting. Har sagt opp leiligheten min, avlyst diverse behandling, sendt mail til saksbehandleren min på NAV og fastlegen min. Ennå er det en million ting som gjenstår som jeg må fikse. Noe av det viktigste er å sikre at jeg har et behandlingstilbud i Bodø som jeg kan starte på rimelig kjapt.
Hele denne greia er utrolig skremmende. Har ikke hatt noen storflytting siden jeg flytta fra Bodø som 12 åring, og da var det jo Mamma som ordna med alt. Nå er det andre boller. Har satt flyttedatoen til rundt 15. September takket være den fantastiske husværten min. Så jeg har nøyaktig en måned til å avvikle alt i Trondheim, finne ut hvordan jeg skal gjøre det i Bodø og komme meg oppover.
Det er skummelt å reise fra alt som er kjent og kjært og de få vennene jeg har. Men dette føles som en riktig avgjørelse. Det føles som en lettelse, og jeg gleder meg. Hadde aldri trodd at det skulle komme til dette, men det har det altså gjort. SKUMMELT!
Nerve 
Krysser fingrene for at alt kommer i orden.