Fikk min første resept på Lithionit/Lithium i dag. Det føles merkelig, hørte ihjel sangen Lithium av Nirvana da jeg var tenåring. Jeg viste allerede da at jeg var bipolar og at en dag kom den sangen til å bli aktuell for meg. I dag er den dagen.
Jeg slites mellom to sider. På den ene siden har jeg det veldig bra nå, bedre enn på lenge, og det helt uten medisiner for første gang i mitt liv. Kjenner en energi som bygger seg opp i meg og mistenker at det er en hypomani på vei. Skal jeg kaste meg i bølgen og la meg rives med, eller skal jeg ta pillene? Dilemma. Jeg vet godt hvordan det føles å være hypoman. Frykten er at tingene skal spinne ut av kontroll og at jeg i værste fall blir psykotisk eller alvorlig deprimert som følge av hypomanien. Det sier litt om hvor godt det kan føles å være hypoman når jeg vurderer å ta den risikoen for noen dager eller uker med hypomani. Rare greier.
Tror jeg må komme meg ned av den rosa skyen før jeg flyter helt avgårde. Det er sprøtt å ha en sykdom som gjør deg redd for å være glad. Hver en tanke og følelse må tolkes. Er dette «normal» tankegang eller er det sykdommens berg og dalbane? Sprøtt å ha en sykdom der du ta medisiner fordi du er for glad og energisk. Hvorfor skal det være så vanskelig? Eller kanskje er dette bare en normal lykkefølelse, kanskje jeg bare er «normalt» glad. Jeg har levd med sykdom så lenge at det noen ganger er vanskelig å skille. Man blir redd for å bli syk og tolker derfor alt til å ha noe med sykdommen å gjøre. Livet mitt har begynt å ta litt retning nå og få litt mening. Kanskje denne følelsen av å være glad ikke vil forsvinne selv om jeg tar pillene? Kanskje den til og med vil vare lengre? Man vet aldri.
Men jeg skal ta medisinene. Begynner i kveld. Så skal jeg til legen 4 ganger fram til 7. September for å ta blodprøver og skjekke at alt er i orden. Så jeg kan ikke dra fra Trondheim før den 7. Det går vel greit. Har det bra for tiden, føler meg lett til sinns. Håper bare det varer en stund 🙂
Har du noen medisinerfaringer du har lyst å dele?
Nerve 
Hei. Har lest litt rundt på bloggen din. Ville egentlig bare si at jeg vet åssen du har det på mange måter. Du har så å si beskrevet mitt liv i dine ord. Jeg synes du skriver bra, og håper skrivningen din kan hjelpe deg.. Ser du skriver du sliter litt med vekta..prøv lavkarbo. Det fungerer faktisk.
Hei. Tusen takk for kommentar, det er alltid koselig med kommentarer 🙂 Trist å høre at du også sliter, håper du får det bedre. Jeg synes skriving funker veldig bra. Blir ekstra fornøyd hvis jeg kan gi en følelse av samhold til andre. Det er på en måte godt å vite at man ikke er den eneste som har det sånn, samtidig som jeg ikke ønsker noen andre den smerten jeg har opplevd.
Har faktisk nettopp kasta meg på lavkarbo-bølgen. Har kutta ut ris og pasta helt. Spiser kanskje 1-2 brødskiver om dagen, prøver å finne lavkarbobrød i butikken, men intet hell så langt. Så langt har det gått greit, har ikke veid meg ennå. Orker ikke å blogge om det, for det er så utrolig mange andre som gjør det. Kanskje jeg gjør det hvis det funker og jeg klarer å holde meg til det.