Skjemmer ikke bort denne bloggen med bilder akkurat, så her kommer noen bilder fra den siste tiden.
Monthly Archives: august 2011
Musikk/Spilleliste
Fant denne greia på imgfave.com. Syntes den så litt artig ut, legger ut alle sangene i dag siden jeg ikke tror jeg kommer til å huske å legge ut en hver dag.
1. En sang fra min barndom
Queen – Crazy Little Thing Called Love – 2011 Remaster
Elska Queen da jeg var lita. Det var det første bandet jeg virkelig digga. Alder, ca 7 år. Også en av de første sangene jeg lærte meg på gitar
2. En sang som minner meg om eks-kjæresten min
Motorpsycho – Junior
Hørte mye på denne sangen rundt den tiden vi ble sammen, og teksten traff meg virkelig.
3. En sang som minner meg om foreldrene mine. En for Pappa og en for Mamma
Pappa : Neil Young – Heart Of Gold
Pappa er tidenes største Neil Young fan og sier selv dette er sangen om livet hans. Jeg er enig.
Mamma: Unit Five – Alle Som Stakk Innom
Mamma har helt grusom musikksmak. Hun er stuck på 80-tallet, særlig norsk musikk. Grøss
4. En sang som roer meg ned
JAGA JAZZIST HORNS – pills, powders and passion plays
Den er bare nydelig.
5. En sang jeg ofte har på hjernen
Det varierer litt, men for tiden er det denne sangen som sitter fast i hjernebarken ofte.
6. En sang som minner meg om en bestevenn
Minner meg om en kjær venninne i Harstad 🙂 Vet ikke helt hvorfor, tror hun hørte mye på den en stund.
7. En sang som minner meg om forrige sommer, altså 2010
Så Motorpsycho framføre hele Timothy´s Monster live på Øya festivalen. Det var sinnsykt!
8. En sang som minner meg om min første kjærlighet.
Nirvana – Love Buzz – 2009 Re-mastered Version
Han var Nirvana fan.
9. En sang som gir meg håp.
Looptroop – The Struggle Continues
Fin tekst, gir meg litt håp
10. En sang av favorittbandet mitt. Som jo selvfølgelig er Motorpsycho.
En av de store klassikerne
11. En sang på soundtracket på filmen om meg
Om en dårlig periode i livet mitt.
12. Den siste sangen jeg hørte
John Doe – The Golden State [feat. Kathleen Edwards] – Soundtrack Version
Den er fra soundtracket til True Blood
13. En sang som minner meg om en tidligere venn
Hun liker Bjørk
14. En sang som minner deg om kjæresten din.
Jeg har ingen kjæreste, forever alone.
15. En sang jeg elsker å synge til.
Liker å synge til alle sanger da jeg har en helt crazy hjerne som husker sangtekster som ingenting. For tiden er denne veldig fin å synge til.
16. En sang som har fått meg til å gråte
Fin tekst, minner meg om mange ting.
17. En sang som gir meg lyst til å danse
Muse – Supermassive Black Hole
Har vel også dansa en del til den og…ehem…
18. En sang jeg elsker, men sjeldent hører på
Motorpsycho – Sinful, Wind-Borne
Gode minner
19. Den første sangen, etter alfabetisk rekkefølge i iTunes
K.M. Myrland – A. A.´s Søndagsmorgen (Sunday Morning Comin´ Down)
Aldri hørt på den, kanskje det er på tide?
20. Den siste sangen, etter alfabetisk rekkefølge på iTunes
21. Min favoritt sang
Helt, totalt umulig å velge en! Da får man heller velge blandt en av de som allerede ligger på lista.
22. En sang noen har sunget til meg.
Jeg har jo faktisk fått skrevet en sang til meg, men den finner du ikke på Spotify 🙂 Eksen min sa at den Motorpsychosangen som minnet han mest om meg var denne:
Det får duge.
23. En sang du ikke tåler å høre
Alt av Sie Gubba, Too Far Gone og Vassendgutane
24. En sang jeg har danset til sammen med min beste venn
Heftig og intenst 🙂 Haha!
25. En sang jeg kunne hørt på hele dagen uten å bli lei.
Sånne ting går i perioder. For tiden er det denne.
Filed under Hverdag
Flytte igjen?
Begynner å bli ganske urolig i kroppen nå. Er bare 1 uke til jeg skal reise hjem til Trondheim. Trodde aldri det var noe jeg skulle komme til å grue meg til. Men det gjør jeg altså, får lyst til å gråte bare ved tanken. Livet mitt begynner å føles som et fengsel. Jeg sitter fast i Trondheim, uten jobb, fattig som ei kirkerotte og ingen tro på framtiden. Når jeg kommer tilbake må jeg begynne å stresse med å finne jobb. NAV har pålagt meg arbeid med bistand, noe jeg ser på som et kollosalt nederlag og jeg får lyst til å grine av det. Har bare lyst til å leve livet og klare meg selv. Er så lei av å bli dratt avgårde i opp og nedturer at jeg har ikke ord. Har bare lyst til å gråte og hyle, men klarer ikke det engang.
Kanskje burde jeg flytte nordover. Nærmere familien, men jeg er redd for at de skal gjøre meg gal. Kanskje jeg burde flytte til Harstad. Det er midt mellom Mamma og Pappa, pluss at jeg har ei venninne der…Hm…Nei, jeg vet ikke. Som jeg har sagt før, så blir man jo innhentet av hverdagen uansett hvor man flytter. Jeg kommer ikke til å automatisk få det bedre ved å flytte. Det kan til og med bli værre. Trondheim er jo en relativt stor by med mange gode tilbud. Alternativene er jo mindre byer. Det er så mye både på pluss og minus sidene. Det jeg er mest redd for er å bare bli sittende helt alene. Noe jeg allerede gjor i en stor grad i Trondheim.
Baaaah. Vanskelig å ta avgjørelser!
Filed under Hverdag
Bipolar eller ADHD?
Har lest meg litt opp på ADHD i dag. Grunnen til det er at jeg lurer på om jeg har blitt riktig diagnostisert. Kanskje er grunnen til at ingen medisiner funker på meg rett og slett så enkel som at jeg ikke er bipolar. Man kan jo håpe. Begge lidelsene ligger i familien, så det er jo ikke så usannsynlig. Eller kanskje jeg har begge delene, er det i det heletatt mulig?
Etter å ha lest litt kom jeg fram til at det var vanskelig å skille mellom symptomene. Det eneste som i såfall skulle tale for ADHD istede for bipolar må være at jeg har hurtige humørsvigninger. Men jeg har også langsomme og trege depresjoner som varer og varer.
Så jeg endte opp med å ta en del tester på nettet for å se. Jeg scoret top score ADHD og bipolar, så det var ikke mye klarhet å få i spørsmålet.
Jeg håper vel bare at det hele skal være en misforståelse. At jeg ikke er bipolar. At jeg skal bli satt på Concerta eller Ritalin og at alt skal bli bedre. Patetisk, men sant. En del av meg har fortsatt et håp om at det egentlig ikke er sant. Men jeg har jo blitt grundig testet, flere ganger, av eksperter som alle ser ut til å være enig i at jeg er bipolar. Innerst inne vet jeg vel at det er sant, men noen ganger kan man jo håpe.
Filed under bipolar, Psykisk Helse
Gjemsel
Innser at jeg leker gjemsel med meg selv. Har gjemt meg i Finnmark, langt unna livet mitt i Trondheim, langt unna virkeligheten. Langt unna postkassa med alle regningene og brevene jeg vet venter på meg. Langt unna NAV kontoret, Nidaros DPS, Østmarka og fastlegen min. Prøver å glemme alt i Trondheim, kjenner at jeg bare vil være borte fra den byen, noe som er en trist annerkjennelse. For jeg er jo så glad i den byen, men jeg begynner å lure på om mine dager der er talte. Kanskje er det på tide å reise videre. Aner ikke hvor jeg skulle dratt. Bodø, Tromsø, Alta og Oslo er alle aktuelle alternativ.
Men det nytter vel ikke å rømme. Hverdagen vil uunngåelig innhente meg uansett hvor jeg flytter. Kjenner bare hvor godt det er å være borte fra alt styret og ensomheten nå. Har det fint her hvor jeg er nå, men det begynner å bli litt kjedelig. Er ikke så mye å gjøre. Dagene går med på å sitte forran macen, TVen, spise litt, kanskje kjøre en tur eller gå en tur. Nå har pappa begynt å bli mer deprimert også og det er litt slitsomt. Han blir så negativ og sint av det. Begynner å tro på all slags konspirasjonsteorier og sammensvergelser. Så jeg prøver å trekke meg litt unna, og det går greit. Har tilbragt en god del tid sammen med onkelen min, og det er jo alltid koselig 🙂
Filed under Hverdag
Nerve, nå også på engelsk
Nå har jeg startet en engelsk versjon av bloggen min også. Den kan du finne på:
www.nervebloggereng.wordpress.com
Det vil stort sett være det samme innholdet som på den norske bloggen, akurat nå jobber jeg med å oversette en del utvalgte innlegg. Grunnen til at jeg har utvidet til engelsk er egentlig at jeg kjeder meg litt og trenger noe å gjøre, pluss at jeg håper å bli kjent med nye mennesker fra hele verden. Man kan jo hvertfall håpe. Så nettopp Stephen Frys dokumentar The Secret Life of the Manic Depressive igjen og ble inspirert til å skrive på engelsk. Så hvis du har noen engelsktalende venner blir jeg glad om du tipser dem om bloggen 🙂
Filed under Hverdag, Tips og anbefalninger
Slitsomt
Gud hjelpe meg så slitsomt det er å være sammen med pappa når han er deprimert. Det er bare syting og klaging hele tida. Han er sur og tverr og negativ til alt. Djises christ.
Filed under Hverdag
Samtalen
I dag, eller det vil si i natt, fikk jeg endelig tatt den samtalen jeg ville ha med onkelen min. I hvertfall deler av den. Vet ikke hvorfor det har vært så viktig for meg, men det er bare det. Han trenger ikke å svare noe spesielt, jeg vil bare at han skal vite hvordan jeg har det og hvem jeg er. Har jo ikke møtt han på 5 år, så det føltes godt å få fortalt om livet mitt til noen som ikke vet så mye om de nyere tingene.
Vi har kjørt bil og prata i 3 timer. Kjørt rundt i ring, fram og tilbake i den bittelille bygda. Ingenting bedre å gjøre på en lørdagskveld. Det meste av samtalen var morsom og vi prata om fester og gale ting vi hadde gjort i fylla. Typisk prat. Men jeg fikk og fortalt om hvordan jeg har vært syk, om selvskadingen, om intoxene, om innleggelsene, om kjærligheten (litt ihvertfall) og om livet generelt. Vi snakka også ganske mye om den familien vi begge har vokst opp i. Vi snakka om det minnet som har brent seg fast i hukommelsen min, et minne hvor han også har sin rolle. Om hvordan vi begge har blitt formet på godt og vondt av oppveksten/ungdommen vår.
Det føltes så forbanna godt at jeg har ikke ord. Satt og skalv i perioder fordi jeg var så anspent og ikke viste helt hvordan jeg skulle ordlegge meg. Fikk tross alt skumma gjennom alle de værste tingene i livet på 3 timer. Nå føler jeg meg fortsatt litt skjelven, har rippa opp i masse vondt som jeg ikke har tenkt på på en stund. Men det er bra, godt at ihvertfall noen i familien kan kjenne meg som den jeg egentlig er. For absolutt alle andre i familien spiller jeg en rolle, tar på meg maska og later som ting går bra, skjuler ting. Jeg vil ikke at de skal vite det. Men med han er det anneledes. Og det er godt å få tilbakemelding også, jeg skal ikke legge skjul på det. Det er godt å høre han si at han bryr seg om meg. Vi har ikke så flinke til å uttrykke sånne følelser her i familien, så det er ikke ofte man får høre det. Jeg har jo den stemmen i hodet som konstant forteller meg hvilken dritt jeg er, hvor lite verdt jeg er, hvor stor plage jeg er fra andre. Så det er godt når noen sier det motsatte.
Det var vel det jeg ville fortelle i denne omgang.
Filed under Detaljer om meg
Dancing in the dark
Bruce Springsteen & The E Street Band – Dancing In The Dark
I get up in the evening
and I ain’t got nothing to say
I come home in the morning
I go to bed feeling the same way
I ain’t nothing but tired
Man I’m just tired and bored with myself
Hey there baby, I could use just a little help
You can’t start a fire
You can’t start a fire without a spark
This gun’s for hire
even if we’re just dancing in the dark
Message keeps getting clearer
radio’s on and I’m moving ’round the place
I check my look in the mirror
I wanna change my clothes, my hair, my face
Man I ain’t getting nowhere
I’m just living in a dump like this
There’s something happening somewhere
baby I just know that there is
You can’t start a fire
you can’t start a fire without a spark
This gun’s for hire
even if we’re just dancing in the dark
You sit around getting older
there’s a joke here somewhere and it’s on me
I’ll shake this world off my shoulders
come on baby this laugh’s on me
Stay on the streets of this town
and they’ll be carving you up alright
They say you gotta stay hungry
hey baby I’m just about starving tonight
I’m dying for some action
I’m sick of sitting ’round here trying to write this book
I need a love reaction
come on now baby gimme just one look
You can’t start a fire sitting ’round crying over a broken heart
This gun’s for hire
Even if we’re just dancing in the dark
You can’t start a fire worrying about your little world falling apart
This gun’s for hire
Even if we’re just dancing in the dark
Filed under Hverdag
Nerve 