Monthly Archives: september 2011

Fuck me I´m a lost cause

Jeg har hatt en dårlig uke. Jeg har nesten ikke spist. Sovner tidlig på morgenen og står opp seint på ettermiddagen. Jeg er våken mellom kl. 16 og 06.00. Jeg har en følelse av generell håpløshet, jeg finner ingen mening med livet, absolutt alt virker ufattelig meningsløst. Jeg gråter og er trist fordi jeg ikke finner noen mening med livet. Fordi jeg har mistet troen på kjærlighet. Jeg har trodd i mange år at kjærlighet var svaret på det store spørsmålet. Men jeg har mistet alt håp og all tro. Diagnose: Depresjon…

Så var vi her igjen. Finner ikke engang krefter eller motivasjon nok til å skade meg selv. Alt virker bare så ufattelig meningsløst. Ingenting betyr noe lengre. Jeg er ikke suicidal, tror jeg. Jeg vil fortsette å leve for min familie sin skyld. Men det er det eneste. Jeg er livredd for å dø, døden skremmer meg. Men jeg håper fortsatt, hver gang jeg går over veien, at jeg skal bli truffet av en buss og pang så er det over. Når jeg går ute på mørke kvelder håper jeg å bli drept av en ensom psykopat.That´s some dark shit right there.

Så hva gjør jeg for å lette disse intense følelsene. Jo jeg rømmer. Rømmer inn i filmer, TV serier, bøker, playstation spill. Hva som helst annet som distraherer meg. Hvilket liv er det? Å løpe og løpe bort fra tristheten og ensomheten. Jeg drømmer om å møte en mann, en fantastisk mann som elsker meg og som jeg elsker tilbake. Jeg drømmer at vi har et perfekt forhold, gifter oss, får barn, drar på ferier og ser nye plasser. Men livet er ikke sånn som på film. Det kommer ingen doktor og tar meg i hånden og ber meg bli med inn i framtiden sammen med han. No such thing.

Det suger å være deprimert…Jeg som hadde det så bra. På tide å møte medaljens bakside.

1 kommentar

Filed under bipolar, Depresjon