Long time, no nothing.
Har ikke vært i skrivehumør i det siste. Utrolig lite som skjer i livet mitt. Sitter hjemme hver dag med mamma og lillebror, ser TV og strikker. Innholdsrikt? Nei. Men jeg er i det minste ikke ravende gal, hvertfall ikke for øyeblikket. Litt deprimert av den monotone tilværelsen, men jeg er ikke helt ute. Vet ikke hvordan jeg hadde hatt det om jeg fortsatt var i Trondheim. Sannsynligvis innlagt. Det hjelper å bo hjemme, det gjør meg mer skjerpa, mer fokusert på å gjøre ting for å bli bedre, alt sklir ikke ut.
Men alikevel er det noe som mangler. Det kommer vel alltid til å være noe som mangler i hodet mitt, noe jeg må leve med. Men jeg er i hvertfall i live, sover høvelig godt, spiser litt, ingen virkelighetsbrister noen steder. Bare kjedsomhet. Det er noe jeg kan leve med.
Nerve 
Hei!
Har ikke fått lest så mye på bloggen din enda, men må bare si noe ang. det å kjede seg. Jeg har kjeda meg enormt mye gjennom fysisk & psykisk sykdom, men som terapeuter har rett i (irriterende nok) er det ikke farlig å kjede seg. Nå jeg nå ser tilbake på min tid «inne», er jeg faktisk glad og stolt over at jeg har lært å kjede meg!! Hehe. Det er nemlig ikke alle som klarer det. Når jeg kjeder meg i dag, er jeg til lading, slik at jeg har mer energi til de dagene sola og verden skinner. Fin blogg du har! Klem fra meg.
Fint å høre fra deg. Har tenkt på deg. Bra du sover bedre:)
Takk for det 🙂