Engelsk

Vil forresten bare minne om den engelske bloggen min: nervebloggereng.wordpress.com.

Har begynt å skrive litt mer der. Enkelte ganger tenker jeg mer på engelsk enn på norsk av en eller annen grunn.

Tid

Lenge siden jeg har skrevet et innlegg nå. Har rett og slett ikke orka. Orker ikke så mye for tiden. Sitter stortsett og lurer på hvordan jeg skal få dagene til å gå uten å gidde å gjøre noe. Så det blir mye Tv serier.

Har kommet meg til Bodø, og her skjer det særdeles lite. Strømmen gikk i går, det er vel det mest spennende. Creepy at hele byen var uten strøm, det ble brutalt mørkt. Men, men.

Er fortsatt deprimert, og skikkelig apatisk. Har lyst til å gjøre noe artig og spennende. Må vel finne på noe snart. Har i det siste begynt å få drama drømmen min litt tilbake. Savner å være med i skuespill og sånt. Kanskje jeg skal se om det finnes noen drama grupper eller noe i Bodø. Det er vel heller tvilsomt. Har lyst til å reise, dra ut og oppleve ting. Livet mitt har vært utrolig monotont de siste månedene. Noe må skje

Reklame

Good and bad

Doctor Who

Stories

I dag har vært en virkelig tung dag. Jeg har sagt hade til to av mine beste venner i hele verden. Jeg skal flytte fra dem i morgen. Et nytt kapittel i livet, blanke ark, en ny start. Det er utrolig trist og skremmende. Jeg aner ikke om dette er det riktige. Jeg vil bare ikke ha det så tomt og ensomt i livet som jeg har hatt det de to siste årene. Jeg vil våkne opp fra dette marerittet. Spørsmålet er bare om jeg våkner opp til et nytt mareritt. Det skremmer meg så utrolig at ting faktisk kan bli værre, og jeg kan få det helt for jævlig i Bodø. Jeg har aller mest lyst til å flykte totalt. Har hatt utrolig lyst til å flytte til England for noen år, bare gjøre noe helt annet. Men en ting av gangen. Jeg skal gi Bodø en sjanse, så får vi se. Prøver å se på det som en start på et nytt og potensielt fantastisk kapittel i livet mitt. Starten på en bedre og lysere historie. For det er det det handler om, å skape livet sitt selv.

Men det gjør vondt å si farvel til livet slik jeg kjenner det. Jeg vet det ikke er farvel for alltid for vennene mine, men for denne livsstilen er det over for. På en måte er det veldig bra, på en annen måte er det utrolig trist å rive opp livet mitt ved røttene og gjøre et forsøk på en ny start.

Så ja det har vært tårer i dag.

Pardon me

Incubus – Pardon Me

Pardon me while I burst…

A decade ago,
I never thought I would be,
at twenty-three, on the verge of
spontaneous combustion. -Woe-is-me.-
But I guess that it comes
with the territory,
An ominous landscape of
never-ending calamity.
I need you to hear,
I need you to see
that I have had all I can take and
exploding seems like an imminent possibility
to me.

So pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Not two days ago,
I was having a look
in a book
and I saw a picture of a guy
fried up above his knee.
I said, «I can relate,»
cause lately I’ve been thinking of combustication
as a welcome vacation from
the burdens of
the planet Earth.
like gravity, hypocrisy,
and the perils of being free
but thinking so much differently.

Pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Never be the same, yeah…
Pardon me, while I burst into flames…
Pardon me, pardon me, pardon me.

So pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Never be the same, yeahh!!

Waiting for someone greener

Motorpsycho dukket opp på overraskelses konsert på Svartlamoen i dag. Det var vanvittig kult! En liten fugl hvisket meg i øret at de skulle spille i går, så i dag var jeg på plass. Gratis festival på Svartlamoen med Motorpsycho, blir ikke bedre.

Motorpsycho

Fikk meg til å tenke litt. Det er sånne dager som dette som gjør at jeg elsker denne byen. Fint vær, Motorpsycho konsert, billig øl og god stemning. Skåret i gleden er at jeg ikke har noen å dele det med. Kompliserte brudd med venner gjør at jeg er helt utestengt fra min tidligere vennekrets, og det var vondt å se dem der i dag. De som engang var mine nærmeste og beste venner. Noen av de sa ikke hei, andre sa bare hei og ignorerte meg.

Det blir vondt å dra fra Trondheim fordi da er det ugjennkallelig over. Kapittelet er lukket og på tide å gå videre. Men en stor del av meg skulle ønske det var unødvendig. At ting bare kunne bli bra igjen, og at jeg ikke hadde behøvd å flytte. En ønskedrøm.

Søvn?

Har vondt i hodet som bare faen, men klarer ikke slappe av. Har masse energi og har bare lyst til å gjøre noe. Har sittet med bloggene og skrevet i timesvis nå. Skulle gjerne sovet og slappa av i hodet, men jeg får meg ikke til å klappe igjen macen.

Igjen lurer jeg på om dette er symptomer på begynnende hypomani. For en times tid satt jeg og lo i sengen fordi jeg kom på noe artig som skjedde for lenge siden. Sjeldent jeg ler når jeg er alene, og jeg ler aldri av tankene mine når jeg er alene.

Eller er det bare så ukjent for meg å ha det bra at jeg blir skremt? Håper dette ikke er en hypomani, men bare gode dager.

Google

Gikk igjenom søkeord statistikken min i kveld og fant mye morsomt og mye merkelig. Fant også noen ting som fikk meg lyst til å skrive et innlegg om det folk har søkt på.

kristopher schau kjæreste – dette søkeordet er jeg spesielt stolt av 😀 Jeg er desverre ikke Kristopher Schaus kjæreste 😦

ansikt til ansikt bjarte tjøstheim – Jepp, hilste på Bjarte Tjøstheim på Øya Festivalen 2010.

vordan går livet me mye alkehol – Lurer fælt på om personen som skrev dette var full og lurer på om det er noe han/hun vil fortsette med

når ting ikke går etter planen er det lett å skylde på noen – så sant, så sant. Nytter sjeldent å skylde på andre

hva ville du gjort om jeg ikke våknet opp i morgen? – Huff, jeg vet så godt hvordan det føles å tenke akkurat disse tankene. Jeg ville blitt lei meg hvis ikke akkurat DU våknet opp i morgen.

innlagt på psykiatrisk og er mye lei seg, hva kan pleier gjøre? – Godt spørsmål. Tydeligvis en bekymret pleier som lurer. Jeg vil anbefale å bare snakke med vedkommende, eller være sammen. Vise at man er der. Eller finne ut hvilke aktiviteter vedkommende liker og prøve å oppmuntre til å gjøre det.

selvskading kutting unngå hovedpulsåren – Ja, det er ekstremt viktig å unngå pulsåren, men enda viktigere å la være å kutte i det heletatt. Jeg kommer ikke til å legge ut noen guide til selvskading. Det er håp og det finnes hjelp. Send meg en mail om du vil prate.

satans fittefaen – Helt enig. Som jeg skulle sagt det selv 😉

stemningssetter – Haha, jeg så for meg en hund. Type Engelsksetter, bare Stemningssetter. Hoho, dårlig humor.

frekk frøken – Yes, I am 😉

sex fortellinger.se – Øh…

hva gjør man etter en intox – dersom du overlever og ikke får noen alvorlige skader så sover du mye og skammer deg. Det gjør ihvertfall jeg. Igjen, send heller en mail eller ring noen.

Ellers går det mye i selvskading på søkefronten. Tydeligvis et tema som mange vil vite mer om, noe som jeg ser på som positivt. Jeg lærer gjerne bort. På den riktige måten altså, ikke misforstå.

Lysere

Ting er litt lysere, i hvertfall i dag. Var utrolig tungt å komme til Trondheim på Fredag og være helt alene for første gang på nesten 7 uker.

I går var jeg på vors hos en venninne og en kompis. Det var koselig, har ikke sett henne på lenge. Deretter dro vi en tur ut på byen, noe som også var gøy. Fikk ingen mørke, skumle impulser. Måtte gå hjem fordi jeg er blakk, og støvlettene mine er mord å gå i, så nå har jeg blemmer under begge beina. Au!

I dag er det Søndag og sløvedag. Så på minnekonserten på TV, syntes det var utrolig rørende og måtte felle noen tårer.

Har fått søkt på jobb i dag også, i Bodø. Stillingen virker helt perfekt og er på 50%, så jeg håper inderlig jeg får den. Søknadsfristen var 4.september, så dersom de er interessert i å intervjue meg får jeg vel høre etter den tid.

Nå har jeg akkurat laget pannekakerøre etter en oppskrift jeg fant på nettet. Amerikanske pannekaker for å være nøyaktig. Den skal stå å svelle i noen timer, helst over natten, så enten blir det kveldsmat eller frokost i morgen. Dersom de er gode skal jeg legge ut oppskriften.

I morgen begynner organiseringen av flyttingen for fult. Skal på NAV, dra til Freetex med en masse stasj, kaste ting og begynne å pakke. Satser på å forlate byen i begynnelsen av September, altså om under 2 uker. Så her skal det henges i!

Stress

Er fortsatt i Finnmark, men ballen har begynt å rulle i forhold til flytting. Har sagt opp leiligheten min, avlyst diverse behandling, sendt mail til saksbehandleren min på NAV og fastlegen min. Ennå er det en million ting som gjenstår som jeg må fikse. Noe av det viktigste er å sikre at jeg har et behandlingstilbud i Bodø som jeg kan starte på rimelig kjapt.

Hele denne greia er utrolig skremmende. Har ikke hatt noen storflytting siden jeg flytta fra Bodø som 12 åring, og da var det jo Mamma som ordna med alt. Nå er det andre boller. Har satt flyttedatoen til rundt 15. September takket være den fantastiske husværten min. Så jeg har nøyaktig en måned til å avvikle alt i Trondheim, finne ut hvordan jeg skal gjøre det i Bodø og komme meg oppover.

Det er skummelt å reise fra alt som er kjent og kjært og de få vennene jeg har. Men dette føles som en riktig avgjørelse. Det føles som en lettelse, og jeg gleder meg. Hadde aldri trodd at det skulle komme til dette, men det har det altså gjort. SKUMMELT!