Category Archives: Uncategorized

I threw you the obvious

3 libras – A Perfect Circle

Threw you the obvious

And you flew with it on your back

A name in your recollection

Down among a million, say:

Difficult enough to feel a little bit

Disappointed, passed over.

When I’ve looked right through,

To see you naked and oblivious and you don’t see me

Well I threw you the obvious,

Just to see if there’s more behind the

Eyes of a fallen angel, Eyes of a tragedy.

Here I am expecting just a little bit

Too much from the wounded

But I see, See through it all,

See through,

And see you.

So I threw you the obvious

Do you see what occurs behind the Eyes of a fallen angel

Eyes of a tragedy  Well, oh well..

Apparently nothing.

Apparently nothing at all.

You don’t You don’t You don’t see me You don’t

You don’t You don’t see me You don’t You don’t You don’t see me You don’t You don’t You don’t see me at all

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Mat

Jeg har et ganske ambivalent forhold til mat. Akkurat nå er det et elsk/hat forhold. Har lagt på meg 6 kilo på en måned. Har i utgangspunktet hatt en normal kost, men nå i det siste har det begynt å ringe varselbjeller. Har tidligere hatt tendenser til overspising. Spis til du får vondt. Det har vart i en uke kanskje. Det er ikke bevist, men jeg forsyner meg alltid med store posjoner og spiser fort. Har vondt i magen konstant. Jeg kaster ikke opp etter å ha overspist, så fordøyelsen min jobber overtid.

Så meg selv i speilet i kveld og ble rett og slett dårlig. Magen min buler virkelig ut som om jeg var gravid. Kjenner igjen dette alt for godt Jeg må ta meg sammen med den maten nå. Kan ikke holde på sånn som det her. På mitt største veide jeg 90 kilo. Det er «bare» 10 kilo over det jeg veier nå, og hvis jeg fortsetter slik det har vært nå, så kommer jeg til å være der om en måned. Jeg beveger meg mer nå enn jeg gjorde da jeg var alene hjemme. Har jo gått turer hver dag og begynt å trene litt. Så det er så forbanna utrettferdig at jeg skal legge på meg. Sannsynligvis har det noe med medisinene å gjøre også…

Fuck det. Orker ikke å måtte kjøpe nye klær. Var så glad og fornøyd med vekta mi tidligere. Litt for mye, men ikke noe jeg ikke kunne leve med. Var bare glad for å være kvitt den ekstra vekta jeg hadde for ett år siden.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Utseende

Jeg er så lei av utseendet på bloggen min! Bah…Skulle ønske jeg kunne sånne ting så jeg fikk endra på det. Heldigvis skal Dystopia Kaotika aka Stine komme på besøk å hjelpe meg litt 🙂 Hurra! Så forhåpentligvis blir det bedre snart

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hverdag

Lite nytt i dag. Har bakt eplekake til hele avdelingen sammen med venninna mi. Det var fantastisk godt. Har lagt på meg 6 kilo siden jeg ble innlagt for en måned siden, noe jeg liker ekstremt dårlig. Tror det er en kombinasjon av at jeg faktisk spiser mat og medisinene som slår inn.

Fint vær i dag også, skulle vist være det ut uka. Det er godt. Var på kjøpesenter og klarte å begrense shoppingen til en neglelakk og en toalettmappe.

Ble ikke flytta over til DPS i dag alikevel. Mye rot og feilinformasjon, så forhåpentligvis blir det i morgen ettermiddag. Det var egentlig ganske kjipt at det ikke ble i dag, hadde tatt meg fri fra praksisen og alt for å kunne få en grei og smooth overgang fra akuttposten og til DPS. Så nå blir det istede masse stress i morgen 😦 Er det noe jeg ikke tåler, så er det stress.

Har forresten begynt å bruke Vallergan igjen. Har ikke brukt det siden jeg var 15. Det er første kvelden jeg bruker det i dag, så vi får se hvordan det går. Synes å huske at jeg ikke hadde noen særlig effekt av den.

Har også sett første episode av House, sesong 7 i dag 😀 Elsker høsten når alle seriene starter opp. Når jeg får nett på DPS skal jeg laste ned Greys Anatomy og Dexter begynner denne uka. Hurra!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Stemningssetter, The Hollow

Stemningssetter til teksen min som heter Sex som emosjonell selvskading

The Hollow – A Perfect Circle

Run desire run

Sexual being

Run him like a blade

To and through the heart

No conscience

One Motive

Cater to the hollow

Screaming feed me here

Fill me up again

Temporarily pacify this hungering

So grow

Libido throw

Dominoes of indiscretions down

Falling all around In cycles In circles

Constantly consuming

Conquer and devour

Cause it’s time to bring the fire down

Bridle all this indiscretion

Long enough to edify

And permanently fill this hollow

Screaming feed me here

Fill me up again

Temporarily pacifying

Feed me here

Fill me up again

Temporarily pacifying

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

God natt

Var helt knust etter praksisen i dag. Det var et slit og jeg kjempet meg igjennom 8 timer av det. Orket så vidt å si hei da jeg kom inn døra på avdelingen, og gikk rett til sengs for en crashlanding. Sov i tre timer før jeg ble vekt av pleierne. De hadde skjønt at jeg trengte søvn, så de hadde latt meg sove litt. Hadde en merkelig drøm om at jeg fikk ECT behandling men mistet all hukommelse. Som om jeg var dement. Var bare «klar» en dag i uka eller noe slikt og musklene i nakken og kjeven min hadde låst seg så jeg fikk morfinsprøyter hele tiden. Merkelig og forstryrrende drøm.

I går kveld var jeg ganske dårlig og var sengeliggende hele kvelden. I 22 tiden begynte plutselig hjertet mitt å løpe i fra meg. Det dundret i tinningene og jeg målte pulsen til 132 slag i minuttet mens jeg bare lå helt stille i sengen og hadde gjort det i flere timer. Jeg trodde jeg skulle dø, få hjerteinfarkt eller noe. Angstanfall…

Så kan jeg melde at teksen min om psykisk helse og sex er ferdig og sendt til trykk slik jeg forstår det. Artikkelen heter «Sex som emosjonell selvskading» og er på 7 sider. Så det er bare å smre seg med litt tålmodighet så kommer den. Skal komme med info om hvordan man kan få tak i tidsskriftet etterhvert, da jeg er litt usikker selv. På nettet ser det ut som man må ha abonement på det. Skal være mulig å lese artikkelen på nettet og tror jeg. Vi får se.

Mye usammenhengende babbel i dag. Har vært en ekstremt lang uke, og jeg er bare totalt kjørt i hodet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Et svar blandt 1000 spørsmål

I dag kom det til meg, helt ut av det blå. Svaret på hvorfor jeg har søvnproblemer.

Da jeg var lita kranglet foreldrene mine ofte. Pappa var urimelig og voldelig til tider. Han var en tyrann ovenfor mamma. Jeg pleide å tvinge meg selv til å være våken så lenge som mulig sånn at jeg kunne høre når de begynte å krangle, og så stå opp og avbryte dem. For de prøvde alltid å late som ingenting når jeg kom inn i rommet. Hvis jeg kom inn tidlig nok, før pappa hadde gått over kanten. En gang kom jeg inn for sent. Jeg hadde sovnet og våknet av voldsome brak ute på stua. Jeg hoppet ut av senga og løp ut på stua. Der satt mamma i sofaen og prøvde å holde pappa fast mens han sto oppå stuebordet og hoppet på brillene hennes. Hun ser nesten ingenting uten briller, hun har -5 i styrke eller noe sånt. Det var flere ganger jeg våknet til lignende hendelser.

En gang våknet jeg av at pappa kom brølende og bannende hjem. Han hadde kuttet hovedpulsåren og var i ferd med å blø i hjel. Dette var hjemme hos besteforeldrene min. Her om den historien her.

Så er det rart at jeg har søvnproblemer når jeg i barndommen fryktet søvnen? Fryktet at pappa skulle gjøre noe mot mamma mens jeg sov og ikke kunne beskytte henne. Fryktet at pappa skulle gjøre noe mot seg selv, som jeg ikke kunne hindre. Noen ganger tok jeg bare ”rå-sjanser”, stikkprøver og sto opp for å gå på do eller be om noe å drikke. Fikk mye kjeft for at jeg var så umulig om kveldene.

Denne tanken kom til meg i en samtale. Fortalte historien først og så sa jeg ”ikke rart jeg har søvnproblemer”. Da de ordene falt ut av meg ble jeg svimmel. Der var det, svaret. Venninna mi sa at jeg ble stor i øynene og at hun nesten kunne se lyspæra over hodet mitt. Jeg ble svimmel og kvalm. Jeg hadde rota bort i noe som har ligge gjemt innerst inne i underbevisstheten min i nærmere 20 år. En bølge av minner kom over meg og tankene mine har bare fortsatt å vandre tilbake i tid. Jeg husker ting jeg bare har hatt en vag følelse av før. Jeg føler på nytt frykten og angsten jeg bar på som barn. Det er som om jeg er 5 år igjen og ligger og lytter etter hevede stemmer, en endring i stemmene deres som bare er mumling gjennom døren.
Alt dette kom ramlende ut av meg på en gåtur sammen med venninna mi. Herregud, det var sprøtt. Må ta dette opp med behandleren min på mandag! Skal snakke med noen av pleierne om det i morgen, ingen av de jeg liker ekstra godt er på jobb i kveld.

3 kommentarer

Filed under Psykisk Helse, Søvn, Uncategorized

«Kan du noen gode fise-stillinger da?»

Som mine faste lesere kanskje allerede har mistenkt så er jeg innlagt igjen. Jepp, 2, nesten 3 dager klarte jeg hjemme alene( Hvis jeg forsvinner fra bloggen i mer enn 1-2 dager, så har det skjedd noe). Var skikkelig alene og, ingen besøk eller noe. Endte opp med kutting igjen. Måtte ned til legevakta, og der var det full havock. Gråtende barn og jamrene voksne over alt. De tre første timene gikk greit, da klarte jeg å lese og slappe av. Men da jeg gikk inn i time 5 og enda ikke hadde fått kommet inn til lege med den blødende armen min, knakk jeg sammen på venterommet og måtte sette meg på gulvet i en krok hvor ingen kunne se meg, og strigråte. Helt kjørt.

Så var det suturering, 10 sting denne gang og litt liming. Fikk taxi-rekvisisjon og en inngangsbillett til akuttposten igjen. En uke etter at jeg ble skrevet ut derfra. Det var litt pinlig å komme tilbake etter så kort tid, men jeg stoler sånn på personalet her at det gikk egentlig ganske greit. Jeg er ikke unik, faktisk så kommer og går de fleste inn og ut dørene her ganske ofte. Venninna mi er fortsatt innlagt her, så det var godt å møte henne igjen, å ha noen å snakke med.
I dag hadde jeg en rar episode som pleierne kaller en dissosiativ opplevelse. Jess, jeg begynner å få mye jeg skal utredes for her nå.

Så tilbake til overskriften. Hva i helvette var det kanskje mange som tenkte, det gjorde jeg og. Her er historien:

Det er nemlig slik at man ikke får lov til å oppbevare medisiner selv på avdelingen. Ikke ibux, paracet eller noe slikt. Jeg hadde i dag kjøpt meg en pakke med imogas fordi jeg følte meg så oppblåst i magen og tenkte at det skadet ikke å prøve det. Så da jeg kom tilbake til avdelingen ble tingene mine ransaket for dødelige våpen og fandens oldemor. Da pleieren fant den lille pakken spurte hun ”er du plaget med gass?” Jeg rødmet øyeblikkelig, denne pleieren har jeg bare møtt en gang før og jeg synes hun er ganske rar. Synes man kan få ha en viss grad av privatliv selv om man er innlagt på psykiatrisk instutisjon! Jeg svarte «øøøøh, litt oppblåst i magen bare ” hvorpå hun sier » Ja, det er jo beste å bare fise å få det ut naturlig, man trenger ikke å ta tabeletter.” JESUS da kvinne! hadde jeg lyst til å rope til henne men ble bare enda flauere og mumlet ett eller annet til svar. Så kommer vi til toppen av kransekaka når hun ser meg i øynene og sier helt alvorlig ” Kan du noen gode fise-stillinger da?” Da var den samtalen over for min del. Jeg trodde jeg skulle sprekke jeg hadde lyst til å legge meg på gulvet å le i timesvis. Det er det mest absurde spørsmålet jeg har fått i mitt liv. Hun fulgte opp med å si at det var lettere og bedre å fise i enkelte stillinger og at jeg kunne prøve meg fram på badet. Klarte å holde meg (latteren altså) i ca. Et halvt minutt før jeg måtte unnskylde meg og gå på do for å le. Gikk ut og tok en røyk med venninna mi og hun knakk sammen når jeg gjenfortalte historien. Jeg må fortsatt smile når jeg ser henne for meg, dødsens alvorlig. Haha, det reddet dagen min. De gærne har det godt ☺

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Surfin again

And never stop
Go back to start
And never say
When i fall apart
And never stoop
To complain
About the pain

-Motorpsycho

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hjemme

Nå har jeg vært hjemme i nesten et døgn. Etter 3 uker på instutisjon, så har jeg klart meg usedvanlig bra. Ingen selvskading, ikke tanker om det engang. Har vært alene hele tiden, og den kvelende ensomhetsfølelsen har ikke kommet tilbake enda. Var på trening i en times tid i dag også.

I morgen er det praksis igjen, og jeg gleder meg faktisk. Ikke til å stå opp tidlig og Serouquel-knekken, men til å lære nye ting og denne uka skal jeg begynne å få mine egne brukere.

Det er en lettelse å ikke være på senteret lengre, kjenner virkelig godt nå hvor tungt det var for meg. Håper jeg holder meg i god form framover og klarer resten av høsten uten mer selvskading og innleggelse.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized