Behandling

Nå er jeg kommet i gang med EMDR terapien og tenkte jeg skulle forsøke å forklare dagens time.

I dag begynte vi med et relativt greit minne. Ikke et traume, det sparer vi til jeg har blitt bedre kjent med prosessen. Det handlet om en krangel jeg hadde med ei venninne en gang som var vanskelig for meg. Først fortalte jeg kort hva situasjonen gikk ut på og dannet meg et mentalt bilde av denne situasjonen. Så skulle jeg si hvor urolig jeg ble eller hvor vanskelig dette minnet var for meg på en skala fra 0-10. Jeg ble spurt om hva denne situasjonen fikk meg til å føle om meg selv. For å få hjelp til det ble jeg gitt en liste med negative følelser og valgte en. Så skulle jeg finne et motsetning til denne negative følelsen. Den negative følelsen jeg ga var ”Det er noe galt med meg.” og motsetningen var ”Jeg gjør så godt jeg kan.” Deretter skulle jeg si hvor sann denne motsetningen føltes på en skala fra 1-7.

Så begynner selve opplegget. Du velger selv om du vil ha øynene åpne eller igjen. Du blir bedt om å ta fram det mentale bildet av situasjonen og føle på den. Deretter tapper behandleren din deg på armene eller tar fingrene fram og tilbake. Når han slutter skal du trekke pusten og si hva du føler. Dette gjentaes mange ganger.

Prosessen fikk meg til å virkelig kjenne på alle følelsene igjen, og legg de til en viss grad mer bak meg. Jeg ble også mer klar over hvilke følelser jeg faktisk hadde rundt dette. Innse at det som har skjedd, har skjedd men det er over nå. Grunnen til at man fører fingeren fram og tilbake eller tapper på høyre og venstre hånd er i følge ekspertene for å koble sammen de to hjernehalvdelene. Såkalt bilateral stimulering. Dette skal vistnok koble sammen fornuften og følelsene.

Følte at det gikk greit i dag. Det var slitsomt å skulle holde fokus på en vond situasjon over såpass lang tid, så jeg er spent på hvordan det blir når vi skal begynne med traumene.

Reklame

Time to move on

Den O store medisinendringen skulle ha funnet sted i går. Men slik gikk det ikke. Ting tar tid når en fastlege, en psykolog og en psykiater skal finne ut hva som er best for meg, og utrolig nok vil de høre hva jeg synes også. Så den 11. februar blir det medisinmøte for å finne ut hva jeg skal bytte til. Høres ut som det kan bli snakk om totalbytte, men vi får se.

Ble skuffa over at det ikke ble noe av det denne uka, føler at jeg allerede har strukket meg lengre enn hva som burde vært nødvendig.

Var til psykolog i går også, det var en anneledes time enn noe jeg har vært med på før. Vi snakket om hvordan vi mennesker er satt sammen av forskjellige deler. Som for eksempel en sint tenåring eller et redd barn. Dette var de to eksemplene jeg ga. Gikk igjennom noen øvelser der jeg måtte tenke som disse delene, som jeg var en sint tenåring og et redd barn. Han stilte meg spørsmål om dem og deres forhold til hverandre og om de og jeg forsto at jeg var voksen. Hele opplegget er så anneledes enn noe jeg har vært med på før, aner ikke hva han forventer av meg, så ofte vet jeg ikke hva jeg skal svare. Blir sliten av disse timene, må tenke på måter jeg ikke har tenkt på før.

Han snakket om hvordan traumeminner er som tidskapsler. De vet ikke at du har blitt voksen, så dersom du har et traumeminne fra du var 9 år så vil du når du er «inne i minnet» tenke som en 9 åring, du vil ikke klare å resonere på en voksen måte. Trikset er å åpne disse tidskapslene og begynne å tenke rasjonelt. Bli kvitt frykten og angsten. Forstå at det er over, det er bare et minne. Time to move on…