Tv-serie geek

Jeg er en TV serie geek. Det finnes ikke noe mer fantastisk enn å sette seg ned i sofaen med en tv-serie og gi seg hen til et nytt univers. Bekymre seg for noe annet enn sitt eget liv og forsvinne i andre liv og historier. Derfor har jeg laget et lite innlegg om 8 av mine favorittserier. Hva de handler om og hvorfor jeg liker dem. Dette er ment som en anbefalning til alle som leser dette.

Dexter

Dexter

Basert på Dexter bøkene skrefet av Jeff Lindsay. Handler om en sosiopat av en seriemorder, som dreper andre mordere. Hans adop

tivfar var poitimann og lærte han hvordan han skulle drepe andre mordere uten å bli tatt.

Jeg liker det fordi du heier på «den slemme». Han beskriver sin trang til å drepe som «the dark passenger», noe jeg kan kjenne meg igjen i. Serien har humor, selv om den er dyster og til tider morbid. Man får utrolig sympati for denne fyren. Michael C. Hall er en genial skuespiller som tar Dexterkarakteren fra bøkene til et nytt nivå.

ps. anbefaler bøkerne på det varmeste!

Dr. Gregory Hou

House

Han er sarkastisk, anti-sosial, pillenarkoman, kynisk og stoler ikke på noen. Hans mantra er «everybody lies.» Alikevel er han en lege, diagnostiker, som slipper unna med sine uortodokse tester og behandlingsopplegg.

Jeg liker serien fordi jeg er forelsket i karakterene. Særlig House. De siste sesongene har vist utrolig mye om hvordan det er å være pillenarkoman og ikke kunne ha et ordentlig forhold til noen. Noe jeg kjenner meg igjen i. Selv om jeg er sikker på at han ville hatet meg, skulle jeg ønske han var behandleren min! Eventuelt kjæresten min. Særlig de to siste sesongene har hatt et sterkt fokus på psykologien hans, og han ender opp med å bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg satt med tårer i øynene første episode av sesong 6, fordi det var så nært. I ❤ House!

Six Feet Under

Six Feet Under

Handler om en familie som driver et begravelsesbyrå (funeral home). De er fantastisk dysfunksjonelle, og alle karakterene er utrolig sterke. En av de jeg forelsket meg i er bipolare Billy. Det er en dyster serie, som man kan tenke seg, men med mye humor. Gjennom 6 sesonger blir man virkelig godt kjent med dem. Michael C. Hall spiller her en prippen, homofil begravelsesagent, noe som i seg selv er verdt å se serien.

Jeg liker den fordi den bruker mye tid på karakterenes forståelse av døden, som de naturlig nok preges av. Man kam filosofere seg igjennom episodene, eller man kan bare ta den for det TV dramaet det er. Igjenkjennelses faktoren er stor i flere av karakterene for min del, Brenda, Claire og Billy spesielt.

Greys Anatomy

Greys Anatomy

Skikkelig sykehus drama med masse intriger og romantikk. Hva mer kan en jente ønske seg? Vakre skuespillere og som oftest er historiene godt skrevet og produsert. Kanskje en av de mest vellykkede sykehusseriene?

Jeg liker det fordi noen ganger vil jeg bare gi meg hen til en annen verden. Virkelighetsflukt. Før gråt jeg under hver episode fordi jeg syns det var så rørende. Jeg kjenner ennå den tristheten, og den er litt forløsende, fordi det er ikke min tristhet, men kun fiksjon. Jeg liker og har stor sympati for karakterene. Ofte er episodene ganske så spennende også, så man får pulsen opp. Siste episode som ble sendt i USA gav meg nesten hjerteinfarkt!

Nurse Jackie

Nurse Jackie

Sykepleier Jackie lever et dobbeltliv. Hun er tobarnsmor og lykkelig gift. Hun er respektert sykepleier som alltid handler utifra pasientens beste. Hun er også pillenarkoman, og har et forhold med en kollega som ikke vet at hun er gift eller har barn. Ah, the drama.

Jeg liker serien for den deilige humoren og ironien. Edie Falco som spiller Jackie gjør en fantastisk jobb og er troverdig som få. Flott at det endelig kommer en serie som glorifiserer det å være sykepleier! Dette er dama du vil møte når du kommer inn for pumping eller selvskading!

Heroes

Heroes

Tilfeldige mennesker oppdager at de er i besittelse av superkrefter, og skjebnen bringer dem sammen for å bekjempe fiender som er ute etter å kontrollere dem, og i enkelte tilfeller drepe dem.

Jeg liker serien fordi karakterene har en fantastisk dybde, og fordi den tilbyr fullstendig virkelighetsflukt.I bunn og grunn handler den om den evige kampen mellom det gode og det onde. Mytologien er fantastisk, og serien er regisert slik at skjermen stadig fylles av vakre bilder.

FringeFringe

Fringe

Serien er en blanding av X-files og Lost. Faktisk er det samme fyren som har laget Lost som lager Fringe. Den har den klassiske oppskriften; en vakker kvinnelig FBI agent snubler over mystiske saker, hun får hjelp av en gal professor og han kjekke sønn. Sammen er de the fringe division. I serien utforskes alle paranormale temaer. Paralelle univers, tankelesning, samtaler med de døde, teleportering og all slags annen weird shit som du kan tenke deg.

Jeg liker det fordi det er en fantastisk virkelighetsflukt. Humoren treffer meg midt i hjertet, og kommer som regel fra den gale, men utrolig sympatiske professoren Walter Bishop. Sympatiske karakterer, og masse mystikk.

True Blood

True Blood

Vampyrene finnes, og de har kommet ut av skapet. Etter at japanske forskere oppfant syntatisk blod, trenger de ikke lengre å leve i skyggene. Hovedpersonen er Sookie Stackhouse og serien er basert på Charlaine Harris bøker om henne. Sookie er telepat og servitør i Bon Temps, en liten by i sørstatene. Hun forelsker seg i en vampyr, og etter dette kommer farene som perler på en snor.

Jeg elsker serien fordi jeg elsker bøkene, fordi Alexander Skarsgård (som spiller vampyren Erick Northman(sønnen til Stellan Skarsgård)) er utrolig vakker, faktisk drømmemannen min!!!! Karakterene er flotte, selv om de til tider blir overspilt.

Serien er etter min mening ikke like bra som bøkene, men på sin måte er den også fantastisk. Romantikk, sex, fare, mystikk, blod, gørr og gode historier. Nok en fantastisk virkelighetsflukt. Alexander Skarsgår blir også med videre i drømmene mine.

Jeg liker også

• Twin Peaks
• The IT Crowd
• Weeds
• Californication
• Mythbusters
• United States of Tara
• Black Books ❤ ( denne burde jeg skrevet mer om da den er definitivt en av de beste)

Men jeg orker ikke å skrive mer akkurat nå, så jeg linker heller titlene til IMDB.

Reklame

Medisiner

Sliten nå. Lei av å hele tiden kjenne påminnelsene om sykdommen min på kroppen. Særlig siden jeg føler at jeg i utgangspunktet har det bra nå. Jeg er ikke deprimert bare en del flyktige tanker som gir meg depressive impulser innimellom, og det skal jeg vel klare.

Alikevel så blir jeg så sliten av å måtte se på klokke for å vite om jeg burde bli sulten å spise litt snart før kroppen streiker. Som regel har skjelvingene blitt til risting før jeg kommer på å spise. Dårlige vaner og rutiner. Jeg skjelver hele tiden og plages med å få utført ting som krever litt detaljstyring. Sånn som å få nøkkelen i låsen, skrive for hånd og andre små dagligdagse ting. Det er vanskelig å stå opp og hodet mitt føles som bomull de 4 første timene etter jeg klarer å dra meg ut av sengen.

En annen merkelig effekt jeg har fått etter jeg har begynt å bruke Orifiril og «høyere» doser av Efexor er at jeg ikke gråter. Før kunne jeg gråte hver dag. Gledestårer, når jeg så noe på TV som var trist (Greys Anatomy tok knekken på meg), når jeg ble frustrert og når jeg ble sint. Gråting har alltid føles forløsende for meg, og jeg synes det er godt å gråte i forhold til alternativet. Siden November i fjor har jeg grått 3 ganger. Alle disse tre gangene har vært den siste måneden. Det vil si at jeg gikk i over et halvt år uten noe som helst. For meg er det en bissarro-verden. Siden November har jeg hatt flere drømmer hvor jeg drømmer at jeg gråter og blir lettet over at jeg fortsatt er istand til å gråte. Har noen andre opplevd dette?

Vet  ikke hvilke av de medisinene jeg går på som gjør hva. Kanskje har noen av dere som leser erfaring? Jeg bruker Efexor, Orifiril, Seruquel, Truxal (og Zopiklone når jeg får lov av legen). Brukte Lamictal tidligere, men den hadde jeg ingen effekt av. Har brukt Zyprexa, den ga meg ingen metthetsfølelse, Remeron førte til at jeg la på meg 20 kilo, har prøvd et halvt apotek verdt av «lykkepiller» eller SSRI preparater uten å ha noen merkbar effekt av disse. Bruker Sobril i angstperioder, de gjør at jeg havner i «bomull-land» og er apatisk, ingen konkrete følelser eller tanker.

Det blir ny medisinvurdering på meg iløpet av høsten, så hvis noen har noen tips til meg, så send gjerne inn!

Jeg burde være takknemlig for at bivirkninger er det eneste jeg trenger å tenke på for tiden, og de er en liten pris å betale for å føle seg bedre. Og jeg ER takknemlig for det! Men noen ganger blir jeg bare lei og sliten av det. For all del, de er mye bedre enn depresjonen og angsten! Man kan ikke få i pose å sekk.