Å herregud…Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, eller hvilke ord jeg skal bruke. Først må jeg bare igjen presisere at jeg er fanatisk blodfan av Motorpsycho, med band logoen tattovert i nakken, liker alle platene (og eier dem) og har aldri vært på en dårlig konsert med dem. Timothy`s Monster har vært med meg gjennom mange vanskelige og gode perioder, derfor har jeg utrolig mye følelser knyttet til sangene. Jeg tør nesten ikke høre på plata lengre når jeg er syk, fordi den bringer fram så utrolig mange følelser. Så hvis du tror du snart skal få lese en objektiv anmeldelse av konserten, tar du feil. Den er svært subjektiv, men veldig ekte 🙂 Her er en link til Adresseavisens anmeldelse, og her er en link til Dagbladets anmeldelse. De er alle sammen enige med meg.
Konserten var FANTASTISK! Det er muligens den beste konserten jeg noensinne har vært på. Bedre enn både Neil Young og Radiohead på Roskilde 08. Bedre enn alle de andre 6-7 konsertene med Motorpsycho jeg har vært på. Bedre enn sex! Det er helt sinnsykt, hjernen min er blåst ut og ligger ute i Oslofjorden ett sted og dupper. Møtte noen kompiser og eksen min etter konserten, og vi måtte bare gi hverandre en klem og le, for det var så latterlig bra.
De rotet litt i begynnelsen, men det var egentlig bare sjarmerende og det vistes så utrolig godt at de var så fornøyde der de sto på scenen og koste seg. Håkon Gebhardt, Lars Lien, Helge Sten aka Deathprod gjorde besetningen komplett.
På siste sangen de spilte, Golden Core, bare rant og rant tårene mine helt til jeg begynte å hulke ukontrollert. Det var det vakreste øyeblikket i mitt liv. Det føltes som hvert eneste atom i kroppen min vibrerte i takt med musikken. Alle de følelsene som jeg forbinder med sangen kom som en tsunami og skylte over meg. En blanding av ekstrem melankoli, og ekstrem glede. Siden sangen avsluttet Øyafestivalen 2010 ble det sendt opp fyrverkeri og det hadde ikke spart på hverken krutt eller lys.
Alle sangene på Timothy`s Monster er så hjerteskjærende lett for meg å identifisere meg med at jeg sto med tårer i øynene store deler av konserten, og da Golden Core kom bare brast demningen. Jeg tror jeg havnet i en slags transe ett eller annet sted under Watersound og er ennå ikke helt ute av den, det er rett og slett helt ubeskrivelig hvor fantastisk konserten var.
Noen ganger er det bra å ha «litt for mye følelser», det å ikke ha sperrer for hvor engasjert man blir og å være veldig emosjonell, for da kjenner man de gode tingene så intenst godt også. Og i kveld, i 2 timer klarte Motorpsycho å gjøre meg så lykkelig som jeg har vært på ett år. Tusen takk gutter, dere er fantastiske og får aldri lov til å legge opp! Blir nesten nedtur å gå på konsert med dem etter dette, for dette kan de aldri toppe.
Tatooveringen min
p.s Motorpsycho har en sang som heter Nerve Tattoo, derfor står det Nerve under tattooen min, og derfor er det blogg navnet mitt 🙂 Så vet dere det.
p.p.s. er det bare jeg som synes Bent Sæther er skikkelig kjekk?
Timothy`s Monster
Finingene
Bildet er fra konserten i kveld
Nerve 