Tag Archives: incubus

Pardon me

Incubus – Pardon Me

Pardon me while I burst…

A decade ago,
I never thought I would be,
at twenty-three, on the verge of
spontaneous combustion. -Woe-is-me.-
But I guess that it comes
with the territory,
An ominous landscape of
never-ending calamity.
I need you to hear,
I need you to see
that I have had all I can take and
exploding seems like an imminent possibility
to me.

So pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Not two days ago,
I was having a look
in a book
and I saw a picture of a guy
fried up above his knee.
I said, «I can relate,»
cause lately I’ve been thinking of combustication
as a welcome vacation from
the burdens of
the planet Earth.
like gravity, hypocrisy,
and the perils of being free
but thinking so much differently.

Pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Never be the same, yeah…
Pardon me, while I burst into flames…
Pardon me, pardon me, pardon me.

So pardon me while I burst
into flames.
I’ve had enough of the world
and its people’s mindless games.
So pardon me while I burn
and rise above the flame.
Pardon me, pardon me…
I’ll never be the same!

Never be the same, yeahh!!

1 kommentar

Filed under Hverdag

Are you in?

Tror jeg skal begynne å kalle innleggene mine tittelen på den sangen jeg hører akkurat nå. Denne gang var det Are you in – Incubus

I dag har vært en vindunderlig slappe-av-dag, ihvertfall etter jeg kom hjem fra jobb. Var litt stress på slutten av dagen, så desto viktigere å slappe skikkelig av når man kommer hjem.

Klarte å få et «mini-hekseskudd» i ryggen da jeg kom hjem. Har isjas, noe som betyr at nervene i korsryggen min kommer i klem. Det betyr smerte i ryggen og nedover beina. Ble stående fast i noen minutter uten å klare å bevege meg. Da gjelder det å ta noen pusteøvelser og prøve å slappe av. Jo lengre man blir stående, jo mer anspent blir man. Ond sirkel som må brytes så fort som mulig. Tok 10 min før jeg klarte å gå å sette meg.

Så da rigga jeg meg til i sofaen. Har shoppa litt koseting til leiligheta i dag. Lilla pute, søte te-lysholdere, og duftoljebrenner. Tente masse lys og tok fram en bok. Etter ca 2 timer tok jeg sjansen på å ta en god dusj, og nå skriver jeg blogg. Kort om min dag der altså.

Kjenner på et blaff av følelser i dag. En ekkel bismak av det å leve. En uforklarig ekkel følelse i kroppen. Jeg vet hva denne følelsen heter, og jeg vet hvordan jeg «vanligvis» har taklet denne. Det er angsten og selvskadingsmonsteret som ligger og lurer under overflaten. Det er ingenting som har utløst det, tror jeg. Noen ganger får jeg det bare for meg at jeg vil kutte, uten tanke for konsekvenser, uten noen voldsom psykisk smerte. Det er bare et blaff. Hadde det vært psykisk smerte bak blaffet ville det vært vanskeligere å holde seg unna, men nå går det ganske greit.

6.oktober var sist jeg var på sykehuset (4.okt var sist pga kutting). Måtte faktisk gå tilbake i bloggen for å finne datoen. Har bevist latt være å telle dager. Det var da jeg hadde min første intox på 3 år. Hadde to intoxer i 2007, men har holdt meg unna det siden da. 6.oktober var en del av ei helvettesuke hvor jeg fikk sydd over 100 sting på en uke og tok intox. Det var min «rock-bottom», jeg var en orkan av selvdestruktivitet. En del av meg gjorde alt for å klare praksisen, mens en annen del gjorde alt for å ødelegge.

Det er over en måned siden nå, men jeg føler ikke at det er noen bragd. Jeg bare ble bedre uten å legge merke til det selv nesten. Akkurat som stormen gikk tom for vind, jeg hadde rast fra meg, og det var ikke mer krutt i meg. Føler ikke at jeg fortjener noen ros for at det er gått såpass lang tid siden sist, det har bare på et eller annet merkelig vis vært lettere å gjøre de rette tingene.

1 kommentar

Filed under Hverdag

Warning

Warning – Incubus

Bat your eyes girl, be otherworldly.
Count your blessings. Seduce a stranger.
What’s so wrong with being happy?
Kudos to those who see through sickness. (yeah)
Over and over and over and over and ooh…

She woke in the morning.
She knew that her life had passed her by
And she called out a warning:
«Don’t ever let life pass you by!»

I suggest we learn to love
ourselves before it’s made illegal.
When will we learn? (When will we learn?)
When will we change? (When will we change?)
Just in time to see it all come down.
Those left standing will make millions
writing books on the way it should have been.

When she woke in the morning,
she knew that her life had passed her by
And she called out a warning (warning):
«Don’t ever let life pass you by!»

Floating in this cosmic jacuzzi,
we are like frogs oblivious
to the water starting to boil.
No one flinches. We all float face down.

She woke in the morning.
She knew that her life had passed her by
And she called out a warning,
«Don’t ever let life pass you by…
pass you by…

«

Mitt budskap

Mitt budskap

2 kommentarer

Filed under Hverdag