Nå har jeg vært hjemme i nesten et døgn. Etter 3 uker på instutisjon, så har jeg klart meg usedvanlig bra. Ingen selvskading, ikke tanker om det engang. Har vært alene hele tiden, og den kvelende ensomhetsfølelsen har ikke kommet tilbake enda. Var på trening i en times tid i dag også.
I morgen er det praksis igjen, og jeg gleder meg faktisk. Ikke til å stå opp tidlig og Serouquel-knekken, men til å lære nye ting og denne uka skal jeg begynne å få mine egne brukere.
Det er en lettelse å ikke være på senteret lengre, kjenner virkelig godt nå hvor tungt det var for meg. Håper jeg holder meg i god form framover og klarer resten av høsten uten mer selvskading og innleggelse.