Første dag

Første dag i ny «jobb» i dag. Det gikk veldig greit og jeg ser fram til å fortsette å jobbe der. Det som er kjipt er at jeg ikke får lønn. Jeg får jo AAP, men jeg får ikke noe ekstra fordi jeg jobber. Jeg kunne like gjerne sittet hjemme (som jeg jo har gjort de siste månedene) og alikevel fått like mye penger. Men, men, langsiktige mål og alt det der. Synes bare det er litt ironiskt at de jeg jobber med (brukerne) får mer penger enn meg. Det går seg vel til, men litt bittert er det.

Folka er veldig hyggelige og arbeidsoppgavene forholdsvis greie. Jobben går stortsett ut på å sørge for at folk har det bra og gjør det de skal. Alt var egentlig bra bortsett fra at en fyr presterte å si «også er du jo gravid også!»… Jeg er ikke det 😦

Reklame

Jobb del 2

Fikk jobben. Hurra for det 🙂 Begynner i morgentidlig kl 08.00, så det blir en hard overgang, men jeg skal vel klare det. Er vveldig glad for at jeg fikk jobben, men alikevel har jeg vært i utrolig dårlig form i dag. Har følt meg nedtrykt og deprimert hele dagen. Vet ikke hvorfor. Er ikke noe alvorlig så langt, håper det går over etterhvert.

Jobb og diskriminering

Før du leser innlegget mitt, les denne artikkelen.

Så saken er at denne jenta fikk sparken fordi hun sto fram og fortalte om sine psykiske problemer. Det er derfor jeg er anonym. Jeg er sosionom og er redd for at framtidige arbeidsgivere og brukere skal google meg og finne denne bloggen. Men det irriterer meg at det skal være sånn. Hadde jeg skrevet en blogg om livet med diabetes hadde det vært noe annet, men fordi det handler om psykiske lidelser må man passe seg. Ja, det er personlig, men jeg skulle likevel ønske at jeg kunne være helt åpen om hvem jeg er. En av grunnene til det er at jeg liker best å lese blogger der folk er åpne og ikke anonyme. Men, som jeg har sagt før: Hvis du er interessert i å bli kjent med meg, så er det ikke en umulighet. Mail: nerveblogger@gmail.com

Så over til noe helt annet.

I dag har vært en fin dag. Sola har varmet byen og jeg har sittet på utekafè, spist mat, lest bok og snakket med en kompis. Fikk også feriepenger i dag, noe som er bra fordi jeg endelig har fått betalt noen regninger som har gnagd på samvittigheten min. Greia er bare at jeg er utrooooolig dårlig med penger. Jeg blir rusa av å ha mye penger, og jeg har liten kontroll på forbruket mitt. Det er vist ganske vanlig hos bipolare. Så i dag har jeg kjøpt meg Black Books DVD boks og en tegneseriebok. Det er ikke så ille, men jeg burde helst ikke ha kjøpt noen av delene når den framtidige økonomise situasjonen min er så usikker, og jeg sparer til sydentur. Men gjort er gjort. Black Books er fantastisk, har sett nesten hele 1 sesong nå og ledd meg skakk. Det anbefales på det varmeste, Dylan Moran er et geni og jeg elsker han! ❤

I morgen skal jeg til behandleren min for første gang siden April. Mye har skjedd siden da, så jeg har en del å snakke om. Var hos fastlegen min i dag og hun anbefalte nok en medisinvurdering. Hun mener at jeg ikke har god nok effekt av Orifirilen i forhold til hva jeg burde og eventuelle konsekvenser av bivirkninger (som er økt risiko for infertilitet). Jeg er enig med henne og har lyst til å prøve meg på Lithium. Føler at jeg har gått rundt den grøten i flere år nå, og jeg er klar for å prøve det selv om det blir å kreve mye oppfølging. Slik jeg forstår det er doseringen litt tricky å få til riktig så man må inn å ta blodprøver ofte. Så må man passe på å drikke mye vann fordi det er farlig å bli dehydrert (har noe med nyrene å gjøre såvidt jeg har forstått), også er det en farlig medisin i forhold til overdose. Jeg har jo tatt 3 intoxer de 4 siste årene, så jeg har ikke så mye tillitt i banken på det området, men jeg er villig til å godta ukesdosetter levert fra hjemmesykepleien eller noe lignende. Så er det jo den evige kampen om søvn og hvilke medisiner jeg skal ta for det. Vil jo ikke at jeg skal bli totalt narkoman heller.

Så, vi får se hva morgendagen bringer. Det blir neppe noe konkret og hvis det blir medisinbytte blir det sikkert ikke før etter ferien, men en plass må man starte. Har et lite håp om at høsten kan bli bra. Forhåpentligvis får jeg meg en 50% jobb og 50% trygd sånn at jeg får fast inntekt. Det blir å hjelpe mye på humøret, gjøre noe meningsfult og få brukt den kunnskapen jeg har lært de siste 3 årene. «Idle hands are the devils play things».

Sommer

Da var det hele over. I dag var det avsluttningssermoni på skolen. Så da var det å presse på seg bunaden. Hadde bestemt meg for at den skulle på, så jeg sloss som faen, men det gikk til slutt. Mulig jeg brista et ribbein i prosessen, men man må lide for skjønnheten 🙂

Så var det taler, musikalske innlslag, taler, wienerbrød, kaffe, fotografering, avskjeder og lykkehilsninger. En fin avslutning egentlig. Har ikke så mange venner i klassen, men noen bekjente. Fikk sagt hade til alle, og lærerne hadde fine taler. En av lærerne ga meg en god klem og sa at hun var så glad for å se meg på avsluttninga, hun har fulgt meg ganske mye og vet om problemene jeg har hatt. Så det var koselig.

Solen har skinnt som bare juling, og det ble tilslutt uutholdelig å gå i bunad, men jeg holdt ut helt til i 17.00 tiden.

Det tristeste med hele dagen var å si hade til A og S som jeg har hengt masse med det siste året. Kommer til å savne dem helt utrolig mye. Men det går da alltids busser, tog og fly. Det er ikke farvel, det er på gjennsyn. Det er i hvertfall det man sier, og jeg skal gjøre mitt beste for at det også blir tilfellet! Så en stor ZMAZK til dere to, vet dere leser ❤

Så da har jeg offisielt ingenting å gjøre framover. Skal begynne den store jobbjakten til uka. Har en del steder jeg kunne tenkt meg å jobbe, så jeg skal gå rundt med søknader og vise ansiktet mitt. Må bare farge håret mitt blondt igjen først. Tror ingen vil ansette en sosionom med lilla hår :p

Har ingen planer for sommeren bortsett fra å henge med familien, så det er litt kjedelig. Men, men, man kan ikke få alt her i verden. I helga skal jeg tilbake til bygda hvor jeg bodde i tenårene og være sammen med lillebroren min, stefaren min, og hans familie. Tror det blir koselig.

Håper derer har det fint der ute!

Tilbake i jobb

I dag har jeg min første dag tilbake i jobb etter å ha vært sykemeldt siden slutten av Juli. Er i aktiv sykemelding, så jeg kommer og går når jeg vil, og jeg har ikke så mye ansvar. Skal ha det slik denne helgen og om 2 uker, for så å begynne i vanlig jobb. Har bare en 20% stilling, men når jeg er friskmeldt pleier jeg å ta på meg såpass mye ekstravakter at det er mer en 50% stilling.

Sitter på jobben nå og tar en kaffe pause. Føles deilig å være tilbake. Jobben har vært en stor del av livet mitt, og har på en måte vært en del av puslespillet som har manglet. Føles trygt å være tilbake, ikke skremmende, men beroligende. Alt går bra til slutt 🙂

Trøtt

Herregud. Jeg våkna for en halvtime siden. Da hadde jeg sovet «middagshvil» siden kl. 16.30. Sov som en stein og drømte masse rare greier om Greys Anatomy og verdens undergang…Er fullstendig forvirra i hodet. Har spist kveldsmat nå og tatt sovemedisin i håp om at jeg skal klare å sovne igjen så jeg komme meg på praksis i morgen.

Hadde en fin dag i praksisen i dag, bortsett fra at jeg var utrolig trøtt hele dagen. Var på besøk på en verna bedrift for å hilse på en bruker. Mens vi var der var det en dame som hadde downs syndrom som begynte å stor-grine, skikkelig hulking. Det ble litt drama rundt det og det viste seg til slutt at oppstyret skyldtes at de var fri for kokkosbolle i kantina…

Ellers lite å melde i dag siden jeg har sovet bort halve dagen 😦

Tilbakefall

Det er noe alle vet. Uforutsette eller kjente trusler kommer inn i livet ditt og skaper en sving på den rake veien forran deg. Det som du i går tok som en selvfølge, er i morgen en enorm utfordring. I dag kom en sånn ting. Det var ikke noe uforutsett, men en kjent trussel. I dag tapte jeg nok et slag mot selvskadingen.

Det har kommet sigende mot meg sakte, men sikkert de siste dagene, selv om jeg ikke føler meg deprimert. Jeg føler ingen bunnløs sorg inni meg. Ingen stor psykisk smerte som sprenger seg gjennom bevistheten min. Bare tomhet, fullstendig tomhet og ensomhet. Ingenting har utløst dette. Men jeg vet bedre, vet at det ligger ting under overflaten, ting jeg ikke vil tenke på, ikke vil reagere på, har nektet å reagere på i ukesvis. Nå kjenner jeg det. De følelsene som vanligvis kommer før selvskadingen, kommer etter denne gangen. Følelsene og tankene som underbevist har ligget i meg i ukesvis. Enkelte ting som har skjedd i livet mitt i de siste ukene og månedene har jeg låst inne i et hvelv og lukket døren. Nektet å reagere på de, nektet å føle de. Jeg vil fortsatt ikke tenke eller føle disse tingene, så jeg prøver å dytte igjen døren nok engang. Orker ikke å skrive om de engang, kanskje senere.

Sendte melding til jobb og sa jeg ikke kommer i morgen. Jeg vet ikke om det var en god beslutning eller ikke. Noe inni meg sier at jeg trenger å hvile, mens en annen del vil bare fortsette. Trettheten har kommet nå som det er gjort, den som har sviktet meg så mange ganger, nå er den her, 6 timer for sen. Sove nå. Det er nok tid til anger, skam og konsekvenser i morgen. Akkurat nå vil jeg bare sove.

Ny muligheter?

Ny dag, nye muligheter.
Tredje dag tilbake på jobb og ting går greit. Jeg får gjort det jeg skal gjøre og har blitt tildelt nye ansvarsområder. Blandt annet har jeg begynt å skrive rutiner rundt det psykososiale miljøet og har blitt assistent for hun som er tillitsvalgt. Så jeg har alltid mye å gjøre og dagene går fort. Beboerne har sine problemer, og konflikter de trenger hjelp med. Saksdokumenter må skrives og oppdateres og så får jeg tid til litt miljøarbeid også. I dag skal jeg dekorere et av de nye kontorene våre, men ble heftet på internettrommet der det var litt krangling, så nå er jeg vakt der og kan bruke jobbtiden min til å surfe på internett 🙂

Positivitet

Nå fikk jeg lyst til å skrive et positivt innlegg, så det blir kanskje litt random. Lurer på om jeg heretter skal begynne alle mine bloggposter med èn bra ting som har skjedd iløpet av dagen.

Dagens bra ting var at de hadde noen flotte kjoler til 69,90 på H&M som er utrolig fine og deilige å ha på. Jeg kjøpe en rød av disse og planlegger å kjøpe en i hver farge fordi de er så digg! Så prøvde jeg også å vokse leggene og armhulene mine selv med varmvoks for første gang i dag, noe som gikk overraskende br. Fikk det til uten å søle noe særlig og ikke no vondt 🙂

Hadde en bra dag på jobb og gikk sammen med noen av favoritt kollegene mine <3. Det resulterte i at jeg fikk lov å leke sykepleier å måle blodtrykk, og blodsukker på hele gjengen. Alle var friske å raske. Selv hadde jeg en hvilepuls på 101! Ble mye fnising og tull fordi jeg hadde en av mine skjeldne tidligvakter og droppa å sove i natt. Jeg blir så pratsom og full av rastløs energi så jeg prata sikkert hull i hodet på kollegene mine. Vi fikk ikke gjort så mye fornuftig, men vi var hvertfall der og ingen rutiner ble oversett.

I dag er det bare to dager til lønning og for første gang i mitt liv har jeg fortsatt penger fra forrige lønn på kontoen, ikke lån penger, betalt tilbake over 2000kr i gjeld. Riktignok har jeg masse regninger til neste måned, men det føles godt å være på vei ut av en veldig dårlig sirkel økonomisk. Bipolare har en tendens til å være shopoholics som kjøper seg lykkelige og kjøper masse rare ting på impuls. Jeg tok feks en tatoo (min første, men definitivt ikke min siste) og brukte 3000 kr hos frisøren på impuls, men fortsatt kom jeg ut på pluss sida. Stolt av meg selv 😀

Planer for neste måned:
-Øya festivalen med tilhørende Motorpsychokonsert!!!!
-Jobbe masse.
-Ta opp eksamen.
-Finne meg en plass å bo.
-Holde den økonomiske skuta mi på rett kjøl.
-Fortsette den gode trenden med å ikke skade meg selv!
-Forhåpentligvis får jeg starte skolen og gå ut i praksis!
-Storstipendet på 16-17 000 som sikrer meg videre økonomisk vekst. Oh joy!

Sånn, nå følte jeg meg mye bedre og ser litt mer positivt på ting. Jeg er jo bare ei jente jeg og, jeg er ikke sykdom og selv om den dominerer livet mitt i perioder så ler jeg og smiler masse! Og i dag har vært en sånn dag, i dag er jeg glad 🙂

Tilslutt en liten bilderunde av klær og stash jeg har sinnsykt lyst til å ruinere meg selv på 🙂 Fantastisk nettbutikk som heter pinupgirclothing.com. Har lyst på ALT de har der 🙂

Denne har jeg syyyykt lyst på!!!

tampongeske

På jobb

Da var jeg tilbake på jobb etter 3 ukers ferie, og sant skal sies at det er litt godt. De tre siste ukene har jeg ikke gjort noe fornuftig, bare tilbrakt tid sammen med familien og slappet av. De siste 5 dagene har jeg vært hjemme og ikke hatt noe å gjøre, og for meg er det noe av det værste. Så jeg er glad for å være tilbake hos mine kjære kolleger.

Jeg må også tilstå at jeg hadde det vanskelig i går kveld. Ensomheten tok overhånd og det var ingen å ringe. Tok meg en lang gåtur, men det hjalp heller ikke. Da jeg kom hjem satt jeg lenge i sofaen og bare stirret ut i lufta og plutselig oppdaget jeg at jeg satt og trigget meg selv til selvskading. Deppresiv musikk, leste gjennom gamle triste dikt og tekster, så på bilder som bringer fram vonde minner. Så satt jeg plutselig der da, med barberbladet i hånden og stirret intenst på armene mine. Jeg sa til meg selv «det er sommer, du vil ikke gå rundt å være nødt til å skjule dette på jobb. De siste sårene har nettopp grodd, du vil ikke dette, du er ikke så syk, dette er bare tull og tvangstanker.»

Og det hjalp, jeg styrte unna!! Det er ikke ofte jeg klarer å hindre impulsen når den først kommer, vanligvis sveiper den bare over meg uten at jeg rekker å reflektere. Det er en så bitter-søt følelse, en avhengighet. Men denne gangen klarte jeg å tenke et skritt lengre, jeg klarte å tenke konsekvens! Jeg kastet fra meg barberbladet, tok medisiner og gikk å la meg for å høre på lydbok. Lydbøker er geniale, de gir meg ikke mulighet til å tenke meg bort i kaoset mitt.

Selvfølgelig forsov jeg meg til jobb i dag, første dag tilbake etter ferien og jeg kommer en time for sent. Jeg skulle begynne kl. 14.30 og våkna ikke før de ringte etter meg kl 14.45. Det er pinlig, men det gikk greit 🙂 Jeg er fornøyd med dagen.