Forlenget ferie

I dag skulle jeg egentlig reist hjem til Trondheim, men flere ting slo meg:
1. Jeg har ikke en dritt å gjøre når jeg kommer hjem, så jeg blir antagelig sittende inne å bli deprimert
2. Jeg har ingen penger fordi NAV har bestemt seg for å fucke opp livet mitt (mer om det senere)

Så jeg forlenga billetten min og blir i Finnmark i litt over 2 uker til. Har det veldig fint og koselig her oppe, så jeg så ingen grunn til å dra hjem igjen. I tillegg får jeg sannsynligvis bli med på valpefødsel også, hurra 🙂

NAV har klart å lure meg til å tro at jeg skulle få en fornuftig inntekt når jeg gikk over på AAP. Ikke noe voldsomt, men ihvertfall sånn at jeg kom til å overlevere. Der ble jeg skuffa. Får såvidt dekt husleia mi. Sitter igjen med 400kr ekstra etter den er betalt. Så nå må jeg søke om sosialstønad i tillegg. Må si jeg ble deprimert av det, jævla NAV, jævla pengestyr! Orker ikke å deale med det, har stressa nok med å få iorden det med AAP…Huff…

Orker ikke skrive så mye for tiden. Generelt frustrert i dag

Reklame

Tilbake til livet

I morgen begynner skolen igjen, og det blir en pangstart. Forelesning hele dagen fra 8-16 hele uka bortsett fra fredag. Vi skal ha forberedelsesseminar til praksisperioden, samt et kurs som stressmestring. Det siste gleder jeg meg til, og håper det blir nyttig. Sykemeldingen min går også ut neste helg, så da er det tilbake til jobben også.

Uka etter det igjen begynner jeg i praksis i NAV. Vet ennå ikke helt hva mine arbeidsoppgaver blir, men slik jeg har forstått det skal jeg jobbe som saksbehandler og ha egne klienter. Har litt ambivalente forventninger til hele greia. For det første er det jo NAV, og jeg har jo mine fordommer om de folka som jobber der og systemet. Samtidig tror jeg det kommer til å bli lærerikt og spennende å gjøre noe nytt i noen måneder. Skal ha praksis der 4 dager i uken helt fram til 10. desember.

Jeg blir alltid syk i ferier, og det føles godt at ferietiden er over og at livet på en måte starter på nytt igjen. Sannsynligvis vil jeg føle meg mindre ensom når jeg har praksis og jobb å forholde meg til, og kanskje klarer jeg da å holde depresjonen unna. Man kan jo håpe.

Det kommer til å bli litt av en omveltning i livet mitt, i forhold til hvordan det har vært det siste året. Jeg har nesten ikke vært på skolen, vært mye på deltidsjobben min, vært syk og sovna seint og stått opp seint. Nå skal jeg ut i «den virkelige verden» å være yrkesaktiv. Er utrolig nervøs for om jeg klarer det eller ikke. Vet at kunnskapene er der, og at jeg kommer til å gjøre meg bra i sosionomrollen. Må bare venne meg til det.

Forhåpentligvis klarer jeg det kjempefint og kommer inn i en god døgnrytme. Jeg har lyst til å klare det og lære nye ting. Fikk ny motivasjon, sånn skolemessig, etter at jeg fikk B på eksamen. Bare praksis og bacheloroppgave igjen, så er jeg ferdig utdanna 🙂

Nå skal jeg stikke ned på min favorittkafè og lese Sandman, løse kryssord og etterhvert møte en venninne.