Tanker

Ligger i sengen og får ikke sove. Flere uker siden det har vært så ille som i kveld. Prøver å være så stille som mulig, deler nemlig rom med pappa.

Tankene er så mange og begynner å drive til alt for velkjente baner. Gruser meg selv i mentale debatter, ripper opp i gamle sår, plager og piner meg selv. Noen ganger blir det bare sånn og jeg klarer ikke stoppe meg selv. Tar fram alt jeg angrer på, alle gale valg, og ser på dem på nytt. Ser på alt jeg skjemmes over, alt som gjør vondt å tenke på. I tillegg driver tankene mine stadig over til landesorgen i landet vårt.

Det som har skjedd i Oslo og på Utøya har gitt meg en personlig sorg. Jeg har selv vært svært aktiv i ungdomspolitikk og studentpolitikk, jeg var riktignok litt mer venstrevridd enn AUF. Jeg vet utrolig godt hva det betyr å være ung og engasjert i politikken, hvordan miljøet er. Og det er et fantastisk miljø! Selv satt jeg i ungdommens kommunestyre fra jeg var 16 til 18-19, tror jeg. Det var utrolig givende og lærerikt, så jeg tok på meg styreverv i kommunens ungdommsklubb. I tillegg til dette engasjerte jeg meg i Amnesty. I dag fikk jeg vite at en gutt fra denne kommunen er savnet på Utøya. Sannsynligvis er han borte. Han satt/sitter i det samme kommunestyret som jeg gjorde, gikk på klubben og har hørt meg i paneldebatt under skolevalgene. Jeg kjente han ikke, han ble en del av det politiske miljøet etter meg. Kompisen hans var også på Utøya, men kom hjem. Han kjente jeg, han var broren til bestevenninna mi. Kan ikke fatte hva de må ha gått gjennom på fredag.

Jeg sørger for denne gutten fra hjemkommunen min som ikke kom hjem. Sørger for de som ble igjen på øya. Ungdomspolitikk er etter min mening noe av det flotteste vi har i dette landet. Hvordan noen kan ønske å frata samfunnet og ungdommene det er et mysterium for meg. Er på ferie nå og får ikke markert dette på noen måte, men når jeg kommer hjem skal jeg legge ned noen blomster.

Reklame

Oslo og Utøya

I dag har vært en spesiell dag for alle nordmenn, det er jeg sikker på. Selv har jeg sittet med gråten i halsen og vondt i magen forran TV skjermen siden klokken 4 i dag. I firetiden fikk bestemor en telefon og fløy som et uvær ned i kjelleren for å skru på TV en. Hun ropte «Det har vært en stor eksplosjon i Oslo». Jeg gikk ned og satt meg i trappa for å se, regna med det var en gasseksplosjon eller noe, men sånn var det ikke. Etterhvert begynte jeg å innse alvoret i situasjonen og satte meg nede i kjellerstua for å få med meg detaljene. Bildene var grusomme å se på. Jeg så gater jeg har gått i hundrevis av ganger, skadde mennesker, mennesker i sjokk, total panikk. Da meldingene begynte å komme inn fra Utøya vrengte det seg virkelig i magen min. Alle ungdommene som var fanget på øya med en våpendesperado etter dem. Jeg så for meg panikken de måtte oppleve, hvordan de i panikk heiv av seg klærne og la på svøm for å slippe unna. Rundt 600 ungdommer som kjempet for livet sitt.

Det er så uvirkelig at jeg har nesten ikke ord. Terrorisme handler om frykt, og det å spre frykt. Da jeg så bildene på TVen, flippet gjennom alle kanalene, NRK, TV2, BBC, Fox, CNN og alle sendte de samme grusomme bildene kjente jeg en enorm frykt inni meg. Det skjer ikke lengre i USA, England, Irland, Palestina, Spania. Bombene og våpendesperadoene er her også. Følelsen gikk over til angst. Jeg kunne like gjerne vært på ferie i Oslo, da jeg var yngre hadde jeg alltid lyst til å dra til Utøya. Det kunne like gjerne vært meg. Det kunne like gjerne vært folk jeg kjenner. Gikk på facebook og forsikret meg om at folkene jeg kjente i Oslo var i orden. Men frykten ble ikke borte. Selv om det ikke skjedde med meg skjedde det med noen. Det skjedde med mange. I vårt lille land er vi alle berørt av dette. Tenk om det skjer igjen, tenk om det skjer når jeg skal ut å fly om 2 uker. Tenk om det skjer i morgen når onkelen min og søskenbarnet mitt skal ut å fly.

Jeg holdt på å spinne ut av kontroll av frykt helt til jeg innså at det er det som er målet til denne personen/disse personene som står bak dette. Han/de vil at jeg skal bli paralysert og redd. Han/de vil skade alle i Norge, vil ødelegge oss med frykt. Vi har blitt utsatt for et psykisk angrep i tillegg til det fysiske. Vi må holde hodet kaldt, ikke hoppe til konklusjoner. Vår statsminister Jens Stoltenberg hadde en flott tale syntes jeg.

«Ingen skal bombe oss til taushet. Ingen skal skyte oss til taushet.»

«Vårt svar på vold er MER DEMOKRATI»

Jeg har aldri hatt så mye over for Jens, men i dag lyktes han i å betrygge meg litt.

Til slutt vil jeg gi min kondolanse til alle som har mistet noen i dag. Det er urettferdig og meningsløst. Hele Norge sørger med dere.

Hello Oslo

Heisann godtfolk. Nå er jeg trygt installert hos Onkel i Askim. Har hatt skikkelig bloggeabstinens, tror det må være første gang jeg har notert ned stikkord for hva som har skjedd sånn at jeg skal få til å fortelle det på bloggen. Haha, artig med hobbyer.

Jeg kan fortelle at bussturen gikk sånn halvveis greit. Hadde ikke sovet natten før, ble utålmodig og gikk ned på busstasjonen 2 og en halv time før bussen gikk. Det var noe unødvendig da bussen ikke «åpnet» før 20 min før avgang. Idèen var at jeg skulle slite meg såpass ut at jeg kom til å slokne med en gang jeg kom på bussen. Det skjedde ikke. Det som skjedde ble at jeg ble helt usannsynlig kvalm, og måtte gå på do i bussen å brekke meg. Det var helt for jævlig, vurderte å be sjåføren om å stoppe sånn at jeg fikk gå av og dra hjem igjen. Helt krise. Antagelig var bare kroppen min utmattet etter lite/ingen og dårlig søvn de siste dagene, så etter en og en halv time klarte jeg å sovne, som en stein. Våkna litt innimellom og jeg så alltid en Statoil stasjon og en rundkjøring. Nok om bussturen, den var slitsom.

Så kom jeg til Oslo og fant toget til Asker hvor Onkel henta meg i sin nye røde, fantastiske, Think EL-bil. Da vi satte oss inn sa jeg

THINK

at jeg syntes det var stas å sitte i EL bil og at jeg aldri hadde gjort det før. Da ga han nøklene til meg og insiterte (tross alle mine motsetninger) på at jeg skulle kjøre. Han ville nemlig spise opp isen sin. Jeg fikk litt hetta, liker ikke å kjøre andres biler når de

sitter på, blir så nervøs. I tillegg viste jeg ikke veien, og det var automatgir…Men jeg klarte det kjempefint, og det var morro å kjøre den knøttlille bilen. Den lager nesten ingen lyd og sklir bortover veien. Så nå ønsker jeg meg sånn bil jeg også 🙂

Ellers har det gått i god mat og avslappede samtaler her hos Onkel. Selv om jeg ikke kjenner de så god, og var litt nervøs for å bo hos de går det veldig greit. De vet ingenting om sykdommen min, og hvertfall ikke noe om selvskadinga, så jeg må gå med pulsvarmere eller langarmer, noe som klør og er varmt. *forbanna unødvendig av meg*. Men snakka litt med Tante i dag og fortalte henne om det, og hun var veldig forståelsesfull, hun vet jo om pappa og at han er syk og sånt, så hun hadde sine anelser. Så sa hun at hun hadde sett arrene min i fjor da jeg var på besøk hos de. Det er OK, men jeg vil fortsatt sjule de her. De har to barn, ei jente på 10 og en gutt på snart 16.

utvider

I dag var jeg å registrerte meg og fikk frivilligarmbånd, pluss masse merch-stash. Blandt annet ei dritkul veske. Skal legge ved bilde. Så Var jeg innom Bodymap og kjøpte utvider på 4mm for 5mm nekter å gå inn. Tenkte jeg skulle jukse og hoppe fra 3-5mm men det gikk ikke. 4 mm skled rett inn, no problem.

Øya vesken

Så har det vær grillings i dag. Været har vært fint, men det er lovet regn til i morgen og i overimorgen som er ganske kjipt siden jeg skal være vakt og utendørs i 13 timer…hurra….

Blir litt sånn av og på med blogginga denne uken, men skal få lagt til innlegg når jeg kan 🙂 Kan mede at jeg har det BRA og gleder meg stort til hele uka. Lenge siden jeg har gledet meg til neste dag 🙂 Håper dere også har det like fint.

Så nok om meg, hvordan har DU det?

No rest for the wicked

Orker ikke å prøve å sove i natt siden jeg MÅ opp kl. 09.00 for å ta bussen til Oslo. Så da pusler jeg puslespill, hører på lydbok, pakker, og rydder litt sporadisk. Misforstå meg rett jeg har ennå ikke begynt å pakke til Osloturen. Jeg hater å pakke, og utsetter det til siste minutt, noe som alltid medfører at jeg bare pakker ubrukelige ting og ender opp med å kjøpe meg nye ting, som jeg kan bruke, dit jeg drar. Siden jeg ikke planlegger noe særlig heller hva jeg skal ha med er som regel de klærne jeg VIL ha med skitne, noe som også er tilfellet i dag. Heldigvis skal jeg bo hos familie, så jeg satser på å få låne vaskemaskin.

Dagen i dag har gått med på kafè. Satt noen timer alene og løste kryssord. Etterhvert kom et vennepar av meg og de kjøpte gulerotkake og kaffe til meg. Snille venner 🙂 De har forståelse for at jeg er fattiglus som burde ha fått ukelønn. Jeg prøver å gi tilbake de få dagene jeg har penger og med å generelt være spandabel med ting jeg kan være spandabel med. Gaver, øl og lignende. Det er en grei deal. I dag fikk jenta i forholdet et par øredobber jeg har laget, hun ble veldig fornøyd, noe som fikk meg til å smile.

Katten er nå plassert hos sin nye «tante» som skal passe han mens jeg er på Øya. Vi lekte litt med laserpenn og koste oss før vi dro hjemmefra. Han så ut til å finne seg til rette mens jeg var der, gikk rundt å snuste på alt mulig og andre typiske katte-ting. Når jeg flytter skal han få ett stort klatrestativ av meg, jeg gleder meg allerede til å se han frese rundt i det.

Har jeg forresten nevnt at som gal kattekvinne elsker jeg lolcats!? Tilbrakte en times tid der i går. Det er sjelden jeg ler høyt når jeg er alene, men lolcats does the trick.