Mine damer og herrer:
I dag er det 1 måned siden jeg skadet meg selv, en måned siden jeg drakk meg full sist og en måned siden jeg ble innlagt sist. Jeg har klart 1 måned med selvkontroll og beinard disiplin. Det «værste» jeg har gjort har vært å bite negler, og kaste tomme tampongesker i veggen i sinne. Det er faen meg ikke værst når man har havnet i den onde sirkelen med selvskading for n`te gang.
Det har ikke vært lett. Noen dager har jeg måttet medisinere meg bort fra. Tatt så mange piller jeg tør å ta og lagt meg under dyna. Andre dager har jeg så vidt stått opp. Enkelte dager har det vært så utrolig nære på at jeg har kjøpt meg barberblader og begynt på igjen. Det har på ingen måte vært enkelt, det har kanskje vært en av de dårligste månedene mine på lenge, fordi jeg har holdt meg unna alkohol og selvskading. Noe som betyr at jeg stort sett har måttet face de demonene som har dukket opp, og de har det vært mange av. Dag nr 31 er ikke nødvendigvis lettere enn dag nr 1 eller 2, og jeg må passe meg utrolig for trigging. Det gjelder musikk, filmer, tv-serier, internett osv. Skulle søke på self-injury awareness for å finne et bilde å legge ved bloggsaken, men måtte bare droppe hele greia. Det finnes så mange groteske bilder som popper opp, og det hadde jeg ikke styrke til akkurat i dag. Men jeg har klart 1 måned, og det er noe å være stolt av.
Ga opp hele dette motivasjonsarmbåndet mitt. Ble så mye mas med perler og slikt. Men skal heller legge ved bilde av et stjerneklistremerke. Stjerne i boka for meg hurra 🙂
En måned
Nerve 